Selskinnstøvler!?!?? Jeg må si jeg ble både overrasket og forundret når jeg pakket opp bursdagsgaven fra Datteren.  Kan ikke helt huske at jeg har ymtet frempå om at jeg ønsker meg det. Kan for å være ærlig ikke si at jeg har tenkt nevneverdig på selskinnstøvler siden en gang tidlig på 80-tallet.  Var det ikke vinteren 1980-81 jeg fikk slike sist? Eller kalveskinn var det vel i de jeg fikk da.

Nå ligger et par flunkende nye selskinnstøvler i en eske foran meg på bordet. Fine, norskproduserte selskinnstøvler med vaffel-oppskrift på innsiden av lokket. Jeg kjenner på følelsene mine slik man gjør når man får en gave man overholde ikke hadde forventet og heller ikke har vurdert om man trenger. Slik som da vi fikk ei bestefarsklokke i bryllupsgave av mine foreldre.  Jeg er veldig glad i klokka nå, men det var vel ikke akkurat noe jeg hadde tenkt på at jeg kunne finne på gavebordet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det første som detter ned i hodet mitt er hvor gode og varme de støvlene jeg hadde på 80-tallet var. Jeg frøs mye som barn, hjertebarn som jeg  var. De kalveskinnstøvlene holdt føttene mine skikkelig varme og gode. Disse ser også gode og varme ut. Ikke det at jeg liker å tenke på vinteren, men jeg liker i det minste å holde meg varm. Gjør vinteren bittelitt lettere å komme igjennom når jeg ikke fryser.

Neste tanke som slår ned i hodet mitt er: Er selskinnstøvler politisk innafor på venstresida? Det var jo mye styr rundt selfangst en periode. Men det var jakt på kvitunger, eller hva nå selungene blir kalt. Skinnet i disse støvlene er i flere fasetter av grått.

Norsk selfangst har i mange år møtt massiv kritikk fra utlandet og fått mye oppmerksomhet i internasjonale medier. Den norske dyrerettighetsorganisasjonen NOAH kaller fangsten «nedslakting for pelsens skyld» leser jeg på nett, og lurer litt på om dette er noe en Rødt-politiker bør vandre rundt med.

EUs selforordning, som trådte i kraft fra 2010, setter svært strenge vilkår for handel med selprodukter i EU, men en rapport fra Verdens handelsorganisasjon (WTO) fra 2013 slo fast at forordningen er i strid med WTOs regler om ikke-diskriminering, leser jeg videre. Så hvem lytter kjerringa mest til, EU eller WTO?
Det blir nok WTO.
Kommer til at jeg kan bruke selskinnstøvler, men at jeg kanskje ikke behøver å bruke de på større samlinger med Rødt.

Den selen som måtte bøte med livet for at disse støvlene skulle bli laget er død.
Om jeg setter støvlene lengst inn i skapet blir ikke den selen levende igjen.
Hvor mye eller lite sel det er i norske farvann varierer mye ut fra hvilke sider jeg går inn på, men for meg virker det som om man har en fornuftig forvaltning på området. Jeg klarer å forsvare hvorfor disse støvlene skal få lov til å være med å holde meg varm på bena igjennom årene som kommer.

Det neste jeg lurer på et om selskinnstøvler igjen er i motebildet. Slikt er jo viktig å holde rede på for en toppblogger. Jeg googler og finner:

Selskinn er et populært materiale for vintersko og støvletter, som Topaz-støvlettene, på grunn av dets varme, slitestyrke og vanntette egenskaper.

Produkter av selskinn, som de fra Topaz, er ofte forbundet med ekte håndverk og tradisjon, noe som gir dem et autentisk og moderne uttrykk.

Kongelige, amerikanske filmstjerner og eventyrere har brukt støvletter av selskinn for deres design, varme og komfort.

Støvlene jeg har vært så heldig og fått er av typen Topaz. De er gitt av ei snill datter som ønsker at hennes mor skal holde seg varm på beina. De brukes av kongelige, filmstjerner og nå også topp-blogger-kjerringa.
Det er nesten, men bare nesten, så denne kjerringa gleder seg til vinteren.

Så er det nok en gang en av disse ukemeny-bloggene på plassen foran meg på topplusra. Det betyr at denne kjerringa skal tenke på mat I dag. Så her er nok en av kjerringas middager.

Her om dagen lagde jeg en fiskerett som jeg synes var både enkel og smakfull. Oppskriften hadde jeg klippet ut fra et gammelt Hytteliv. Husker ikke hvilket.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Du begynner med å koke poteter.
Mens potetene koker kutter du tre purrer i tynne skiver. Få med mest mulig av det grønne.
Purreskivene surrer du i smør på middels varme.
Så legger du sei-filet eller annen hvit fisk oppå purren og salter og peprer godt.
Rør sammen 2 dl hvitvin, 2 dl rømme og 2 dl fløte, og hell det over fisken.
La det surre i 6-7 minutter under lokk på svak varme.
Da sto det i oppskriften at potetene burde være ferdig kokt. Mine poteter trengte et par minutter til, men jeg dempet bare varmen på fisken på et minimum de minuttene.

Datteren er hjemme i helgen. Jeg har gledet meg til hun skulle komme i flere dager. Det er en stund siden jeg så henne sist.

Men hva er det som henger og dingler fra håndveska hennes? Tenker jeg da hun setter seg inn i bilen når jeg henter henne på busstasjonen.  Ikke bare en men hele to Labubuer!

Jeg føler meg som en dårlig mor. Jeg har helt klart sviktet ett eller annet sted i oppdragelsen.

Noen av dere husker sikkert innlegget Bli voksen som jeg skrev for en måneds tid siden. Der var jeg ikke nådig mot voksne kvinner som følte behov for å ha kosedokka si dinglende fra veska. Nå kom altså den flotte, selvstendige, hardt arbeidende datteren min hjem med hele to kosedukker hengende fra håndveska. Ikke rart jeg spør meg selv hvor jeg feila i oppdragelsen. Jeg mener Datteren er voksen, passert 30.

Datteren er henrykt over sine to Labubuer. Jeg er hoserystende oppgitt. Her har helt klart oppdragelsen sviktet. Ansvaret for det hviler tungt på mine skuldre.

I helgen har altså Kjerringa og Drømmehuset besøk av ikke mindre enn to Labubuer!  Jo mer oppgitt jeg blir, jo mer morer det Datteren. Så disse monstrene danser på spisebordet mens jeg dpiser frokost, og jeg får tilbud om å få låne med meg en festet til Rødt-nettet eller helst i snor rundt halsen når jeg drar til byen for å stå på stand for Rødt.

Jeg har planer om i løpet av ett års tid, kanskje to, å selge Drømmehuset og flytte i leilighet. Så boligannonser eller omtaler av leiligheter har en viss interesse. Så når Kretahalvorsen postet et innlegg med tittelen Leiligheter i gamlebyen Agina Marina, Chania måtte jeg jo klikke meg inn.

Nå har ikke jeg noen planer om å flytte til Kreta. Langt der ifra. Og leilighetene Kretahalvorsen skiver om er vel mer tenkt til utleie enn til salg. Men det skader ikke å klikke seg inn og se litt, ikke sant. Man vet jo aldri. kanskje jeg plutselig få lyst på en tur til Kreta.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Boligannonser eller boligomtaler kan være interessant lesing. I innlegget til Kretahalvorsen kan man for eksempel lese at leiligheten har et snev at utsikt til havet.  Et snev av havutsikt… Betyr det at hvis du står på tå på et bestemt sted i leiligheten og ser i en helt bestemt retning så kan du faktisk skimte noen cm av havet? Jeg vet ikke. Jeg klarer ikke å få øye på et eneste snev av havet på noen av bildene de deler.

En ting til jeg vil påpeke fra bildene i denne boligomtalen. Kanskje smart å i det minste ta ned doringen neste gang du skal ta bilde fra et bad? Blir litt mer delikat på den måten.

En siste kommentar. Lampene i den minste leiligheten på bildet eieren har sendt ti Halvorsen. Du ser de på det fjerde siste bildet. Utrolig kule. I det minste i den leiligheten. En slik lampe ville nok ikke passe inn over alt. Men her var de skikkelig fine. Ikke minst fordi det var 2 av de.

Faller du for lampene slik jeg gjorde har jeg alt tatt et søk. Du kan få kjøpt de for 18,40 Euro hos Lemonaiks Home som er en gresk lampebutikk med nettbutikk, så løp og kjøp.
De passer nok ikke helt her i Drømmehuset, men på rett sted, som i den leiligheten på Kreta var de perfekte.

18 åringen som drepte nattevakta på Kampen hadde i følge  politiet tenkt seg en tur til Hønefoss og foreta et terrorangrep på moskeen i byen vår. Det høres helt uvirkelig ut. Moskeen i den nedlagte handelsskolen et terrormål? Her i vår relativt fredelige by?

Det er jo ikke første gang distriktet vårt er utsatt for rasistisk terror. Utøya ligger jo rett ute i fjorden her.
22.juli 2011 lærte meg at terror også kan skje her. Jeg blir kald ved tanken. Tenk om…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Politiet tror ikke han hadde gjennomføringsevne for terroren ha planla. Han manglet blant annet tilgang til skytevåpen.
Det er liten trøst. For tenk om…

Den 18 år gamle gjerningsmannen knytter seg til drapet. Han forklarer hva han har gjort og hvordan. Likevel ser han ikke at han har gjort noe galt.
Det finner jeg merkelig. En ung gutt som ar bodd mesteparten av livet her i landet mener at han har lov til å drepe et annet menneske. Og det bare ut fra den kjensgjerning at han ikke liker etnisiteten eller religionen hennes.

Hvor får unge mennesker slike holdninger fra?
Eller kanskje snarere hvem gir unge mennesker slike holdninger?

Jeg behøver ikke lete lenge før jeg får svaret på det spørsmålet. Behøver ikke skru av PCn, behøver ikke skifte side fra blogg.no en gang.

De fleste som blir radikalisert enten det er den ene eller den andre veien blir det fordi de blir påvirket av mennesker som er gode til å formulere seg, gode til å manipulere.

Hvorfor tar ikke vi tenkende mennesker til motmæle når vi leser alt det rasistiske og muslimfiendtlige sprøytet som publiseres blant annet på denne portalen? Mange av oss er skriveføre og har god formuleringsevne, likevel ser vi en annen vei. Vi tar ikke til motmæle.
Og tar man til motmæle slik jeg, Bien eller ande i blant gjør, ja da er det oss vreden rettes mot. Da er vi slemme og onde som sier i mot han søte med blomstene eller noen av de andre muslimhaterne. Da er vi mobbere – og muslimhaterne føler seg krenket. Tenk at ikke alle er enig med alt de skriver. Nei sånt blir de triste og fornærmede av.

Når ingen tar til motmæle. Ingen korrigerer påstandene disse menneskene kommer med, ja da er det lett å tenke at de hsr rett. At “alle” er enige i at det bare er rett og riktig at en nattevakt kan bli stukket i hjel med flere knivstikk.

Jeg tror ikke de fleste blogglesere eller mennesker som leser lignende hat-ytringet på andre platformer synes det er lov å drepe. Likevel er det ingen, eller svært få som tar til motmæle. Hvorfor?

Kom ikke trekkende mef ytringsfriheten. En hver har lov til å ytre seg, men det er ingen som kan påberope seg friheten til å ytre seg uimotsagt.

God morgen kjære lesere!❤️
Jeg sitter her med tekopp og tastatur og føler meg litt stiv og støl. Mer støl en vanlig. Det ble noen skritt i går. Det gjorde i grunn godt.

Jeg er skikkelig sliten. Hadde egentlig ikke tekt å gnåle mer om det, men siden det er det det siste innlegget til Monica handler om, ja at hun er sliten da, så er det naturlig at også dette innlegget tar opp temaet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Samtalen med fastlegen i går fikk meg til å innse at jeg (og noen andre) har hatt litt store forventninger til meg. At livet mitt nok må gå i litt roligere tempo en god stund til. I kveld kommer Datteren. Jeg hadde tenkt å få gjort så mye her til hun kom. Dere vet rydde og vaske hele huset, fikse hagen, pynte med friske blomster, bake kaker og ha alt på stell. Jeg har ikke rukket halvparten jeg hadde tenkt denne uka, og det stresset meg i går. Så mye at jeg tenkte å avlyse turen med Svoger for å få unna mest mulig her hjemme.
Samtalen med fastlegen fikk meg til å innse at det er ok at jeg ikke rekker alt. At det er greit å gjøre ting i langt roligere tempo, og også å prioritere det som gjør meg godt. Jeg er glad jeg dro til Oslo i går og ikke stresset rundt her hjemme. Jeg tror Datteren møter en mer opplagt mamma i dag på det viset.
Så skal jeg nok få unna en del her i dag. Ha fokuset på det jeg får gjort og ikke på alt jeg burde ha gjort.

Fastlegen sa noe annet klokt i går.
Han sa at det hadde vært rart hvis jeg så like frisk og rask ut to måneder etter ektemannen min sin død. At hvis jeg hadde kommet smilende inn og gitt uttrykk for at jeg ikke hadde en bekymring i verden. Da hadde han lurt på hvordan ekteskapet hadde vært. Det at han så at jeg var sliten (men ikke takras) var som forventet.
Det ga meg noe å tenke på. Kanskje det å klistre på seg smilet og si at alt går greit på en måte gjør at jeg skjuler hvor mye tapet av GGG har gått inn på meg. Hvor mye han betød for meg.
Det ønsker jeg jo ikke.

Det er greit å se sliten ut. Det er greit å fremdeles ha et litt lavere tempo.  Jeg må sette ned forventningene til meg selv. Ta en dag av gangen. Både de dagene hvor tristheten tar overhånd og de dagene hvor latteren sitter løst.
La meg selv få lov til å bearbeide sorgen i mitt tempo en god stund til.
Jeg er på rett vei, jeg må bare gi meg selv tid. Det finnes ikke noe hurtigspor for sorg.

I mange år har jeg snakket om at jeg skulle tatt en tur til Ekebergparken, og i dag ble det endelig noe av. Bakgrunnen var at det var den månedlige aktiviteten med Svoger. GGG og jeg ga han jo en aktivitet med oss i måneden i julegave, og selv om GGG ikke kan være med ser jeg ingen grunn til at ikke Svoger og jeg kan finne på ting sammen.
Det ble ikke noe av den planlagte øyhoppinga i Oslofjorden i juni, av forståelige grunner. Vi hadde ikke planlagt noe aktivitet i juli, da Svoger egentlig skulle vært på rundtur i Europa i hele juli. Men nå som det er august var det på tide å ta opp igjen aktivitetene. Og i dag var altså ture kommet til Ekebergparken. (Smart som jeg er har jeg jo lagt opp til ting jeg har hatt lyst til å oppleve.) ‘

Jeg tok buss inn til Oslo på formiddagen. Gikk litt i byen og titta litt før jeg tok trikken opp til Ekebergparken (Sjømannsskolen)  hvor jeg hadde avtalt å møte Svoger når han var ferdig på jobb.
Været var kanskje ikke det beste. Det var lett yr og tunge skyer. Jeg hadde selvsagt verken paraply eller regnjakke. Det var opphold på Hønefoss og ikke spådd regn i Oslo heller da jeg sjekket yr.no på morgenen.
Jeg krymper ikke i regnvær og lett yr går greit. Svoger hadde både vanntett jakke og paraply, så hadde det bøtta ned hadde jeg takket ja til å dele paraplyen med han.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ekebergparken svarte til forventningene. Jeg kommer gjerne igjen når høstfargene er på sitt sterkeste. Tror det kan bli noen virkelig fine bilder i det rette lyset og med løv i alle høstens farger.  Dette må da være et eldorado for foto-frelste folk.

Fikk opp pulsen litt og. Det er liksom ikke flatt i Ekbergparken. Å gå og skravle samtidig har aldri vært helt min øvelse, men i dag prøvde jeg meg på det og.  Skritt på skrittelleren ble det og i dag. Totalt over 7 km hadde jeg da jeg sjekket på slutten av dagen.  Det er jeg godt fornøyd med.

Det var godt å treffe Svoger igjen. Godt å snakke med han. Han er en fin fyr, og dødsfallet til broren har naturlig gått inn på han. Det er tre år mellom dem. Det er klart man gjør seg noen tanker om egen dødelighet.

Litt rart å være på Ekeberg igjen og.  Da jeg var ung og studerte arbeidet jeg på S-laget på Ekeberg. Det lå på Simensbråten, lenger inn ved Ekebergsletta. I Vårveien hvis jeg ikke husker feil. Nå var vi ikke på den kanten av Ekeberg i dag, men jeg husker jo skråningen oppover, selv om jeg tok buss og ikke trikk den gang i 88/89.
Det begynner å bli noen år siden.

Regnet tiltok litt i styrke, og etter en god runde tok vi turen til Jomfrubråten på Bekkelaget og trikken ned til Jerbanetorget. Der gikk vi på Østbanehallen og drakk kaffe-latte og spiste kanelboller. Må jo kose oss litt og på disse treffene våre.

Det har vært en fin dag. Et positivt legebesøk, en Oslo-tur og litt skravling med Svoger. Utrolig hva denne kjerringa rekker i løpet av en dag. Kjenner det i rygg og bein nå, så jeg tror jeg kommer til å sove godt til natta.

(Kunne delt flere bilder fra dagen, og ikke minst parken, men blogg.no er ikke samarbeidsvillige på opplasting av bilder i kveld, som sikkert flere enn jeg har opplevd)

Du ser jo ikke ut som noe takras, sa legen i dag. Jeg sa jeg var sliten. Den faste kontrollen handlet vel mest om sorg i dag. Sorg, og at jeg kanskje var litt vel optimistisk da jeg trodde at det verste burde vært over nå. Eller om ikke over da, så at jeg skulle være mindre sliten og ha mer overskudd i hverdagen. Han syntes jeg så ok ut, forholdene tatt i betraktning. Godt å høre at jeg kjerring 59 som føler seg langt eldre i det minste ikke ser ut som noe takras. Og nok et bevis på at jeg har riktig lege.

Blodsukker og blodtrykk var ok, og siden jeg bedyret at jeg spiste greit var ikke vektnedgangen alarmerende heller. Egentlig tror jeg han hadde forventet å se flere tegn på slitasje på kroppen enn det jeg har, ut fra hvordan jeg sa jeg følte meg.  Og den vektnedgangen har jeg overhode ikke vondt av.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var greit å få konstantert at jeg ikke var i ferd med å kjøre meg selv i grøfta. At med å ta noen grep nå, ikke minst bremse egne forventninger og gi meg lov til å ta en dag av gangen og prioritere egne behov høyere opp på lista en god stund til, så ville jeg nok unngå den berømte veggen. Jeg følte meg faktisk mer optimistisk og litt mindre sliten etter legebesøket. Ja så bra følte jeg meg at jeg fullførte dagens program og ikke meldte avbud som jeg først hadde tenkt.

Jeg kommer ikke over det drapet på nattevakta på Kampen. For hver gang jeg hører om saken er det nye opplysninger som bare gjør meg mer og mer opprørt og forbannet.  Jeg var i utgangspunktet opprørt nok over at ei nattevakt ble drept mens hun var alene på vakt. To på vakt hadde kanskje avverget drapet.

Så ble det kjent at drapet var politisk motivert. At drapsofferet var muslim, og at drapsmannen var høyre-ekstrem med rasistiske ideer.

Det neste som ble kjent var at han var i PST sitt søkelys.  Jeg hisset meg opp over at det ikke hjalp at PST hadde han under oppsyn når han likevel begikk drap.  Og nei, jeg synes det ikke er en formidlende omstendighet at de har så mange de skal holde et øye med at de ikke kan holde så nøye øye med alle. Enten er man en sikkerhetstjeneste eller så er man det ikke.

Jeg hadde dog en viss forståelse for at PST ikke tok kontakt med drapsmannens arbeidsgiver. Han hadde ikke noe særlig på rullebladet. Han hadde ikke gjort noe galt – ennå. PST kan ikke gå og fortelle alt de vet til alle berørte. Det ligger i tjenestens natur at de holder en lav profil og jobber i det skjulte.

Når det så i dag blir kjent at det var institusjonen der drapsmannen bodde som varslet politiet og PST om hans høyre-radikale tankegods, ja da kjenner jeg hvor oppgitt og sint jeg blir på nytt. Institusjonen var godt kjent med drapsmannens holdninger. De var såpass høyre-radikale at de valgte å varsle politiet og PST. Da må det være litt mer enn en ungdom som er litt stor i kjeften.

Drapsofferet har og fortalt andre at hun var bekymret når hun gikk på jobb på grunn av opplevelser med  nettopp gjerningsmannen, og at hun hadde varslet arbeidsgiver om det. Det hadde tydeligvis ingen virkning. I helgen befant hun seg alene på nattevakt for å ivareta nettopp beboeren hun fryktet. Det kostet henne livet. Da holder det liksom ikke at ledelsen av selskapet uttaler at de føler med de pårørende. Medfølelse og beklagelser bringer ikke den døde tilbake. Hun døde fordi de var mer opptatt av kostnadseffektiv drift enn av de ansattes sikkerhet. Kalkulert risiko, er det ikke det det heter?

Så senere i går, lenge etter at jeg begynte å tenke på dette innlegget blir det kjent at konstituert bydelsdirektør i bydel Bjerke er sønnen til en av eierne av Gemt AS. Altså at konstituert bydelsdirektør i den bydelen som kjøpte barnevernstjenester for drapsmannen er sønnen til han som eier halve firmaet de kjøper barnevernstjenester av.
Litt usikker på reglene for habilitet her, og om det er greit å kjøpe tjenester av pappa når man sitter som bydelsdirektør.
Jeg forsøker å tenke på hvordan dette ville være i en kommune som driftes etter formannskapsmodellen. Er det som om rådmann kjøper kommunale tjenester av pappas firma. Høres ikke helt bra ut.

Byrådet har engasjert KPMG for ekstern gjennomgang. KPMG skal granske bydelens oppfølging av drapssiktede og kontakten med barnevernsselskapet Gemt, som etterforskes for mulige brudd på arbeidsmiljøloven.  Jeg kan fortelle dere konklusjonen på den gjennomgangen. Bydelen har gjort alt rett i oppfølgingen av drapssiktede og det er ikke noe kritikkverdig med kontakten med barnevernsrøslapet. Konsulentselskap som KPMG er ikke en ekstern og upartisk instans.De er hyret inn, kjøpt og betalt av kommunen. Jeg har lest mange slike gjennomgangen. De konkluderer svært sjelden med kritikkverdige forhold hos oppdragsgiver.  Er mer spent på politiets granskning opp mot brudd på arbeidsmiljøloven.

At drapsmannen, jeg kan kalle han det for han har erkjent de faktiske forhold, nemlig at han har drept Tamina med flere knivstikk, ikke erkjenner straffskyld selv om han erkjenner drapet orker jeg ikke bruke for mye tankevirksomhet på nå. Jeg bare erkjenner at det altså finnes mennesker som mener at det er helt innafor å drepe andre mennesker hvis de på en eller annen irriterer deg med sitt blotte nærvær.  Farlig tankegang.

Som sagt denne saken opprører meg mer og mer for hver gang jeg hører om den.

God morgen venner!❤️
Slapp av, ingen grunn til bekymring på grunn av den noe dramatiske overskriften. Den kommer av at det er Monica som er på plassen over meg på topplista. Hun er god til å lage overskrifter som gir klikk.

Joda. Hun hadde sikkert en svart dag da hun fikk greie på at faren hennes var syk, jeg mener ikke å harselere med det. Samtidig, når hun skriver Gårsdagen ble en mørk dag og går inni rekken over de verste dagene i livet, tenker jeg at den lista over de verste dagene i Monicas liv må være lang. Monica har opplevd relativt mye tøft i sitt unge liv.
Jeg tenker og at hun er en stayer. Tøff dame. Hun kommer gjennom dette og.
Det betyr ikke at jeg ikke føler med henne.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den neste tanken som slår meg er Hva er den verste dagen i mitt liv? Gudene skal vite at jeg har en liste av dårlige dager å ta av jeg og. Dagen da GGG døde, da Tiril, datteren min døde, da Anders, sønnen min ble født død…. Begravelsesdagene…. Jeg har som sagt noen relativt triste dager å velge i.  Livet er ikke for pyser.

Som regel er det vel ikke enkeltdager som står frem som de verste. Den dagen noe skjer, som når GGG døde var ille, men kanskje var dagen etter nesten verre. Dødsdagen er man nesten nummen av sjokk. I dagene som kommer etterpå går realitetene langsomt opp for en. De er ikke noe lettere de. Kanskje tvert i mot.

Jeg har skrevet om det før.
At mye har gått på autopilot. At det har vært så mye å ordne at det kanskje først er nå som jeg skal begynne å stable den nye hverdagen min på beina, begynne å fungere igjen, at jeg har tid til å kjenne på sorgen og hvor sliten jeg er.
I går ga det seg uttrykk i at jeg brølte i telefonen til noen.

Jeg angret den litt tydelige talen etterpå. Jeg liker ikke å bli overtydelig for folk jeg bryr meg om.
Samtidig. Vedkommende hadde over tid strukket strikken min litt vel langt, så litt tydelig tale var på sin plass.

Den lille eksplosjonen fikk meg og til å innse at min prioritet nummer en nå må være å ta vare på meg selv.
Jeg har på mange måter forsont meg med at GGG er borte for bestandig. Nå må jeg ta meg tid til å kjenne på følelsene, bearbeide sorgen. Være litt egoist. Gjøre ting som gjør meg godt.

Jeg har skrevet om det før. At jeg føler på andres forventninger og krav til hva jeg skal bruke tiden min på. Den lille tydelige talen i går var et resultat av slike krav og forventninger.
Jeg er klar over at det er jeg som må sette de grensene for hva folk kan forvente og kreve. Det er bare det at når energinivået ikke er på topp er det ofte lettere å si ja og gjøre det som forventes av en enn å si nei og måtte bruke krefter på å forklare hvorfor man ikke orker.

Jeg tenkte at når juli ble brukt på å bearbeide, fikse og ordne alt et dødsfall fører med seg, så skulle jeg være klar til å starte den nye hverdagen, det nye livet når vi startet på august.  De siste dagene har fått meg til å forstå at jeg trenger mer tid enn en hektisk julimåned til å stable meg på beina. Den tiden er det jeg som må rydde rom for at er der.

Jeg er klar over at Monica har kommet med et nytt innlegg siden jeg startet på å skrive dette. Jeg har luftet hunder, vært hos legen og spist frokost siden jeg startet på innlegget litt før klokka 7.