Litt sent før det kom livstegn fra meg i dag, men jobb triumfer blogg.  Jeg fikk liksom ikke til det innlegget jeg begynte på i morges. Det ble helt feil. For det jeg ønsket var å spre håp og glede i en verden som kan føles utrygg og trist. Krig, dyrtid og fattigdomskrise er liksom ikke noe som får en til å juble høyt.

Ikke det at jeg har planer om noe “Halleluja-innlegg”. Det ville passe både bloggen og denne kjerringa dårlig å spre sånn overdreven positivitet.  Forresten finner jeg det relativt kvalmende. Folk som tenker positivt samme hvor mange slag livet gir, mener jeg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nei innlegget går litt mer på å gi litt faan i hva som skjer rundt om i verden og ha litt mer fokus på deg selv her og nå. Eller meg selv da. Andre får jo bry hjernen sin med hva de vil for meg.

2100 drept i krigen mellom Israel og Hamas i løpet av de første fire dagene krigen varte. Det er grusomt! Det er rystende. Og ja slike nyheter går inn på meg. MEN, og det er et stort men. Jeg tror ikke det er opp til meg å skape fred i Midtøsten. Det er litt mer enn man kan forvente av denne kjerringa.

Så da leser jeg ikke alt jeg ser om den krigen. Velger vekk alle de grusomme virkelighetsbeskrivelsene. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi jeg forstår at krig er grusomt. Å grave meg ned i alle detaljene eller delta i debatten om skyld gjør ikke dagen min bedre.

Jeg vil heller lese bok og tenne stearinlys når kvelden går mot natt. Kanskje kose seg med et glass rødvin. Jeg vet at det er igjen litt på flaska jeg åpnet på lørdag. Den blir eddik hvis den står stort lenger. (Hvis den ikke alt har blitt det.)
Hvis tredje verdenskrig er rett rundt hjørnet, og mye kan få meg til å tenke i de baner, så vil jeg finne roen før jeg legger meg. Ikke ligge våken og engste med for hva Putin, Stoltenberg og Biden pønsker på.
Like lite som jeg kan bidra til fred i Midtøsten like liten innflytelse har jeg på hva de viktige gutta i Ukraina, NATO og Russland driver med.
Jeg vil bruke tiden, energien og tankene mine på det jeg kan gjøre noe med. Ikke engste meg for ting jeg ikke har innflytelse på.