Den dyreste leiligheten som ligger til salgs i Oslo for tiden er en leilighet i et nybygg på Frogner som forventes ferdigstilt i 2026. Fem av seks leiligheter i bygget ble solgt kort tid eller lansering, men den sjette og største har vært til salgs i halvannet år nå uten at noen har kjøpt den.
Den har en pris på 80 millioner.
Leiligheten er på 300 kvm. Den har to terrasser, to balkonger og flere parkeringsplasser leser jeg i Aftenposten. Men altså ingen kjøpere.
Jeg antar det kommer mer av pris enn av standard eller beliggenhet.
Megleren klager over at en stor del av kundegruppen for så dyre leiligheter har flyttet til Sveits, og håper på et regjeringsskifte til neste år slik at formueskatten forhåpentligvis forsvinner. Da tror han Sveits-flyktningene vil vende hjem i hopetall og han enkelt og greit få solgt leiligheten.
Jeg er muligens ikke den som er mest opptatt av markedskreftene. Men jeg trodde de virket slik at en vare ikke har større verdi enn det markedet er villig til å betale for varen.
Hvis man trenger regjeringsskifte og lovendringer til for å få solgt produktet sitt, ja da vil jeg anta at man ikke har satt den prisen markedet er villig til å betale.
Det er ikke mangel på interessenter som kunne tenke seg å eie en leilighet på Frogner, sentralt i Oslo. Det er mangel på kjøpere som er villig til å betale 80 millioner for det.
Settes prisen ned vil nok interessentene være der. Spørsmålet er vel heller hvor langt ned man må sette prisen for at man skal finne en kjøper. Er det ved 60 millioner? 50 millioner?
Hvis regjeringens skattepolitikk gjør at kundegrunnlaget til boliger i Oslo i 80 millioner-klassen er borte, ja da synes jeg det kan virke som om politikken virker. I det minste for oss som ønsker oss et samfunn med mindre forskjeller.
Hvis leiligheten man trodde man skulle få 80 millioner for kanskje må selges for 60 eller 50 millioner, ja da vil det kanskje og få en innvirkning på prisene på de boligene som ligger i det pris-segmentet. Hvorfor betale 50 millioner for en 5 år gammel leilighet på 230 kvm på Majorstuen når du kan få en flunkende ny en på 300 kvm på Frogner til samme prisen?
Når kundene (de som er igjen i Norge) ikke har råd til å kjøpe svindyre boliger vil prisene settes ned for å finne kjøpere, da vil forhåpentligvis de boligene som ligger på prisnivået under de svindyre boligene også synke i pris og da vil de boligene som ligger under der igjen også synke i pris… Ja dere forstår sikkert tankegangen min.
Til slutt vil dette føre til at de med vanlige lønninger som ønsker å etablere seg i Oslo får råd til en helt ok leilighet med ok standard, og slipper å betale 2 millioner for 15 kvm leilighet i 4. etasje uten heis i et bygg fra 1933.
Om potensielle kjøpere har flyttet til Sveits så trenger de vel et sted å feriere tenker jeg.
De har vel ei hytte eller tre de fleste av de….
Jeg har i alle fall ikke råd til å kjøpe noe som helst her i byen. Så det får leies inntil jeg blir lei… Da kan vi vel kjøpe… nær svenskegrensa… 😀
Det er jo spinnville priser i Oslo.
Ja det er spinnvilt rett og slett…. Folk leier til samme pris som de kunne betalt på et lån i banken, men lån får de ikke…. Hvordan skal folk klare å legge av egenkapital? Arv? Ikke alle arver… Noe må skje!
Datteren og samboer bor i Oslo, leier en liten leilighet. Ønsker jo å kjøpe bolig der inne med tid og stunder.
Men flere millioner for en leilighet på under 20 kvm hvor du har vaskemaskin på kjøkkenet, og sover i stua (som gjerne er kombinert kjøkken og stue.) Det virker jo som om bostandarden nesten er tilbake på slik det var på 30-tallet. Med knøttsmå leiligheter og senga i stua.