Startet dagen hos tannlegen. Ikke noen god opplevelse hverken for meg eller lommeboka. Men når kjeften har blitt neglisjeret såpass lenge, må det til. Etter en times tid i pinebenken var det å løpe til bilen. Dagen var ennå ung.
Etter en drøy halvtime i builen var jeg ankommet til ett av sykehusene eg er tillitsvalgt for. Ankom bare tre minutter for sent til møterommet. Vi skulle ha oppfølgingssamtale mellom et medlem som for ett års tid siden sto i fare for å miste jobben på grunn av stort fravær. . Jeg tar meg vanligvis ikke av slike enkeltmedlemmer og oppfølginger av fravær, det er det de lokale tillitsvalgte som tar seg av. Men i dette tilfellet kom jeg inn da alt hadde låst seg, Arbeidsgiver og arbeidstager sto steile mot hverandre og ordet oppsigelse ble brukt både titt og ofte. Jeg så som min mest nærliggende oppgave og få henne omplassert eller over på et arbeidstreningsprogram. Men etter mange og lange samtaler med medlemmet bestemte jeg meg for å sloss for henne. Det var gjort me rart over år – og dama ønsket virkelig å jobbe.
Nå har det gått ett år. Medlemmet har redusert stillingen sin med 10 %: og gått fra dagvakter motvillig over i turnus etter krav fra ledelsen. De siste ti månedene har hun hatt tre dager med fravær og det er legedokumentert. Hun sa i dag at det å redusere stillingen og gå over i turnus hadde gjort hverdagen hennes mye bedre og at hun fikset livet og jobben bedre. Lederen hennes kallte henne en ressurs de gjerne ville beholde. Det ble og påpekt etter at hun hadde forlatt møterommet hvor mye bedre og tryggere på seg selv hun virket. Nå skal vi ha ett oppfølgingsmøte om et halvt år, og da regner jeg saken som ferdig. Snakket med medlemmet etterpå og påpekte hvor bra alt var blitt, og ønsket henne god sommer. Slike saker gjør meg glad. Inkluderende Arbeidsliv i praksis.
Så dro jeg på jobb. Håpet å få litt kontortid i dag og.
Møtte Direktøren i gangen. Han ville prate litt. Jeg er jo stremedlem og han ønsker å ha et godt forhold til meg, og samtidig påvirke meg med sine synspunkter. Dette er direktøren fir det lokale sykehuset, og det er greit å ha en god dialog. Vi har en uformell tone og snakker godt sammen, gjensidig utveksling av opplysninger.
Rakk så vidt lunch på vaktrommet før det ringte i lomma mi. ngste sønn trengte skyss hjem etter rådgiving før eksamen i morgen.
Så var det å være privatsjåfør, før jeg dro tilbake på jobb. Rakk å besvare noen mail før det var på tide å dra på tur med velferdsforeningen på sykehuset.
20 stykker fra forskjellige avdelinger satte kursen i buss mot Koboltgruvene i Modum. Her fikk vi servert deilig rømmegrøt og ripssaft før det ble en interesant omvisning i gruva.
RUndturen i gruva ble avsluttet med gruveost fra Eiker gårdsystri og et glass rødvin servert i gruva. Koselig og godt.
Så var det bare å sette kursen hjemmover. En lang og innholdsrik dag nærmer seg slutten.