Noen tekster gjør mer inntrykk enn andre.  Noen tekster ører deg så at det gjør vondt, vondt langt inn i ryggmargen.  I dag kom jeg over en slik blogg.  Bloggen til Monicha Winther som er på plass nummer 100 i dag.
Teksten handler om å leve med smerter, leve etter en alvorlig skade og den takknemligheten folk mener Monicha bør vise.  Hun er jo tross alt i live. Det kunne gått så mye, mye verre.

Jeg kjenner ikke Monicha eller bloggen hennes, så jeg blir sittende og lese litt i gamle innlegg.  Hun overlevde, Hun ble ikke lam.  Hun ble ikke hjerneskadet.  Hun bør være takknemlig er liksom budskapet i teksten.  Jeg blir nysgjerrig. Hva har egentlig skjedd?  Hvor skadet er hun?

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det er en sterk historie. Utrolig godt beskrevet.  En tekst som gjør inntrykk.
Monicha hoppet.
Hoppet fra taket på en bygning.
Hun var deprimert. Utslitt. Fikk ikke hjelp. Så hun hoppet i ren fortvilelse.
Hun knuste alt som var mulig å knuse.

Men hun lever. Hun kan gå. Hun ble ikke hjerneskadet. De lappet og skrudde henne sammen.
Hun var heldig?
Hun må jo være takknemlig?

Jeg lurer på om de har behandlet den opprinnelige sykdommen.
Depresjonen.
Jeg vet om ei som hoppet – som Monicha.
Hun knuste og alt som var mulig å knuse – som Monicha.
De lappet henne sammen.  Fikk henne på beina – som Monicha.
Når hun endelig ble skrevet ut fra sykehuset tok hun heisen til topps i den samme bygningen – og hoppet en gang til.
La ikke det skje Monicha!!!!

Det blir nesten brutalt trivielt.  Overgangen fra Monicha til Juliecv.   Juliecv skriver om vaskepulver.
Vaskepulver som du kan bestille over nett. Få rett hjem i postkassa,
Men som gir firmaet rett til å sende deg reklame på kosttilskudd.
Og det er heller ikke lov å returnere vaskepulveret etter første forsendelse.  Glemmer du å avbestille sitter du der med vaskepulver.

Juliecv er negativ til slike ordninger.
Det er jeg og.
Om vaskepulveret er bra? Det har verken Juliecv eller jeg noen formening om. Det er kjøpsbetingelsene vi er kritiske til.

Kjeftesmella har ikke fått sovet i natt.  Hun sto opp klokka 5 og gikk ut. Slike fine morgenstunder er gull verdt.  Yngste Sønn sendte snapp ved de tider. Snapp av en soloppgang tatt fra en hengekøye.  Han snek seg ut etter at vi la oss.

Tur og trening har vært på vårtur.  Ett bilde og lite med tekst.  Like greit.
Jeg savner så utrolig å være ute i skogen på denne tiden av året.  Den fineste tida,
Enda er det tre uker til jeg får av gipsen og så smått kan begynne å belaste beinet.

Da er det bare vaniljekrem igjen. Vaniljekrem med egg. Den skrev jeg om i går.

Hva tar jeg med meg fra bunnbloggerne i dag?
Gå inn og les Monicha sin historie!   Den er sterk! Den gjør inntrykk.