God morgen kjære lesere!❤️
Jeg sitter her med tekopp og tastatur og føler meg litt stiv og støl. Mer støl en vanlig. Det ble noen skritt i går. Det gjorde i grunn godt.

Jeg er skikkelig sliten. Hadde egentlig ikke tekt å gnåle mer om det, men siden det er det det siste innlegget til Monica handler om, ja at hun er sliten da, så er det naturlig at også dette innlegget tar opp temaet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Samtalen med fastlegen i går fikk meg til å innse at jeg (og noen andre) har hatt litt store forventninger til meg. At livet mitt nok må gå i litt roligere tempo en god stund til. I kveld kommer Datteren. Jeg hadde tenkt å få gjort så mye her til hun kom. Dere vet rydde og vaske hele huset, fikse hagen, pynte med friske blomster, bake kaker og ha alt på stell. Jeg har ikke rukket halvparten jeg hadde tenkt denne uka, og det stresset meg i går. Så mye at jeg tenkte å avlyse turen med Svoger for å få unna mest mulig her hjemme.
Samtalen med fastlegen fikk meg til å innse at det er ok at jeg ikke rekker alt. At det er greit å gjøre ting i langt roligere tempo, og også å prioritere det som gjør meg godt. Jeg er glad jeg dro til Oslo i går og ikke stresset rundt her hjemme. Jeg tror Datteren møter en mer opplagt mamma i dag på det viset.
Så skal jeg nok få unna en del her i dag. Ha fokuset på det jeg får gjort og ikke på alt jeg burde ha gjort.

Fastlegen sa noe annet klokt i går.
Han sa at det hadde vært rart hvis jeg så like frisk og rask ut to måneder etter ektemannen min sin død. At hvis jeg hadde kommet smilende inn og gitt uttrykk for at jeg ikke hadde en bekymring i verden. Da hadde han lurt på hvordan ekteskapet hadde vært. Det at han så at jeg var sliten (men ikke takras) var som forventet.
Det ga meg noe å tenke på. Kanskje det å klistre på seg smilet og si at alt går greit på en måte gjør at jeg skjuler hvor mye tapet av GGG har gått inn på meg. Hvor mye han betød for meg.
Det ønsker jeg jo ikke.

Det er greit å se sliten ut. Det er greit å fremdeles ha et litt lavere tempo.  Jeg må sette ned forventningene til meg selv. Ta en dag av gangen. Både de dagene hvor tristheten tar overhånd og de dagene hvor latteren sitter løst.
La meg selv få lov til å bearbeide sorgen i mitt tempo en god stund til.
Jeg er på rett vei, jeg må bare gi meg selv tid. Det finnes ikke noe hurtigspor for sorg.

I mange år har jeg snakket om at jeg skulle tatt en tur til Ekebergparken, og i dag ble det endelig noe av. Bakgrunnen var at det var den månedlige aktiviteten med Svoger. GGG og jeg ga han jo en aktivitet med oss i måneden i julegave, og selv om GGG ikke kan være med ser jeg ingen grunn til at ikke Svoger og jeg kan finne på ting sammen.
Det ble ikke noe av den planlagte øyhoppinga i Oslofjorden i juni, av forståelige grunner. Vi hadde ikke planlagt noe aktivitet i juli, da Svoger egentlig skulle vært på rundtur i Europa i hele juli. Men nå som det er august var det på tide å ta opp igjen aktivitetene. Og i dag var altså ture kommet til Ekebergparken. (Smart som jeg er har jeg jo lagt opp til ting jeg har hatt lyst til å oppleve.) ‘

Jeg tok buss inn til Oslo på formiddagen. Gikk litt i byen og titta litt før jeg tok trikken opp til Ekebergparken (Sjømannsskolen)  hvor jeg hadde avtalt å møte Svoger når han var ferdig på jobb.
Været var kanskje ikke det beste. Det var lett yr og tunge skyer. Jeg hadde selvsagt verken paraply eller regnjakke. Det var opphold på Hønefoss og ikke spådd regn i Oslo heller da jeg sjekket yr.no på morgenen.
Jeg krymper ikke i regnvær og lett yr går greit. Svoger hadde både vanntett jakke og paraply, så hadde det bøtta ned hadde jeg takket ja til å dele paraplyen med han.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ekebergparken svarte til forventningene. Jeg kommer gjerne igjen når høstfargene er på sitt sterkeste. Tror det kan bli noen virkelig fine bilder i det rette lyset og med løv i alle høstens farger.  Dette må da være et eldorado for foto-frelste folk.

Fikk opp pulsen litt og. Det er liksom ikke flatt i Ekbergparken. Å gå og skravle samtidig har aldri vært helt min øvelse, men i dag prøvde jeg meg på det og.  Skritt på skrittelleren ble det og i dag. Totalt over 7 km hadde jeg da jeg sjekket på slutten av dagen.  Det er jeg godt fornøyd med.

Det var godt å treffe Svoger igjen. Godt å snakke med han. Han er en fin fyr, og dødsfallet til broren har naturlig gått inn på han. Det er tre år mellom dem. Det er klart man gjør seg noen tanker om egen dødelighet.

Litt rart å være på Ekeberg igjen og.  Da jeg var ung og studerte arbeidet jeg på S-laget på Ekeberg. Det lå på Simensbråten, lenger inn ved Ekebergsletta. I Vårveien hvis jeg ikke husker feil. Nå var vi ikke på den kanten av Ekeberg i dag, men jeg husker jo skråningen oppover, selv om jeg tok buss og ikke trikk den gang i 88/89.
Det begynner å bli noen år siden.

Regnet tiltok litt i styrke, og etter en god runde tok vi turen til Jomfrubråten på Bekkelaget og trikken ned til Jerbanetorget. Der gikk vi på Østbanehallen og drakk kaffe-latte og spiste kanelboller. Må jo kose oss litt og på disse treffene våre.

Det har vært en fin dag. Et positivt legebesøk, en Oslo-tur og litt skravling med Svoger. Utrolig hva denne kjerringa rekker i løpet av en dag. Kjenner det i rygg og bein nå, så jeg tror jeg kommer til å sove godt til natta.

(Kunne delt flere bilder fra dagen, og ikke minst parken, men blogg.no er ikke samarbeidsvillige på opplasting av bilder i kveld, som sikkert flere enn jeg har opplevd)

Du ser jo ikke ut som noe takras, sa legen i dag. Jeg sa jeg var sliten. Den faste kontrollen handlet vel mest om sorg i dag. Sorg, og at jeg kanskje var litt vel optimistisk da jeg trodde at det verste burde vært over nå. Eller om ikke over da, så at jeg skulle være mindre sliten og ha mer overskudd i hverdagen. Han syntes jeg så ok ut, forholdene tatt i betraktning. Godt å høre at jeg kjerring 59 som føler seg langt eldre i det minste ikke ser ut som noe takras. Og nok et bevis på at jeg har riktig lege.

Blodsukker og blodtrykk var ok, og siden jeg bedyret at jeg spiste greit var ikke vektnedgangen alarmerende heller. Egentlig tror jeg han hadde forventet å se flere tegn på slitasje på kroppen enn det jeg har, ut fra hvordan jeg sa jeg følte meg.  Og den vektnedgangen har jeg overhode ikke vondt av.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var greit å få konstantert at jeg ikke var i ferd med å kjøre meg selv i grøfta. At med å ta noen grep nå, ikke minst bremse egne forventninger og gi meg lov til å ta en dag av gangen og prioritere egne behov høyere opp på lista en god stund til, så ville jeg nok unngå den berømte veggen. Jeg følte meg faktisk mer optimistisk og litt mindre sliten etter legebesøket. Ja så bra følte jeg meg at jeg fullførte dagens program og ikke meldte avbud som jeg først hadde tenkt.

Jeg kommer ikke over det drapet på nattevakta på Kampen. For hver gang jeg hører om saken er det nye opplysninger som bare gjør meg mer og mer opprørt og forbannet.  Jeg var i utgangspunktet opprørt nok over at ei nattevakt ble drept mens hun var alene på vakt. To på vakt hadde kanskje avverget drapet.

Så ble det kjent at drapet var politisk motivert. At drapsofferet var muslim, og at drapsmannen var høyre-ekstrem med rasistiske ideer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det neste som ble kjent var at han var i PST sitt søkelys.  Jeg hisset meg opp over at det ikke hjalp at PST hadde han under oppsyn når han likevel begikk drap.  Og nei, jeg synes det ikke er en formidlende omstendighet at de har så mange de skal holde et øye med at de ikke kan holde så nøye øye med alle. Enten er man en sikkerhetstjeneste eller så er man det ikke.

Jeg hadde dog en viss forståelse for at PST ikke tok kontakt med drapsmannens arbeidsgiver. Han hadde ikke noe særlig på rullebladet. Han hadde ikke gjort noe galt – ennå. PST kan ikke gå og fortelle alt de vet til alle berørte. Det ligger i tjenestens natur at de holder en lav profil og jobber i det skjulte.

Når det så i dag blir kjent at det var institusjonen der drapsmannen bodde som varslet politiet og PST om hans høyre-radikale tankegods, ja da kjenner jeg hvor oppgitt og sint jeg blir på nytt. Institusjonen var godt kjent med drapsmannens holdninger. De var såpass høyre-radikale at de valgte å varsle politiet og PST. Da må det være litt mer enn en ungdom som er litt stor i kjeften.

Drapsofferet har og fortalt andre at hun var bekymret når hun gikk på jobb på grunn av opplevelser med  nettopp gjerningsmannen, og at hun hadde varslet arbeidsgiver om det. Det hadde tydeligvis ingen virkning. I helgen befant hun seg alene på nattevakt for å ivareta nettopp beboeren hun fryktet. Det kostet henne livet. Da holder det liksom ikke at ledelsen av selskapet uttaler at de føler med de pårørende. Medfølelse og beklagelser bringer ikke den døde tilbake. Hun døde fordi de var mer opptatt av kostnadseffektiv drift enn av de ansattes sikkerhet. Kalkulert risiko, er det ikke det det heter?

Så senere i går, lenge etter at jeg begynte å tenke på dette innlegget blir det kjent at konstituert bydelsdirektør i bydel Bjerke er sønnen til en av eierne av Gemt AS. Altså at konstituert bydelsdirektør i den bydelen som kjøpte barnevernstjenester for drapsmannen er sønnen til han som eier halve firmaet de kjøper barnevernstjenester av.
Litt usikker på reglene for habilitet her, og om det er greit å kjøpe tjenester av pappa når man sitter som bydelsdirektør.
Jeg forsøker å tenke på hvordan dette ville være i en kommune som driftes etter formannskapsmodellen. Er det som om rådmann kjøper kommunale tjenester av pappas firma. Høres ikke helt bra ut.

Byrådet har engasjert KPMG for ekstern gjennomgang. KPMG skal granske bydelens oppfølging av drapssiktede og kontakten med barnevernsselskapet Gemt, som etterforskes for mulige brudd på arbeidsmiljøloven.  Jeg kan fortelle dere konklusjonen på den gjennomgangen. Bydelen har gjort alt rett i oppfølgingen av drapssiktede og det er ikke noe kritikkverdig med kontakten med barnevernsrøslapet. Konsulentselskap som KPMG er ikke en ekstern og upartisk instans.De er hyret inn, kjøpt og betalt av kommunen. Jeg har lest mange slike gjennomgangen. De konkluderer svært sjelden med kritikkverdige forhold hos oppdragsgiver.  Er mer spent på politiets granskning opp mot brudd på arbeidsmiljøloven.

At drapsmannen, jeg kan kalle han det for han har erkjent de faktiske forhold, nemlig at han har drept Tamina med flere knivstikk, ikke erkjenner straffskyld selv om han erkjenner drapet orker jeg ikke bruke for mye tankevirksomhet på nå. Jeg bare erkjenner at det altså finnes mennesker som mener at det er helt innafor å drepe andre mennesker hvis de på en eller annen irriterer deg med sitt blotte nærvær.  Farlig tankegang.

Som sagt denne saken opprører meg mer og mer for hver gang jeg hører om den.

God morgen venner!❤️
Slapp av, ingen grunn til bekymring på grunn av den noe dramatiske overskriften. Den kommer av at det er Monica som er på plassen over meg på topplista. Hun er god til å lage overskrifter som gir klikk.

Joda. Hun hadde sikkert en svart dag da hun fikk greie på at faren hennes var syk, jeg mener ikke å harselere med det. Samtidig, når hun skriver Gårsdagen ble en mørk dag og går inni rekken over de verste dagene i livet, tenker jeg at den lista over de verste dagene i Monicas liv må være lang. Monica har opplevd relativt mye tøft i sitt unge liv.
Jeg tenker og at hun er en stayer. Tøff dame. Hun kommer gjennom dette og.
Det betyr ikke at jeg ikke føler med henne.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Den neste tanken som slår meg er Hva er den verste dagen i mitt liv? Gudene skal vite at jeg har en liste av dårlige dager å ta av jeg og. Dagen da GGG døde, da Tiril, datteren min døde, da Anders, sønnen min ble født død…. Begravelsesdagene…. Jeg har som sagt noen relativt triste dager å velge i.  Livet er ikke for pyser.

Som regel er det vel ikke enkeltdager som står frem som de verste. Den dagen noe skjer, som når GGG døde var ille, men kanskje var dagen etter nesten verre. Dødsdagen er man nesten nummen av sjokk. I dagene som kommer etterpå går realitetene langsomt opp for en. De er ikke noe lettere de. Kanskje tvert i mot.

Jeg har skrevet om det før.
At mye har gått på autopilot. At det har vært så mye å ordne at det kanskje først er nå som jeg skal begynne å stable den nye hverdagen min på beina, begynne å fungere igjen, at jeg har tid til å kjenne på sorgen og hvor sliten jeg er.
I går ga det seg uttrykk i at jeg brølte i telefonen til noen.

Jeg angret den litt tydelige talen etterpå. Jeg liker ikke å bli overtydelig for folk jeg bryr meg om.
Samtidig. Vedkommende hadde over tid strukket strikken min litt vel langt, så litt tydelig tale var på sin plass.

Den lille eksplosjonen fikk meg og til å innse at min prioritet nummer en nå må være å ta vare på meg selv.
Jeg har på mange måter forsont meg med at GGG er borte for bestandig. Nå må jeg ta meg tid til å kjenne på følelsene, bearbeide sorgen. Være litt egoist. Gjøre ting som gjør meg godt.

Jeg har skrevet om det før. At jeg føler på andres forventninger og krav til hva jeg skal bruke tiden min på. Den lille tydelige talen i går var et resultat av slike krav og forventninger.
Jeg er klar over at det er jeg som må sette de grensene for hva folk kan forvente og kreve. Det er bare det at når energinivået ikke er på topp er det ofte lettere å si ja og gjøre det som forventes av en enn å si nei og måtte bruke krefter på å forklare hvorfor man ikke orker.

Jeg tenkte at når juli ble brukt på å bearbeide, fikse og ordne alt et dødsfall fører med seg, så skulle jeg være klar til å starte den nye hverdagen, det nye livet når vi startet på august.  De siste dagene har fått meg til å forstå at jeg trenger mer tid enn en hektisk julimåned til å stable meg på beina. Den tiden er det jeg som må rydde rom for at er der.

Jeg er klar over at Monica har kommet med et nytt innlegg siden jeg startet på å skrive dette. Jeg har luftet hunder, vært hos legen og spist frokost siden jeg startet på innlegget litt før klokka 7.

Hvis noen lurte på hvordan jeg feiret dagen min i går, så ser dere svaret her. Jeg var publikum på valgdebatt. Noen vil sikkert mene at det er litt sært, men det var tross alt ikke snakk om noe jubileum. Jeg ble 59 år. Sølvbryllupsdagen min tilbragte jeg på valgvake, det er kanskje litt mer sært.

For meg er politikk hobby. Jeg koser meg virkelig på slike arrangement. Så for meg var det en fin måte å markere dagen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Debatten skulle dreie seg om næringspolitikk, men handlet 80% om Ringeriksbanen.  Uten den er det kroken på døra for hele Ringerikssamfunnet høres det ut som når du hører på Næringsforeningen, NHO og ikke minst Banevokterne. Snakk om pessimistisk gjeng uten tro på at distriktet vårt står stødig på egne ben. Jeg forstår faktisk ikke denne lengten etter å bli en forstad til Oslo. Jeg har mer fremtidstro for regionen enn den gjengen der.

Anne fra Rødt Ringerike var den eneste i panelet som var i mot Ringeriksbanen i den planlagte, men ikke finansierte, traseen. Hun som er relativt ny i politikken fikk kjørt seg i møte med garvede stortingspolitikere som Trond Helleland, Masud Gharahkhani og Katty Lie. Likevel tror jeg hun hadde vel så mye troverdighet når hun sa at hun ikke trodde banen kom til å bli bygd på mange, mange år enn de som lovet at hvis bare deres parti kom i regjering, ja da kom nok banen til å komme fortere enn svint.

Eller Masud Gharahkhani fra Arbeiderpartiet tidfestes ikke noen byggestart. Han er for klok til det.

Hellelands garantier som gikk på at Erna nok en gang hadde vært på Sundvollen og lovet bane virket ikke som betrygget publikum. Hun har jo stått der og gomlet kake og kommet med fagre løfter to ganger før. Var det ikke i 2024 denne banen skulle stå ferdig? Fremdeles er ikke første spadetak tatt.

Trond Helleland sa faktisk noe lurt jeg tror for få bet seg merke i. At de pengene som Solberg-regjeringa hadde satt av til Ringeriksbanen, jeg tror det var en milliard det var snakk om, var blitt brukt til andre ting etter at Russland invaderte Ukraina. Det virket som at han hadde forståelse for det, og ikke klandret regjeringen akkurat på det punktet.

Jeg skulle ønske flere hadde merket seg det utsagnet. Det kan jo tenkes at det er andre ting regjeringen finner viktigere for Norge enn at Hønefoss-folk skal komme seg 30 minutter raskere til Oslo.

Joda. Det ble snakket om mer enn Ringeriksbanen og E16. De to tingene henger tett sammen for de fleste her.
Det var en bolk om Billerud Viken. Et såkalt grønt industri-prosjekt som er blitt stoppet av Direktoratet, noe folk her oppe heller ikke er så veldig fornøyd med. Anne var for å syte sammen med de andre om Billerud Viken. Vi kan jo ikke melde oss helt ut av fellesskapet heller.

Til slutt ble det åpnet for spørsmål fra publikum. Steinar, en av seniorene i Rødt, var ikke uventet rask oppe med labben. Spørsmålet hans var godt, selv om jeg ikke tror stortingskandidatene skjønte hva han snakket om.
Faktisk satt Yngste Sønn og jeg her hjemme og snakket om saken her om dagen. Yngste Sønn hadde kommet over en artikkel ett eller annet sted som engasjerte han. Jeg lærte noe den kvelden Yngste Sønn og jeg satt og leste oss opp. Så jeg klarte å følge tankerekka og resonnementet til Steinar.

Saken er den at Tyrifjorden har Norges aller største forekomst av evighetskjemikaliene Pfas. At man er anbefalt å ikke spise for mye fisk fra Randselva og Tyrifjorden. Dette er et stoff dom blir værende i fjorden. Det brukes ikke ned. .ulig at det blir begravd under ny bunn etter dom årene går, men dry bil sørover forsvinne. Faktisk skremmende. Ikke minst fordi Tyrifjorden er drikkevannskilde til flere kommuner.

Etter debatten på USN dro de fleste andre i Rødt videre på debatt i regi av Den Palestinsk Norske Forening og Palestinakommiteen. Jeg derimot dro hjem gor å spise pølser, is og brus med guttene. Det var jo tross alt bursdag.

Det er Mestro06 som er på plassen over meg på topplista i dag. Det betyr jo at det er tid for poesi, så tekoppen og tastaturet er klart. Så får vi se hvor innlegget til Mestro06 fører disse kjerringtankene i dag.

Det er en ny dag, starter Mestro06 sitt innlegg, og det har han jo rett i. Klokka har ikke blitt 8 ennå, så dagen er relativt ny.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg smiler, og står imot hvert forsøk på å bli undertrykket/alvorlig plaget av mye bekymringer, og sorg. Når jeg leser slike setninger er tanken som detter ned i kjerring-hode at her skal man være positiv og blid til krampa tar en, koste hva det koste vil.
Jeg vil ikke være vanskelig, og være fengslet i en deprimerende kulde. Jeg har vært gjennom mye for å kunne slappe av, og vokse i min ekte personlighet. Hører liksom ikke så positiv ut i mine ører. Tror mer det er et ønske om en positiv innstilling enn reell positivitet.

Jeg vil se en lysere framtid, som skinner like sterkt som sollyset. Jeg vil trampe videre. Tramper man når man smiler og ser lyst på livet? Når jeg tramper i bakken er det ikke akkurat tegn på harmoni og positivitet. Trampe gjør man mer i sinne, frustrasjon og kanskje i trass? Ingen tramper vel mer enn trassige småunger?
Jeg tror Mestro06 kan trampe og trasse litt. Det er tegn på løsrivelse. Løsrivelse er det første steg på selvstendighet. Jeg tror, eller å ha lest en del av Mestro06 sine innlegg, at han har en lengsel og et behov for å stå støtt i seg selv.
Hvem har ikke det?

Jeg vil slett ikke gråte eller klage. Mulig Mestro06 ikke ønsker å fremstå som klagende, men likevel er det det han gjør for meg. Om han gråter skal jeg ikke uttale meg om, men klage eller gi uttrykk for misnøye det gjør han helt klart. Misnøye med hvordan han selv takler forhold i livet, selv om han ikke alltid ser at det er hans ansvar å ta tak i eget liv.

Jeg har vært gjennom mye, og gjort mye, som har gitt meg innvendige mestring følelser, forsvarer han seg. Det er bra. Da er han forhåpentligvis på vei til å vokse som menneske, bli tryggere på seg selv.
2025 er verre enn 2024, og da er det bare å slappe av, og la solen skinne inn gleden for livet.  
Jeg er litt usikker på om han er ironisk her, for setningen fremstår som ironisk eller motstridende. Jeg kan være enig i at 2025 er verre enn 2024, også for min del. Men det gir liksom ikke at solen skinner gleden inn i livet. Heller tvert i mot.

Det er egentlig vanskelig å være et forbilde. Å være et forbilde er ikke vanskelig, med mindre du er opptatt av å være et forbilde. Mine forbilder er forbilder ut fra de personene de er. Hadde de strebet etter å være et forbilde, strebet etter å være noe annet enn det de er hadde de ikke vært mine forbilder. Jeg liker og ser opp til ærlige mennesker som byr på seg selv, hele selvet. Med feil og svakheter.

Hva kan man egentlig oppnå uten trening og prøvelser? I grunn et interessant spørsmål. Motgang gjør som kjent sterk. Jeg tror ingen har godt av å surfe gjennom livet helt uten å møte motstand. Jeg har sett noen slike krasj-lande når de plutselig møter en liten hump på livsveien.

Du har et speil, som du studerer deg selv i, men å ransake seg selv er noe helt annet. Jeg er usikker på hvor mye selvransakelse an bør drive med. Ikke slik at en ikke skal ha et kritisk blikk på egen væremåte, men jeg tror mange ransaker seg selv litt vel mye. Ransaker seg selv for å finne flest mulig feil og mangler.

Livet er ikke dans på roser.  Nei, livet er sannelig ikke en dans på roser. Men hvem har sagt at det bør være det? Det gjelder å glede seg over de fine stundene, de gode dagene – og forstå at de er ekstra viktige å ta vare på fordi det alltid vil komme dager som ikke er like lystige.

Hva er det, som er så provoserende vanskelig? Jeg får aldri helt tak i hva Mestro06 sliter så med. Men jeg tror det handler om løsrivelse. Det å tørre å gi slipp på den kontrollen noen har over han. Trampe i gulvet og si nok er nok og ta styring over eget liv.
Så har jeg levd lenge nok til å vite at det ikke alltid er like lett.

Vi lever, for å overleve i livet. Hvis målet med livet er å overleve er man vel på feil spor. Vi lever vel for å leve, ikke bare for å overleve?

Jeg har gjort mye.

Jeg har strevd mye.

Jeg har vært gjennom mye. 

Jeg kan krysse ut alle de tre punktene. De som har fulgt bloggen min en stund vet det. Men likevel har jeg fremdeles som mål å leve. Ikke bare å overleve.

Fremdeles spent på neste kapittel. Fremdeles med tro på at livet har mye positivt på lur også for meg. 2026 må da bli bedre enn 2025? Hvis ikke har jeg et håp for 2027…

Her sitter jeg ed tekopp og tastatur og forbanner at jeg ikke husket å ta bilde av middagen min i går. Marinert svinefilet og stekte poteter med grønnsaker. Det er Katrine Stenhjem som er over meg på topplista.
Men så er det ikke mat Katrine skriver om i sitt siste innlegg. Det er mote.  Jeg blir så glad at jeg nesten tar noen dansetrinn.
Het til jeg kommer på at denne kjerringa har enda mindre greie på mote enn hun har på mat.

Ønskelista skriver Katrine at hun viser oss. Tilfeldigvis er alle tingene på den ønskelista hos det firmaet hun får prosenter av salget på. Snakk om flaks.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har ingen slike sponsoravtaler, dessverre, Men er det noen som har lyst til å inngå avtaler med velvoksen kjerring på 59 for å reklamere for mote er det bare å ta kontakt.
Kjerring 59 år. Det går noen tanker gjennom hodet mitt. Nå kan jeg ikke lenger skrive at jeg er 58 år. Fra og med i dag må jeg plusse på ett år på alderen min. Ikke det at det muligens er den helt store forskjellen på å være 58 og 59, men gleden ved å bli ett år eldre slik man hadde når man gikk fra 4 til 5 år eller fra 17 til 18 er borte. 59 år. Neste år er jeg 60.

Men la meg ikke grave meg ned i dette med alder. Alder er kun et tall.  Jeg er jo frisk og rask og ingen som ser meg ville tippe på at jeg er en dag under 60. Uføretrygdet enke med en kropp full av skavanker – og nå altså 59 år.
Jeg føler ikke akkurat for å innta cat-walken og bruke kroppen min som reklameplakat.

Ønskeliste kan jeg jo ha for det.  Datteren maste om det da jeg snakket med henne sist.
Jeg ransaket hode da, og gjør det samme nå. Men kommer ikke på noe jeg ønsker meg av ting ungene lett kan fikse.
Jeg har ikke titta så mye i klesbutikkene at jeg har sett klær jeg har lyst på. Dessuten er klesskapet relativt fullt. Jeg er mer i å kvitte meg med ting modus enn å fylle opp Drømmehuset med enda mer ting.

Eller jeg vet hva jeg ønsker meg. En 3-roms leilighet med terrasse eller veranda. Den skal ha lave felleskostnader. Mange av de som legges ut for salg nå har jo felleskostnader på både 10 og 15.000. De skal være av litt størrelse. I det minste over 60 kvm. Det bygges mange bøttekott-leiligheter for tiden. De skal ha trappefri adkomst eller heis. Og en ting til. Den skal ikke ha vaskemaskinen på kjøkkenet. Jeg ser flere og flere leiligheter med den løsningen. Og nei, ikke felles vaskelkjeller heller. Vaskemaskinen skal jeg ha på badet, eller helst eget vaskerom.
Ja, og så skal prisen være slik at jeg kan bytte hus med leilighet og være gjeldfri,

Det plinger i mobilen. En sms. En bursdagshilsen tenker jeg og smiler litt for meg selv.
Det var det ikke. Det var fra Helse Norge. De minner om en legetime senere denne uka…..
Det er ikke fritt. Jeg føler alderen tynger i dag……

Mulig dere begynner å bli lei av bilder fra Hundremeterskogen, men her kommer nok et bilde derfra. Det er tatt på morgenturen i dag. En skog endrer jo utseende gjennom året. Den ser ikke lik ut i februar som i august. Ikke lik i mai som i oktober. Derfor blir det noen bilder av denne skogen i ny og ne.

Etter morgenturen bar det etter hvert ut til Høvdingen, og der har mesteparten av formiddagen blitt tilbragt. Det er litt Høvdingen trenger hjelp til, vi må jo ha tid til en kaffekopp og en prat og jeg plukket et lite spann med nyper. Har tenkt å lage nypesuppe. Det er både enkelt, godt og et barndomsminne. Tipper det er sunt og. Nyper er svært rike på vitamin C, med opptil 840 mg per 100 g spiselig del, og inneholder i tillegg viktige næringsstoffer som mineraler (jern, kalium, kalsium, magnesium), karotenoider (A-vitamin), flavonoider og folsyre.

Nypesuppa får vente til i morgen.  Jeg svingte en tur nedom kirkegården før jeg dro hjem.  Tok noen telefoner, sendte noen mail, laget middag – og når jeg fikk spist den flatet jeg ut på sofaen en god time.

Har våknet til live etter hvert. Tok et lite raid i hagen med litt sprøytemiddel under terrasse og tram før jeg satt meg godt til rette i gyngestolen med boka til Mimir Kristjansson.  Fikk lest ut den så jeg kan gi den videre til noen andre som ønsker å lese den.

Ikke noe rødvin i dag, men jeg hadde et bilde av boka i arkivet så jeg fotograferte ikke boka på nytt i dag.

Etter at boka va lest ruslet jeg på ny en tur i Hundremeterskogen med hundene før dagen avsluttes slik den startet, med tekopp og tastatur.

Jeg liker i grunn ideen om demokratiske valg. Du vet hver enkelt av oss får utdelt en stemme, og så er det det partiet som får flest stemmer som får i oppdrag å danne regjering. Koalisjoner og hestehandelen i ettertid er jeg ikke fult så begeistret for.  Noen selger i blant både sjela og politikken sin for en statsrådspost eller en varaordførerstilling. Men vi lar det temaet ligge i dag. Kommer sikkert tilbake til det etter valget. Ser ikke for meg at det blir en en-parti-regjeting etter valget, samme hva Jonas drømmer om. Det er greit at han har hentet hjem guden Jens, men jeg tror ikke han klarer å utrette mirakler.

Men det var ikke Jonas og Jens jeg hadde i tankene, selv om det ikke er ubetydelige summer LO spytter i valgkampen på rød-grønn side.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Uavhengig av hvem som legger pengene på bordet, om det er LO eller Borgerlig valgseier, så burde det ikke være slik at det er det partiet som har de største sponsorinntektene som vinner valget.

Hvem LO er og hva de står for vet de fleste. Deres oppgave er å ivareta arbeidstakeres interesser. Når de sponser partier hvor deres medlemmer har mulighet til å få en stortingsplass er det litt mer stuerent for meg enn når utenlandske interesser sponser de borgerlige partiene.

Da det ble kjent at en med store økonomiske interesser i Russland støttet partiet FOR (Frihet og rettferdighetspartiet) ble det av forståelige grunner rabalder. Når rikinger som har utvandra til Sveits gir anonyme pengegaver for å påvirke valget i et land de har forlatt fordi de ikke ønsker å være med å bidra til fellesskapet er det ikke greit for meg, selv om mange finner det helt naturligog kommer trekkende med at LO støtter AP, SV og Rødt.

Gjør din plikt, krev din rett. het det en gang. Nå dropper man det der med plikt og går rett på rettighetene de mener de har – i et land de frivillig forlot fordi de ikke ønsket å bidra.

Der bør være der partiet med den beste politikken som vinner valget, ikke det partiet med det største profileringsbudsjettet. Det er ikke demokrati hvis det er pengesedlene og ikke valgsedlene som avgjør hvem som skal styre landet.