. 

Sist søndag var Gamle Gubben Grå og jeg på guidet omvisning i Bønsnes kirke   

Alle vi som er født og oppvokst her på Ringerike “vet” at det var Olav den Hellige som lot bygge Bønsnes kirke.  Sagnet skal ha det til at han var  ute på Tyrifjorden da han kom ut for et forferdelig uvær. Mens stormen og uværet var på sitt verste ba han til Kvitekrist, og lovet at hvis han kom velberget fra uværet skulle han bygge en kirke til Kvitekrist sin ære.  Han overlevde, og bygget kirken på Bønsnes, som var barndomshjemmet til Dronning Åsta, moren hans.

Så sier sagnet, om det er noe sant i det vites ikke, men det er en del andre kirker rundt i Norge som skal ha vært reist etter at en konge eller annen stormann holdt på å drukne i et forferdelig uvær, så det kan jo være en vandrehistorie.  
Men at Olav Den Hellige hadde tilknytting til området hersker det ingen tvil om.  Dronning Åsta kom fra området, og Olav vokste opp hos stefaren sin, Sigurd Syr, på Stein gård.  
Antakelig er kirken bygd en gang på 1200 tallet.  

Kirken har vært en gavekirke, og oppsitterne på nabogårdene har sett på den som sin private eiendom.  Kirken har ikke hatt gravrett, og det er ingen kirkegård ved kirken, men det er funnet kister under kirkegulvet – så noen må ha blitt gravlagt der.  Disse kistene ble fjernet under mur reparasjoner på 1800 tallet. . Prokurator Anders Christensen, som hadde gitt  betydelige gaver til kirken, fikk lov å sette opp et murt gravkapell der i 1726, men det er borte i dag.

På 1500 tallet var kirken svært forfallen, og det ble ikke lengre gjort kirkelig handlinger i kirken. Inventaret var blitt overført til Hamar Domkirke.  Det sies at den gamle kirken hadde brent etter et lynnedslag, og at bare murene uten tak sto igjen da Sorenskriver Jens Thygesen Lund i 1675 tok initiativet til at kirken skulle bli gjenreist.    Gaver ble samlet inn, og arbeidet med gjenreisningen startet i 1680.  Kirken sto ferdig i 1728

Den opprinnelige kirken hadde ikke tårn, men et tre-tårn ble reist i 1720 årene.  Resten av kirken ar av mur.  Det nåværende tårnet er reist i forbindelse med reparasjonsarbeid på 1850 tallet.

På vår omvisning var vi også helt oppe i toppen av tårnet og skuet ut av lydgluggene.  Vi var der forrige søndag, altså 22. juli.  Guiden vår var så opptatt av å vise en tysk pilgrim som var på omvisningen samtidig med oss  Utøya, som du kan se fra gluggen at hun nesten dyttet han ut gjennom den.  Men utsikten er helt grei den – med eller uten Utøya.

Sakristiet er et område i kirken hvor man har laget et “rom” kledd med panel. Dette ble gjort i 1729.  Her er det også oppgang til prekestolen. Fargene i kirken r fra 1790 da Ole Robart mate himling med sky-malerier, koret og stolene.  For arbeidet fikk han 65 riksdaler.  
Døpefonten er fra 1600tallet og ble gitt som gave i 1726 av Anders Christensen Frøshaug og kone. Du vet, han som fikk lov å lage sitt eget gravkapell. 
Prekestolen kom fra Gamle TIngelstad kirke, som jeg skrev om for noen dager siden.

Altertavla er fra 1700 tallet.  Men maleriene er nyere. En del av pynten på altertavla har og blitt fornyet eller plusset på gjennom historien.  Natverdsbildet er en versjon av Peter Candis maleri.  Korsfestelsesbildet er utført av Jørgen Eriksen som hadde annet malerarbeid i kirken, og skriver seg fra 1838. 
På sokkelen under englene helt øverst er det malt 6 navn 6 guttenavn på den ene, og 6 jentenavn på den andre.  Det er navnene til barna til Anders Christensen Frøshaug, du vet han med eget gravkapell og som hadde finansiert døpefonten.  

Alterringen er fra 1726, og ja – du gjetter sikkert hvem som ga midlene som gjorde det mulig og reise alterringen.  riktig Anders Christensen himself.

Prekestolen er fra 1726.  Lirkebenkene ble malt av Ole Robart i 1790. 

Benk 4-5-6 -7 fra øst på nordsiden har rikere profilering i rammeverket enn de andre.

På sydsiden i vest er det en innelukket stol som ligger tre trinn over gulvet i midtgangen. Den er og rikt dekorert, og har påmalt navnet til giveren, Anders Christensen og kona.  Det er tydelig at de hadde sin helt faste, opphøyde plass i kirken. Også andre prominente personer, familier hadde faste benkeplasser.  

Rett over midtgangen for den prominente opphøyde stolen er den nederste benken innelukket med en liten dør og et lavt gitterverk foran.  Guiden vår sa at det var plassen til fangene.  Hvor de fangene ble holdt fanget, kunne hun ikke fortelle meg.  Hvis noen har kunnskap om det, del den gjerne med meg.  Benkeraden foran fangebenken har også gitterverk, men ingen dør.  Her satt de “skitne” kvinnene.  Blant annet kvinner som hadde fødd barn måtte sitte her under gudstjenestene frem til barnet var døpt.  
Jeg syns det er litt merkelig at den prominente, opphøyde kirkestolen sto bakerst i kirken sammen med de skitne og fangene.  Burde ikke en så prominent person ønske seg en benk lengre fremme, så nær alter, prekestol og prest som mulig?

Statuen “Maria med barnet” er fra 1200 tallet.  Figuren ble malt på ny i 1726 på Anders Christensens oppfordring. Den ble avfarget og restaurert i 1931. 

Kirkeklokka er et omstøp av gamle klokker, og ble gjort i Amsterdam  1753. Guiden vår dro litt i klokkesnora så vi fikk høre den kime. 

Det var en interessant omvisning i Bønsnes kirke.. Den er åpen for guiding hver dag frem til midten av august, så har du lyst på litt historie så kan jo dette være et mål for en hyggelig dagstur.  Området rundt, Ringerike og Hole, har mye annet å by på og. 

Det fine med sommerferie og god tid, er at vi har tid til å lage mat – ordentlig mat – mat fra bunnen av.  
Det fine med sommerferie er at vi også har god tid til å nyte et godt måltid, og dessert.  
Sånn som denne kvelden.  Selv om jeg ventet til klokka nærmet seg midnatt før desserten kom på bordet, slik føltes det i det minste,  så var det greit.  Helt greit å vente når man venter på noe godt.  Minisjokoladekake med karamelliserte nøtter, blåbær og vaniljeis,  
Det å være gift  ed en kokk har sine helt klare fordeler…

Det var så deilig med et bad i et stille skogstjern her om dagen, så jeg bestemte meg for å gjenta suksessen. Denne gangen var det Yngste Sønn som ble bedt med på badetur da han kom hjem fra jobb.   Han nølte litt, lurte på hvor vi hadde tenkt oss.  “Vælsvannet” sa jeg. Det er liksom det nærmeste skogstjernet fra her vi bor. (Ja, jeg er klar over Storevann og Lillevann rett borti veien her, men jeg syns ikke de er gode badevann.)  
“Gåsebæsj-vannet ?” spurte Yngste Sønn, og jeg nikket. Han døpte Vælsvannet det en av de første gangene vi badet der, like etter at vi hadde flyttet hit.  Nei, Gåsebæsj-vannet fristet ikke Sønn,så Gamle Gubben Grå, hundene og jeg dro alene.

Vannet lå der stille og blankt.  Sola var i ferd med å gå ned bak åsen i vest, og laget en gylden vei på det blikkstille vannet.  Som i de fleste andre skogsvann er det utrolig lav vannstand i sommer.  Jeg vasset et godt stykke utover før det var mulig å hæle seg.  Bunnen var gjørme som jeg sank ned i til godt over anklene.  Jo lengre ut jeg kom, jo mer gjørme ble det, Da jeg endelig hælte meg, hadde jeg følelsen av å svømme i gjørme de første meterne før jeg kom ut i klart vann. Det demret hvorfor Yngste Sønn mener dette vannet er fullt av gåsebæsj?.

Da jeg kom ut av gjørma, var vannet klart og fint.  Det var godt å svømme i stille skogsvann langs solnedgangen som speilet seg i vannet.  
Øyeblikk å leve lenge på

 

Ingen ting er så koselig som når jeg og Datteren er ute og kaffelerer.  Sitte på kaffe og snakke og kose oss, kanskje vandre litt rundt i noen butikker og kikke litt sammen, jeg og den voksne flotte Datteren min.  Finnes det noe bedre enn det?  
Siden vi begge har en forholdsvis full kalender er det ikke alt for ofte vi finner tid,  men nå har jeg ferie og all verdens tid.  

Datteren hadde og litt tid i dag, så da ble det kaffelering, shopping og en tur ut til Mamma  Tre generasjoner med skravling og kos er jo enda bedre enn to generasjoner.  

Det ble en fin formiddag.

På min tur ut i det blå på Hadeland kom jeg forbi vakre Tingelstad  “nye” kirke.  Kirken er bygd i nygotisk stil og sto ferdig i 1866.  Den tok over etter St. Petri og Grinaker Stavkirke etter at en lovendring i 1851 krevde at 1/5 av en kirkes menighet skulle kunne være til stede under en gudstjeneste.  
Jeg kjenner selvsagt ikke Tingelstad kirkes historie, og har måttet google litt.  
Når jeg kommer over slike opplysninger som at kirken erstattet to andre kirker, lurer jeg jo hva skjedde med de to kirkene? Slike spørsmål krever mer googling. 

St. Petri er grei. Den ligger ved siden av Hadeland Folkemuseum. Der var jeg på foto-tur i fjor høst.  Det er en flott liten steinkirke fra 1200 tallet.   St. Petri ble stengt da Tingelstad kirke sto ferdig, og unslapp modernisering.  Den rommer ca 100 mennesker og er en del av pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim som ble åpnet i 1997.  

Grinaker Stavkirke var en stavkirke fra 1100-tallet og ble revet.  Det aller meste av inventaret ble flyttet over til den nye kirken.  Blant annet alt kirkesølvet, døpefonten, messehagel, en relativt ny prekestol og den store kirkeklokka.

Den gamle prekestolen fra 1600 tallet var blitt gitt til Bønsnes kirke i Hole.  Bønsnes skrev jeg om for noen dager siden, da jeg var der ute og gikk tur.  Det er en flott gammel middelalderkirke  ikke langt unna her.   

Altertavla ble flytt til Sørum kirke i Bjoneroa som var bygd tidligere på 1860 tallet.  Altertavla ble gitt til Sørum kirke og montert der i 1866, men ble ikke komplett før i 1978. Da ble den komplett, da også toppfiguren kom på plass etter at Riksantikvaren hadde funnet den på orgelet i Tingelstad kirke. Der hadde den stått feilplassert i 112 år og ikke sagt et ord…
Sørum kirke er kirken jeg antar mormoren min var døpt i. Hun hadde pikenavnet Sørum, og var født og oppvokst bare noen få hundre meter fra kirken. 

Bygningsmaterialene fra Grinaker stavkirke ble gjenbrukt til å bygge låven på Tingelstad klokkergård. Låven forfalt, men ble rehabilitert på 1990 tallet og er i dag et kulturminne som jeg nok må besøke en dag.  Tømmeret fra de to tømrede tverskipene utgjør fjøs og stall i låven. Tømmer fra koret ble brukt til den fjerde veggen i disse to rommene.  Himlingen i kirker med englemalerier ble utvendig kledning og ble brukt til spilltau  i kirkestallen på baksiden av låven.  Kornbingene ble laget av benkerygger, veggplanker ble brukt som undergulv i fjøset og kan nå ses fra møkkakjelleren.  Kirkens tårnluke, dører og vinduer ble også brukt i kirken.

slik så låven ut da de startet restaureringen. 

Noe materialer ble også brukt til uthus på andre gårder i bygda,  Staver, altså stolper ble brukt som åkerruller.

Jeg var alene og hadde med hundene, så jeg var ikke inne i kirken, vet ikke om den var en åpen kirke.  Jeg gikk heller ikke inn på kirkegården.  Kirkegårder er ikke et sted man lufter hunder – og mine hunder blir ikke etterlatt i noen varm bil, ikke en gang fpr noen få minutters fotografering, så jeg har ikke detaljbilder fra kirken.  Kanskje tar jeg turen tilbake en annen gang.  Men jeg fikk nå en liten opplevelse ut av det etter å ha søkt og lest litt.

 

 

De som følger med på bloggen min har kanskje fått med seg at jeg liker å kjøre tur litt sånn på måfå. Velge å kjøre litt av de store veiene og sånn på kryss og tvers og studere dette vakre landet vårt.  Da kan man fort finne ukjente skatter ikke så langt hjemmefra.  

I forrige uke var jeg på en slik ut i det blå tur. Denne gangen på vakre Hadeland.  Som du ser av bildene nærmer vi oss ettersommeren – og den langvarige tørkeperioden gjør at man nesten kan få litt høst-følelse…  
Til de som mener at det er litt tidlig med høst, kan jeg trøste med at den høst-assosiasjonen bildet gir at det jo og er litt avhengig av hvilket filter man bruker under bilderedigeringen – og jeg har hørt på radioen at det skal være fint og varmt ut oktober.

Før kvelden langsomt gikk over i natt tok vi en ny tur opp til Samsjøen.  Det er varmt for alle, også for hundene. Så det å få gitt i det minste den gamle hunden et kveldsbad gjør natten bedre for oss alle. Godt er det og med litt kjøligere luft, som det jo oftest er på skauen. det blir litt bedre å ramle ned i kurvstolene på trammen og når vi kommer hjem og temperaturen nede i bygda også har blitt lavere.

Kveldsstille skogstjern i blåtimen er vakkert og gir ro i sjelen.

Hallingby er liksom ingen stor metropol.  Det har noen bensinpumper, et slitent gatekjøkken, Kiwi og Coop, og noen hundre meter med 70 sone for folk på vei til  Valdres.  Kjører man av E16 vet man at det og er skole, omsorgssenter, barnehager, en kirke og et fastlegekontor- og en del hus. Stedet sloss med Nes om å være “hovedstaden i Ådalen”.

Bygdas siste tilskudd er BackCafe – et tysk bakeri og Cafe som har etablert seg i en nedlagt bensinstasjon.  
Vi hadde lest om stedet i lokalavisen og lenge tenkt på å besøke det. Hallingby er jo rett opp i veien her fra der vi bor. 
Gamle Gubben Grå er halvt tysk, Svigermor er født og oppvokst i Tyskland, og Gubben har gode minner om fantastiske kaker og brød fra ferier hos Opa og Omi. 

Nå var kanskje ikke kakedisken så full av lekre kaker som det Gamle Gubben Grå hadde drømt om.  Det er forskjell på ett bakeri på Hallingby i 2018 og en konditoridisk i en middels stor tysk by på 1960 tallet, Spesielt når konditordisken var sett gjennom et barns øyne – og så erindret 50 år senere.
Men de hadde Brezel som er sånne litt store saltkringler som jeg forbinder med Tyskland.  Jeg ser også at de har en god del brød og rundstykker, og tenker at her må jeg stoppe når jeg har tatt morgenturen med hundene på disse kanter.  De er til og med åpne på søndager

Selv om det i utgangspunktet var kaffebesøk og kaker vi kom for, og ikke brød, ble det med en pose Brezel hjem.  På meg ble det en jordbærdrøm og en kopp cafe-latte. Jordbærdrøm var et slags wienerbrød med vaniljekrem og jordbærsyltetøy. Utrolig godt.  Gamle Gubben Grå led nok valgets kval , men falt til slutt ned på Epledrøm og en, nei to, kopper svart kaffe.  Det så ut som han koste seg han og.  

BackCafe er en familiedrevet bakeri og cafe.  Trivelig betjening i et lyst og rent lokale.  De har et utvalg av kaffe som er en barista verdig.  en god del kaker som varierer fra dag til dag og årstid til årstid.  greit utvalg på mat, som baguetter og salat .  Et greit stopp på turen oppover til hytta – eller for oss som er så heldige å boi nærheten.  
Det jeg syntes var ekstra gøy var at de og har tyske spesialiteter på drikkefronten som Spezi (blanding av Pepsi og appelsinbrus),  Apfelschorle (eplejuice og mineralvann),Paulaner Hefe Weissbier, og  Redler (blanding av øl og sitronbrus). Jeg er usikker på om de har skjenkerett, så det er antakelig de alkoholfrie variantene du får av de to siste variantene. 

Jeg synes det er utrolig tøft at et slikt sted har dukket opp på Hallingby av alle steder – og håper de lykkes.   
Jeg kommer nok til å dukke opp i ny og ne.  Spesielt det at dere har søndagsåpent likte jeg godt.  
Oppfordrer Ådølinger og veifarende som kjører forbi til å ta en titt innom – jeg tror ikke du kommer til å angre.

Dette er ikke sponset på noen som helst vis.  Jeg har bare lyst til å slå et slag for noen som velger å satse litt utradisjonelt   Det skal mot og pågangsmot til for å satse slikt.  

Glemte jeg å nevne at alle bakervarene er hjemmebakt?

I lett regn startet vi dagen med en tur til Samsjøen med hundene.  Charlie syntes det var en utrolig dum ide å traske rundt når det regnet, men siden det raskt stoppet var han ivrig med på oppdagelsestur. Chihuahua som trener på å bli ekte friluftshund.  

Det ble en fem kilometers tur før frokost. Godt, og så kan man lese avisene i fred uten masende hunder…  

Den gamle hunden måtte avslutte turen med et aldri så lite bad.   Charlie Chihuahua våget seg også så vidt ut i vannet.  Han kommer seg, og selv om han ikke svømmer ennå har han vasset uti til vannet kiler under magen, og han har for lengst lært seg å drikke i bekker og tjern. Blir nok en flott friluftshund av han og – om en stund.

Så bar det hjem til en etterlengtet frokost.

Ferie er å ha god tid.  God tid til bare å nyte, senke skuldrene og bare være.  Ferie er hjemmebakt eplekake med krem og en kopp kaffe på trammen.  Gamle Gubben Grå baker og jeg spiser.  Arbeidsdeling måt til.