Høsten er kommet og trekkfuglene drar sydover, både de med vinger og de med to bein. Svigermor dro for fjorten dager siden, og nå ser jeg på blogg at andre trekkfugler også setter seg på flyet.
I dag er en fin klar høstdag. Det er litt skarpt i lufta nå tidlig på morgenen, jeg har alt vært en tur ute med hundene og kjent det. Det har vært kuldegrader i natt og det var hvitt rim på bilene i dag morges, men dette kommer til å bli en flott høstdag. Lengselen etter sol og varme er ikke til stede på slike dager.
Men jeg vet de kommer. Dagene med is og glatte veier. Dagene hvor jeg må ha piggskoa på bare jeg skal ut med søpla. Dager ed regn og sno, og ikke minst dagene hvor snøen laver ned og du nesten mister trua på at det skal bli vår en gang. Da hender det nok både titt og ofte at denne kjerringa savner sol og varme.
Kunne jeg tenke meg å bli en trekkfugl? Altså få meg et lite sted i varmere strøk. Bytte bort hytta med utedoen langt ned i lia med en liten lettstelt leilighet ett eller annet sted i Sør-Europa?
Jeg tror faktisk ikke det. Det å dra på ferie å være borte i to uker, kanskje tre. Helt klart, ikke noe problem. Det å få meg en bobil å loffe rundt i Europa i en måned eller to en høst eller vinter, heller ikke noe problem.
Men det å reise sydover og være der i månedsvis hvert eneste år. Nei, jeg tror ikke det er meg.
Jeg er ikke glad i vinteren. Det er som om kulda kryper inn i alle ledd i denne begredelige kjerringkroppen. Bilder av glatte veier, som det over her, får det til å gyse langt nedover ryggen, og jeg tar en ekstra stor slurk av tekoppen.
Men å bli borte i månedsvis fra alle kjente og kjære, fjerne meg fra det som liksom er livet mitt og skape meg en ny hverdag på et helt nytt sted i et fremmed land, nei det frister ikke.
Det hjelper ikke om jeg ville ha Gamle Gubben Grå ved min side. Jeg ville savne alle de andre, alt det andre.
Hva skulle jeg fylle dagene med?
Sikkert noe av det samme som her. Husarbeid, kaffe-latte, blogge og gå turer. Slikt kunne jeg gjøre der og, og uten å være engstelig for å knekke lårhalsen bare jeg skulle hente avisen.
Svigermor har vært trekkfugl i over ti år. Først sammen med Svigerfar, og etter at hun ble alene har hun fortsatt å dra til boligen i Spania hver høst og vinter.
Hun har større nettverk der enn her, og er kjempe-sosial der nede med aktiviteter nesten hver dag. Jeg ser at det å være trekkfugl gjør henne godt. Hun har og laget seg en aktiv hverdag i Spania.
Kreta Halvorsen er også ultra-sosiale når de er på Kreta. Det er masse turer ut på kroer og restauranter. Fester og drinker flere dager i uka.
Man blir selvsagt kjent med nye folk når en bor fast på et sted over tid.
Jeg forstår det. Man bygger seg nye nettverk. Enten man møtes på kroa eller man går i kor eller er med i gå-gruppe.
Sikkert spennende nok, men jeg har mitt nettverk. Jeg har venner, familie og liksom livet mitt her. Jeg føler at det å begynne på nytt med å skape et nettverk bare blir et slit.
Og jeg er liksom ferdig med den tiden hvor det virker fristende å henge på kroer kveld etter kveld.
Jeg vet at Gamle Gubben Grå hadde pakket kofferten umiddelbart hvis jeg foreslo at vi tilbragte vinteren for eksempel i Sør-Frankrike. Han kunne helt klart ha holdt ut i et hus eller leilighet der i uker og måneder hvert år. Litt størrelse på boligen og en stabel gode bøker så ville han være fornøyd. Gå turer i nærområdet, ta noen litt lengre utflukter og ha et rolig og fredelig liv. Det ville passe han utmerket.
Jeg tror jeg fort ville kjede meg og bli rastløs, lengte hjem etter en tre ukers tid.
Folk er forskjellige. Det som passer den ene passer ikke alle andre.
Hva med deg? Ville du trives som trekkfugl?
Har en mann som snakker om leilighet i Spania og bobil for å loffe rundt. Jeg er som deg, kunne tenkt meg bobil å valfarte rundt, men å bo i et annet land nei takk. Har tatt 3 uker i Spania og det holder for min del. Vinteren må vi bare finne oss i, og ta piggsko på beina når man må ut. Kan ikke være borte lenge i fra venner, unger og barnebarn.
Ja, vi må nok bare finne oss i vinteren. Sjekke piggskoa og være forberedt.
Litt loffing rundt i bobil hadde vært ok, men ikke alt for lenge borte fra barn, storfamilien og venner.
Ja absolutt, ville trives som trekkfugl. Flydd av gårde til varmere strøk på egne vinger med heile gjengen og nettverket i samlet flokk. Som jeg antar trekkfuglene gjør.
Men, nå har jeg ikke vinger, heller ikke flokken og nettverket mitt. Så da ville alternativet være å være stinn av gryn, privatfly og ett digert hus inkl. hjemmekontor og tjenerskap i sydens land. Invitert heile gjengen fritt og franko all inclusive både titt og ofte. 😉
Så stinn av gryn er jeg ikke, og jeg vet ikke om jeg hadde likt å ha hele flokken min tett i et hus uke etter uke, måned etter måned heller. Så stort hus finnes ikke.
Hehe…. snakker om ei helg, kunne strekke meg til en langweekend. 😉
Vil nok ikke like å bo så lenge i utlandet. Har jo barn og barnebarn her som jeg gjerne vil treffe av og til, og dessuten liker jeg alle årstider og er ikke spesielt glad i å sole meg og bade, så da er det nok best her jeg bor. Men å dra på kortere turer er veldig hyggelig og fint.
PS
Og nå var du heldig som fikk skrive om noe annet, for i morra blir det mat igjen har jeg sett akkurat nå🤪
Nei, jeg ville og kjede meg. Liker å bade, men ikke i dagesvis. Orker ikke for mye varme, og å ligge å slikke sol orker jeg maks en halv time av gangen.
Og jeg ville savne barn, føle meg fjernet fra “livet” og alle her.
Å dra på tur en uke eller tre hadde gått helt greit.
Måtte inn og sjekke. Huff. I morgen blir det å skrive om tørt brød.
Ei uke er nok..kjedelig å surre på , noe så kjedelig som å ligge på ei strand.. . Men vinteren er noe herk ,og når snøen laver ned, og det er glatt… Men kanskje det er slik at når en blir vant til den livsstilen, så er det også helt ok! Men jeg er ikke sånn supersosial type heller, og der “nede” må du vel være det..
Du behøver sikkert ikke være supersosial. Men hva slal man surre med da?
Akkurat nå er vi på Kreta, for 3 uker,og storkoser oss. Nå sitter jeg på verandaen med havutsikt, himmelen begynner å bli rosa, sola går snart ned. Om jeg strekker på halsen, så ser jeg alle som er på vei inn mot gamlebyen for å spise middag. Det er aldeles herlig! Neste lørdag reiser vi hjem igjen, og det blir også herlig😀 vi snakket nettopp om det, at et lengre opphold enn dette neppe er aktuelt. Vi har 2 voksne sønner og 1 barnebarn som vi ikke vil være for lenge borte fra
Kreta i 3 uker hadde helt klart vært aldeles nydelig, og bildene du sendte viser jo hvor bra dere har det. Nyyyt!
En ting å si! Svigermora di er smart…Jeg kunne fint dratt bort i både 6 og 7 uker på denne tiden!
Vår og sommer går ikke da er det for mye hus og hage…Kreta nå og jeg hadde jublet…dessverre går det ikke på grunn av jobben.
Svigermor gjør det som er godt for henne. Hun dro i starten av september og kommer igjen i desember en gang. Så reiser hun igjen i starten av februar og blir i Spania til slutten av april. Da må hun hjem for å stelle i hagen på hytta.
Den eneste måneden jeg helst ville vært foruten her til lands er november. Det syntes jeg rett og slett er en møkkamåned. Jeg ville imidlertid aldri ha valgt bort den norske vinteren 🙂
Kan være enig med at november ikke er så mye å trakte etter. Jeg klarer meg og fint uten januar og februar.