Å drepe noen med ostekake gir meg assosiasjoner til Agatha Christie og Miss Marple. Jeg ser for meg kakefat, engelsk porselen og blondeduker. Tekanne hører vel og med i det bildet. En britisk landsby på slutten av 1920- begynnelsen av 1930-tallet. Gråhårede gamle damer med søte håndveske og legen en dresskledd mann med frakk som ankommer i hestedrosje.
Men det drapsforsøket jeg leste om i går fant ikke sted i Storbritannia men i New-York. Ikke ligger hendelsen 100 år tilbake i tid heller. Nei dette drapsforsøket fant sted så nylig som i 2016. Det dukket opp i nyhetsstrømmen fordi hun som forgiftet ostekaken nå har fått sin dom.
Ja for selvsagt var det forsøk på gift-mord. Man slår ikke i hjel hverandre med ostekake.
Hvorfor det tok hele 6 år vet jeg dessverre ikke. Har sikkert med ankeinstanser og slikt å gjøre. På den måten, altså å få folk gjennom rettsapparatet i løpet av rimelig tid tror jeg kanskje de var raskere på Miss Marple sin tid.
Når jeg har fått plassert hendelsen sånn sted og tidsmessig kommer min neste refleksjon.
Kan man egentlig kalle de, offer og gjerningskvinne, for venninner?
Og nå tenker jeg ikke på at ord som venninne, lærerinne og skuespillerinne forsvant ut av vokabularet en gang på 1970-tallet.
I min definisjon av vennskap passer det liksom ikke inn å ha med seg forgiftet ostekake når man kommer på besøk.
Ikke å stjele pass og verdisaker og så prøve å stjele identiteten til en du betegner som venn eller venninne heller.
Det er det saken er. En kvinne hadde funnet ut at hun og offeret hadde samme hårfarge, samme høyde og omtrent samme alder. Det var og en del andre likhetstrekk som gjorde at hun hadde kalkulert med at hun kunne utgi seg for å være den andre kvinnen.
.Så hun dro på besøk. Tok med seg en ostekake stappfull av fenazepam, et kraftig bedøvende legemiddel utviklet i Sovjetunionen på 1970-tallet. Ga den andre kvinne et stort stykke kake og når denne sovnet stakk hun av med pass og andre verdisaker. Ideen var at siden de to kvinnene hadde en god del fellestrekk ville hun, altså giftmordersken, gi seg ut fir å være offeret og dermed stjele identiteten hennes
Slik gjør ikke vener eller venninner da, for å holde oss til den litt gammeldagse sjargongen. Vi vil jo ikke forlate tanken på Miss Marple riktig ennå.
Forstå meg rett. Jeg mener ikke at man skal forgifte uvenner med ostekake heller.
Heldigvis fikk offeret flere besøk En venn som tilkalte helsehjelp når hen fant venninner nærmest bevisstløs i senga, og dermed reddet livet til offeret. Sånn minner mer om vennskap i mine øyne.
Når offeret kom hjem fra sykehus og fant ut at pass og verdisaker var borte var det lett å legge sammen to og to. Besøk, kake som viste seg å inneholde gift og pass og verdisaker som var forsvunnet. Behøver ikke å være Miss Marple for å resonnere seg frem til hvem morderen var her.
Vel, nå blir det nok lite med kake på gjerningskvinnen de neste 21 årene. Blir vel mer vann og brødmens fengselsstraffen sones kan jeg tenke meg.
Uff om man har slike “venner” er det kanskje greit å være venneløs. Det er helt utrolig hva folk får seg til å gjøre med litt penger eller misunnelse involvert.
Nei slike venner trenger man ikke.
Makaber venninne det der.
Dessverre viser det seg vel mer enn en gang at vennskap kan endre seg og det er ikke få ganger at det har endt med saker for politiet.
Det er nok en grunn til at de ofte leter i nære relasjoner etter gjerningspersonen når mord blir begått. Veien kan være kort mellom kjærlighet og hat.😱😨
Det har du rett i.
Slike venner trenger man ikke, nei! Mange sprø mennesker som går i to sko…..
Det er sant.