Gamle Gubben Grå og noen av slektningene hans ryddet og tømte leiligheten etter en avdød enslig onkel i går. Den gamle hadde levd et godt og langt liv, og døde tidligere i år. Nå skulle leiligheten tømmes og klargjøres for salg. Mye er samlet etter et langt liv, og det noen ser på som lite å ta vare på kan andre se på som skatter.
En av de tingene Gamle Gubben Grå hadde med hjem var denne Bibelen.
Som dere ser er dette Bibelen til Magnhild Randem, gitt i konfirmasjonsgave i 1909.
Magnhild var farmor til Gamle Gubben Grå. Hun døde da han var 9 år gammel.
Jeg tar litt skinnpleie og renser den velbrukte skinnpermen. Gullskriften stråler litt bedre frem Jeg går ut i gangen og titter opp på bildet av Gamle Gubben Grå sine besteforeldre som henger på veggen i gangen såmmen med andre for lengst avdøde slektninger i Gamle Gubben Grås familie.
Ville du like at ett av barnebarna tok vare på Bibelen din?
På en av de første sidene har Bestemor Magnhild skrevet med sirlig skrift. navn og fødselsdato til ektemannen sin Einar Peder Nikolai Bøhler, så sitt eget navn og fødselsdato og så ungene en etter en navn og fødselsdat o; Ole, Gunhild Sofie, Inger Thorine, Hans Per, Åse o Knut, Svigerfar og yngstemann i søskenflokken. Familiebibel.
Nederst på siden har noen ført inn Magnhilds dødsdato 18.12.1972 og datoen for begravelsen
10 år senere har noen klippet sirlig ut dødsannonsen til ektemannen Einar og puttet den forsiktig inn i Bibelen.
Jeg leser navnene en gang til. Magnhild og Einar døde for mange, mange år siden. Av barneflokken på seks er det bare Inger som fremdeles lever. Ei gråhåret lita dame som fylte 90 nå i høst. De andre er døde. Snart er det vi som er den eldste generasjonen.
Jeg lukker Bibelen, og bærer den bort til anretningsbordet i stuen. Vi har hatt en gammel Bibel jeg har kjøpt på et loppemarked liggende der. Nå skal den få avløsning av Bibelen til Magnhild. Så hekter jeg bildet av Magnhild og Einar ned fra veggen i gangen, plasserer det sammen med Bibelen på bordet og tenner et lys. Jeg liker den følelsen av slekters gang som slike ting gir. .
Når noen dør så blir det mye tanker, om de var gamle og “mette av dage” eller om de er unge. Dette ble nydelig synes jeg. Alt for få gamle som blir satt skikkelig pris på. Man vet ikke hvor lenge man har dem.
Jeg liker gamle ting med historie. Og selv om besteforeldrene til Gamle Gubben Grå døde lenge før jeg ble en del av den familien, er de jo en del av Gubben og ungenes historie. Bildetog bibelen hører sammen, så de får stå fremme sammen.
Veldig spennende med sånn historie. Den bibelen er flott da 🙂
Selv om jeg ikke har ei religiøs celle i kroppen, skulle jeg faktisk ønske jeg hadde hatt en sånn gammel familiebibel, da de er ubetalelige som historiske dokument pga notatene etc de førte inn. 🙂
Ja, ikke sant?
En skjønn historie, så fint du gjør ære på de…
Min svigermormor gikk bort for endel år siden, før jeg rakk å bli godt kjent med henne, dessverre. I dødsboet dukket det opp mange små skatter som ingen andre ville ha. Heldigvis turte jeg å si at ‘om dette skal på dynga så vil jeg ha det istedenfor. Om det er ok for dere’ Disse skattene; en barnekrakk, et par bilder, noen glass, har vært, og er fremdeles i daglig bruk. Jeg tror svigermormor ville smilt hjertevarmt av dette.
Det ville hun sikkert. Det er kos med slike skatter som følger med slekta videre og minner om de som ikke er mer. Ha en fin førjulstid!