Deler et arkivbilde av ei suppe. Synes det passer. Jeg hadde helt glemt hvordan det blåser på toppene, og hvordan det liksom blir de merkeligste debatter i kommentarfeltet mitt når jeg beveger meg litt opp på bloggtoppista. For ei suppe! Her rører man sammen det meste.
Noen tolker fritt og kommenterer etter innfallsmetoden. Om det har noe med teksten de kommenterer å gjøre er mindre viktig. Langt mer viktig er det å ri egne kjepphester, og demonstrere at sine egne verdier om respekt og å møte mennesker uten forutinntatte holdninger mer er intensjoner og teorier enn realitet.
Andre blir indignert over at jeg faktisk leser innleggene de har skrevet. For når jeg tar min daglige vandring oppover bloggtopplista så kommenterer jeg de tankene innleggene gir meg. Bilde av suppe over her kommer av at det første innlegget jeg skulle kommentere i dag var ukemenyen fra Mat fra bunnen av. Der er det blant annet oppskrift på en kantarelsuppe. Jeg kunne da kommentert at det kanskje var litt tidlig i sesongen å poste oppskrift på kantarellsuppe, det er vel minst en måned til soppsessongen starter. I stedet valgte jeg å bruke det innlegget som en innledning på hvordan jeg opplevde mitt eget kommentarfelt i går. Det var det som datt først ned i hodet mitt.
Kanskje burde jeg ikke tatt denne daglige vandringen oppover topplista. Holde mine tanker om hva andre skriver for meg selv. Heller skrive om ufarlige ting som mat eller planter. Vibbedille skriver om planter. Terrassen hennes er full av flotte planter som koser seg i sommersola. Men det er en setning i det innlegget jeg fester meg ved.
Det som gledet meg mest med denne helga var å se/høre at Kjerringtanker og Bunny hadde kost seg rundt samme bord – Det gjorde meg glad, ja for eg som sikkert andre tenke litt på hvordan det ville gå.
Selvsagt legger jeg mest merke til en setning som handler om meg selv. Noe annet ville vel være litt rart. Men ja, det var sikkert mange som lurte på hvordan det ville gå når Bunny og jeg møttes i virkeligheten. Det har jo gått en kule varmt mellom oss både en og to ganger her inne på bloggen.
Hva forventet dere? At Bunny og jeg skulle stå å skrike mot hverandre i en park med brudefølger og barnefamilier i umiddelbar nærhet mens Aud Marit og Mona Iren listet seg stille vekk mens de forsikret alle om at de overhode ikke kjente oss?
Vi koste oss med god mat. Snakket hyggelig sammen og med de andre to på bloggtreffet. Det var gode og fine samtaler hvor vi lyttet minst like mye som vi pratet. Det var rett og slett noen fine timer i godt selskap.
Roger er en fin fyr. Kanskje ikke helt A4, men jeg liker mennesker som ikke er helt A4. Han byr på seg selv og har sterke meninger. Jeg liker slike mennesker.
Og nei, jeg følte meg absolutt ikke som Nelson Mandela da jeg tok turen til Drammen. Jeg lever ikke i et ekkokammer. Jeg omgås ofte mennesker jeg ikke er enig med ett og alt i.
Så klikker jeg meg videre oppover bloggtoppen, og skal prøve å kommentere noe om en lavkarbo-ukemeny. (Gjesp) Den forteller om pølse og potetmos på mandag, altså i går. På bildet som illustrerer retten ser jeg potetmosen men pølsene glimret med sitt fravær.
VI hadde pølser til middag i Drømmehuset i går og, men her var det potetmosen som glimret med sitt fravær. I stedet hadde vi syltet løk med bacon. Illustrerer det med et arkivbilde av noen kjøttboller fra 2022.
Av hageprosjekt så er jeg spent på om det dukker opp noen fra Kirkens Bymisjon her i slutten av måneden. De skrev at de ikke hadde tid før en dag i slutten av juni. Jeg skrev at det gikk greit, men siden har jeg ikke hørt noe. Håper de dukker opp slik at vi får klargjort plassen til drivhuset.
Jeg har gjort meg ferdig med Mamma på hjul sitt innlegg og har nå kommet til Bunny. Jeg sukker og stopper opp litt. Skal jeg gjøre som jeg har gjort de siste månedene? Bare hoppe galant over hele bloggen og fortsette oppover bloggtoppen? Det hadde helt klart vært det enkleste. Jeg hadde slippet så mye surr i kommentarfeltet. Jeg vet at Bien sitter klar med fingrene på tastaturet. Klar til å vri samme hva jeg skriver om til en debatt om Islam, innvandringspolitikk og fordommer.
Kanskje er det best bare å hoppe over denne bloggen. Det har vært litt roligere i kommentarfeltet mitt når jeg har gjort det.
Jeg sukker igjen. Hoppe over Bunny er kanskje smart. Holde meg til å komme med små spark om kantarellsuppe i juni og planteoppdateringer. Ufarlige temaer. Kjedelige temaer.
Bunny er en av få blogger som har sterke meninger om ting. Han er en av få bloggere som tør å provosere, tør å utfordre leseren. Han er en av ytterst få bloggere som virkelig får tankene til å rase i hodet til kjerringa. Det er jo slike innlegg jeg liker å kommentere. Kantarellsuppe! Hvem er egentlig opptatt av hva kjerringa måtte mene om kantarellsuppe?
Så jeg tar sjansen. Jeg kommenterer Bunny sitt innlegg i dag og. Ikke for å henge ut noen. Men fordi …. ja, rett og slett fordi jeg har lyst til å kommentere en blogger som skriver bra og reflektert om noe annet enn matoppskrifter og planteoppdateringer. I stedet for å se på det som kritikk burde Bunny se positivt på det. For jeg mener det oppriktig når jeg sier at bloggen hans er en av de mest spennende på blogg.no. Av og til provoserende, av og til tannløs. Men alltid godt skrevet.
Bunny skriver om reaksjonene som hadde kommet da han lanserte at han ville arrangere bloggtreff i Drammen samme helga som det var bloggtreff i Trondheim. Den konflikten hadde jeg ikke fått med meg. Jeg har jo som sagt hoppet galant over Bunny sine blogginnlegg en god stund. Bare klikket meg inn når det har vært noe med overskriften som har lokket meg inn. Jeg fikk først høre om den konflikten da vi satt rundt bordet i Drammen, og det var ikke Bunny som bragte temaet på banen.
Hadde jeg fått med meg konflikten tidligere så hadde jeg meldt meg på bloggtreffet i Drammen langt tidligere.
For hvis versjonen Bunny og de andre rundt bordet stemmer er det noen som bør gå i seg selv.
Vi som møttes i Drammen hadde av forskjellige grunner ikke mulighet til å dra til Trondhjem denne helga. Hvorfor kunne dere ikke unne oss et treff her nede? Plaget det dere at det satt fire voksne mennesker rundt et bord på Gulskogen og hadde gode samtaler?
Bunny skriver at jeg er en person det er vanskelig å forstå. Vel, han er ikke den første som mener jeg er litt vanskelig å bli klok på. Det har jeg lært meg å leve med. De fleste pleier å konkludere med at jeg er god på bunnen.
Og du, Bunny, du er ikke helt lett å bli klok på du heller. Fra meg er ikke det ment som kritikk, mer som rosende omtale. Det finnes da ikke noe mer kjedelig enn mennesker som er helt forutsigbare. Jeg har en bekjent som har en liste med faste spørsmål han stiller hver gang vi møtes. Er det mye å gjøre på sykehuset for tiden? Hvordan er det med dine foreldre? Etter disse to innledende frasene fortsetter vi med å snakke om været. Greit det, men litt kjedelig i lengden.
Jeg likte den Bunny jeg møtte i helga. Jeg tar gjerne en kaffekopp neste gang jeg er i Drammen, og jeg tror vi kunne hatt interessante samtaler også om ting vi er uenige om. Enige kommer vi nok ikke til å bli, men det kunne ha blitt en interessant samtale.
Jeg beklager at Bunny opplever det som at jeg forsøkte i mitt innlegg i går å henge han ut som rasist. Det var ikke hensikten. Jeg ønsket bare å utfordre noe jeg tolket som forutinntatthet. At han så på alle han møtte med tyrkisk opprinnelse som Erdogans venner.
Forutinntatthet kan vi alle ha. I går hadde jeg en opplevelse med en taxi-sjåfør hvor jeg ble litt oppgitt. Da han vandret av gårde med nesa i været etter å ha overlevert sluttreplikken sin mumlet jeg Erdogans venner stilt for meg selv.
Og jeg, jeg aner ikke om han hadde noen som helst tilknytting til Tyrkia.
Jeg fortsetter oppover bloggtoppen. Stina har vært i Kristiansand for å feire bursdagen til en venninne. Det innlegget inneholder nesten flere bilder enn ord. Det er rundt 45 bilder. Likevel finner jeg svært lite annet å kommentere enn at det er pent i Kristiansand….
Når jeg så til slutt klikker meg inn på Tom sitt innlegg og ser hva han skriver om er det så vidt jeg ikke begynner å le av oppgitthet. Innlegget handler om potetmos, og det er det andre innlegget jeg leser i dag om temaet. Altså om potetmos!
Da rosabloggerne herjet forsto jeg ikke at mange av deres innlegg kunne gi så utrolig mange klikk. Jeg har like store problemer med å forstå at potetmos-bloggerne liksom er de som skal dominere topplista.
Ulikheter er det beste med og være til.
Skulle så gjerne vært i Drammen og møtt dere.
Så ut som en utrolig flott ramme rundt treffet deres.
Vi hadde et fint treff. Ulike mennesker som møtte hverandre til gode samtaler. Jeg liker slikt.
Da er er vi 2.
Takk for sist. Til helga skal jeg på innflytterfest til en kompis i naboblokka som brant for over et år siden. Han heter Erdogan, og ja, han er fra Tyrkia. Er det ikke merkelig at jeg vet ting om, og kjenner folk i denne lille bydelen jeg bor… nå skal jeg rusle en tur for å lufte jentene sammen med Edona, nei hun er ikke tyrkisk, hun er albansk. Ha en fin dag 🐰
Kos deg i sola med jentene dine.
Kom plutselig på et et vers i et dikt om kjærleik av Alf A, Sæter. Det lyder slik: ” Å elska er ikkje å vakta, men å sjå ein annan veg til rett tid”. Hvorfor jeg plutselig kom på det? Jo, fordi jeg “mistenker” deg å inneha denne gode egenskapen som jeg tror du har hatt god nytte av både på privaten og i politikken.
Så kommer jeg til min “besettelse”, Fordommer og stigmatisering overfor “fremmedkulturelle” , som noen kaller flyktningene vi har rundt oss.
Hovedgrunnen er at jeg er så heldig å ha mange av disse menneskene rundt meg, både i hverdagen og i fritidsaktiviteter for barn og ungdom.
En av disse er ei til de grader samfunnsengasjert jente fra Iran som jeg har fulgt fra hun kom hit som tenåring. Kunnskapen om Norge var begrenset, men var blitt fortalt at her var det bare gode mennesker. Noe hun senere skulle få oppleve ikke var helt sant.
Hennes like samfunnsengasjerte venninne på en annen kant av landet dristet seg til å skrive et debattinnlegg i Aftenpostens si 😀 en debattarena for ungdom. Hun skrev litt om sine positive opplevelser i Norge, men, så nevnte hun at det eneste hun tok med seg fra det prestestyrte landet, var bitte litt av sin barnetro. Feiret ID med mat og gaver.
Omtrent som flertallet her i landet, der mange har fortsatt sin barnetro og feier jul, påske og pinse.
. Selv om det kristne budskapet har falmet mye.
Dette innlegget til denne jenta, som da var 15 år skapte rabalder i kommentarfeltet ikke fra ungdommer, men fra “sure gamle bittre gubber” som man finner overalt i kommentarfelt, også her på blogg. Den gangen var det ikke mulig å være anonym skribent, måtte signere med fullt navn. Dette medførte anonyme hat telefoner, og meldinger som “Jeg vet hvor du bor”, Etter dette voldsomme angrepet på denne jenta i kommentarfeltet, har Aftenposten endret retningslinjer. Redaksjonen spør seg selv, er anonymitet klokt av og til? Hvilke konsekvenser kan innlegget få for debattanten dersom det står med fullt navn? Det hender også at Aftenposten ber skribenten signere anonymt.
Så tilbake til min samfunnsegasjerte nabojente. Hun har vedig lyst å starte opp en blogg. Hun har også tatt med seg sin barnetro fra det landet hun flyktet fra, feirer Id, jul og påske for det det er, en stor fest sammen med sine gamle og nye venner og familie.
Så da er spørsmålet til meg selv, skal jeg anbefale at hun benytter et nickname her på Blogg.no?
For ordens skyld vil jeg presisere at denne jenta støtter frigjøringskampen for alle muslimske jenter world wide. Og hun har minst like stor avsky for ekstreme islamister som vel alle oppegående mennesker har.
Jeg forstår ditt engasjement, og deler ditt synspunkt.
Jeg har i svært liten grad evnen til å “se en annen vei”. Sier eller gjør folk noe jeg reagerer på sier jeg fra.
Tenk deg et menneske som er ekstremt opptatt av trening. Det er et tema som overhode ikke interesserer meg. Jeg synes temaet beint ut er kjedelig. Det betyr ikke at jeg ikkekan ha interessante samtaler med en som interesserer seg for trening. Vi kan ho samtale om noe helt annet
Ja det er sant, kan jo snakke om været 😉 Uansett så mener jeg at det kan være klokt å ” se en annen vei” selv om det koker innvendig. Har nettopp lest boken ,”Ut av jungelen” som handler om fredsprosessen i Colombia mellom myndighetene og den beryktede FARC-Geriljan. motsetningene var enorme. De satt rundt forhandlingsbordet sammen med mennesker som var ansvarlig for drap på sine egne venner og slektninger, mennesker de nå skulle ha samtaler med, og komme til enighet med. Den norske diplomaten Dag Nylander hadde en sentral rolle i fredsforhandlingene som observatør og tilrettelegger. Han bare MÅTTE ha den egenskapen “å se en annen vei”
Aftenpostens SI : D bestemte stavekontrollen skulle bli et smilefjes..
Jeg er faktisk ikke overrasket iver at dette møtet gikk bra, da jeg hele veien har tenkt at denne kranglingen ville opphøre om dere møttes ansikt til ansikt.
Skriftlig kommunikasjon er jo minforståelsenes mekka i seg selv, da det innebærer at en kun har ordbetydninger, og ordbetydninger alene og forholde seg til. Når en så kan legge til at en som blogger med fokus på meningsytringer og samfunnsrelaterte spm. er nødt til å dra på litt i ord og vendinger for å skape reaksjoner, og derav forhindre at en blir kjedelig, blir jo følgelig meningsmotsetninger ditto ‘boostet’..
Jeg trodde og at møtet kom til å gå bra. Vi er jo siviliserte mennesker. Drt kleineste øyeblikket var vel da Bunny kom med en blomst pent innpakket da jeg skulle gå, og jeg trodde det var en kaktus.
(Jeg kunne fort overbragt en kaktus i en slik setting. Da med en litt morsom kommentar om tidligere “konflikter”.)
Alle er man forskjellige og ulike. Man har ulike meninger og holdninger, og livene våre er forskjellige. Det er disse ulikhetene som gjør mangfoldet i samfunnet vårt unikt tenker jeg.
Når man møter nye mennesker vet man at man kan ha forskjellige holdninger, meninger og synspunkter. Alt handler om å vise aksept og forståelse for de ulikhetene man har.
Ta f.eks dere politikere. Dere er også uenige med hverandre om forskjellige politiske saker og spørsmål når dere diskuterer. Diskusjonene kan høres voldsomme ut, men når der kanskje møter hverandre under andre arenaer som f.eks. felles middag så har dere god og fin tone med hverandre.
Ønsker deg en kjempefin tirsdag 😊
Purr, purr, fra Toril og kattene
Det har du helt rett i. De fleste politikerne på Ringerike kan jeg samtale helt greit med. De det ikke er så enkelt å forholde seg til handler det mer om person-kjemi enn politisk ståsted.