I går hadde vi “Tyrkisk pizza” til middag her i Drømmehuset. Den burde jeg selvsagt tatt bilde av og skrevet utførlig om på blogg. Da hadde jeg garantert vært minst en plass lenger opp. En tyrkisk pizza burde få langt flere klikk enn den lavkarbo-pizzaen som slo meg med lusne 18 klikk.
Men pizzaen forsvant som dugg for solen, ikke minst fordi det ramla inn to stk. sønner som og gjerne ville ha mat.

Oppskrifta fant jeg i Magasinet (helgebillaget til Dagbladet) 18. februar.
Det var en ganske så tradisjonell pizzadeig, men jeg brukte pizzamel.
Oppå pizzaleiven la jeg reven Mozzarella ost, og en kjøttrøre som bestod av lammekjøttdeig, løk og hvitløk. Kjøttrøra ble krydret med kanel, malt koriander og spiskummen. Og så tok jeg litt tomatpure opp i røra. Dette ble selvsagt surret sammen i ei gryte før jeg la det oppå leivene oppå osten.
Stekte pizzaen en 12 minutter i steikeovn. Når den var ferdig ble den toppet med en chilidressing som bestod av chilisaus, creme fraiche, tomatpure og litt flytende honning.
Oppå der skulle man strø paprika og rødløk i små biter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi hopper raskt videre. Denne gangen til Allan. Han oppsummerer vinterferien sin med ikke mindre enn 34 bilder, hvor av 10% er av katta! Trenger jeg si mer?

Så er det en ukemeny. Også den hopper jeg raskt forbi i stillhet. Vi skal ha Kylling i karri med mango, sukkererter og peanøtter i dag. Bortsett fra at jeg glemte å kjøpe peanøtter i går. Vi får se om vi fikser det i løpet av dagen, eller bare dropper peanøttene.

Det er “bare” minus 9 ute, og sola skinner fra klar himmel. Det burde bli en tur ut. Vi får se. Det skal begynne å skye over allerede om en time. Temperaturen skal stige til 0 grader i løpet av ettermiddagen, og så kommer snøen til natta. Gjett om det kommer til å føles som en blåmandag i morgen hvis den spådommen slår til. Nå vil vi ha vår!

Jeg skal være ærlig mot dere. Jeg har mer lyst til å sløve inne og stappe innpå med mat og snack enn å ut på tur på glatte veier og stier i dag.  Så jeg tror sofaen vinner dra-kampen. Sende ut en utsending etter peanøtter og smågodt og så benke meg i sofaen. Høres faktisk ikke feil ut.

Inne hos Vibbedille får jeg øye på denne. Det er den råeste buksa jeg har sett på lenge. Hadde jeg sett den i en butikk til en pris som var akseptabel hadde jeg kjøpt den tvert! Om jeg, gamle kjerringa, hadde våget å gå i den? Null problem. Jeg kan tenke meg mange anledninger hvor den buksa hadde gjort seg helt utmerket. Alt fra en vinkveld på terrassen med gode venninner til valgkampstand på torget. Og ikke minst flott bukse til å rusle rundt i hagen og finne vårfølelsen når eller hvis haugen med snø noen ganger forsvinner. Global oppvarming? Den kan Gretha og resten av gjengen dra lenger ut på landet med.

Ikke før har jeg tenkt ordet hagevandring før Stina dukker opp med en “Garden-tour” med stort bildedryss. Og hun holder det hun lover. Det er vel ikke et gresstrå i den hagen som ikke er dekket av de 47(!) bildene som er drysset i det innlegget.
Jeg lover dere en ting! Om jeg ikke har den kule buksa til Vibbedille, så skal jeg jammen ta dere med på Garden-Tour i hagen til Drømmehuset i dag. Jeg lover ikke 47 bilder, men ett av bilder skal det bli. Får bare håpe jeg rekker det før snøen drysser ned.

Hopper og spretter lett over et par innlegg uten å kommentere.

Dveler derimot litt med Tom sitt innlegg. I dag er det tre år siden landet stengte ned. Jeg tror det er godt vi ikke visste da hvor lenge vi skulle holde på med avstand, stengte butikker, møter på teams og null selskapelighet.
Helsearbeidere som måtte dra på jobb og holde hjulene i gang bak munnbind og smittefrakker mens resten av samfunnet hadde hjemmekontor og sto på balkongene og klappet.
Turnuser som ble endret på tre dager, rett før påske.
Kommunestyremøter på teams hvor det tok en time bare å få alle pålogget samtidig.
Jubileum og festligheter som ble utsatt til det ikke liksom var noen vits lenger.
Munnbind på butikker, på møter, og på Svigermor på julaften.
Jobbe med smittesporing og testing.
Ganske spesielle opplevelser som jeg nok aldri hadde trodd jeg skulle oppleve.
Litt rart og hvor raskt vi kom tilbake til normalen.