Isabell Raad på toppen av bloggtopplista gir meg lyst til å skrive et “Brit uten filter” innlegg. Uttale meg skråsikker og bombastisk slik Magda gjorde i går kveld. For i likhet med Magda er jeg også ei kjerring som vet alt og har de rette løsningene på det meste. Ferdig snakka!
For når Isabell starter innlegget sitt med å skrive at hun merker at hun er på vei til å virkelig føle på en slags tomhet/rastløshet/tristhet for tiden. Ja da tenker vi alle på depresjon, på psykisk uhelse, ikke minst fordi innlegget har overskriften “En ærlig oppdatering”. Alle vi som bryr oss om jentungen får en liten klump i magen når hun fortsetter med at hun har pratet masse med moren sin og ei som står henne nær om denne tristheten/ tomheten. De som liker å fråtse i andres elendighet smiler forventnigsfult og henter seg en ekstra kopp kaffe.
Det er når jeg så leser hvorfor Isabell føler denne tomheten, denne tristheten jeg blir sint. Jeg får lyst til å skrike TA DEG SAMMEN!! Samtidig blir jeg utrolig trist. For i beste fall har Isabell overhode ikke peiling på hvordan de som virkelig sliter psykisk har det. I beste fall er Isabell dum. Men hvis hun ikke er dum, så er dette innlegget så spekulativt skrevet at jeg blir kvalm. Jeg har aldri ment at Isabell Raad er dum, da hadde hun ikke kommet dit hun er i dag.
Grunnen til Isabell sin tristhet/ tomhet er at hun har for mye fritid, blir rastløs når vennene på grunn av jobb, studier og et helt vanlig A4 liv ikke kan reise på spontane ferier. Livet blir litt trist når det ikke er en evig fest. For når Isabell er på reiser, er det da stort sett festing og flatfyll det går i.
Og det er klart Isabell synes livet er trist. Hun har jo ikke vært på Ibiza eller noen annen reise siden i August.
Jeg har aldri vært på Ibiza. Og sist jeg var på noe Isabell ville karakterisere som en reise må ha vært samlinga til Forbundsstyret i Amsterdam i Januar i fjor. Sist utenlandsreise sånn i ferie-sammenheng var i september 17. En uke i provence. Jeg skulle gjerne tatt en reise, men det er ikke noen krise om det ikke blir i år.
Det er helt greit at livet føles litt grått og trist i Januar. Det er helt Ok om man har noen gråe hverdager. Man behøver ikke oppleve jublende glede hele tiden.
Og når Isabell skildrer kulden her i landet, tror jeg det er temperaturen og ikke samfunnet hun snakker om. Hvis hun knapt orker å gå utenfor døra, så må jeg få opplyse om at vi har den mildeste januarmåneden på flere år. Det var 19 varmegrader på Sundalsøra i forrige uke, og vi har vel knapt hatt ei frostnatt siden nyttår.
Isabell orker ikke en gang gå inn på mørke. Du vet dette mørke alle opplever her i dette kalde landet. Hun klarer ikke gå inn på det. For dette mørke, altså lysforholdene, gjør det då vanskelig å ta gode bilder til blogg og sosiale medier. Jeg tror jeg spyr.
For et par dager siden skrev jeg om en 13 åring som tok livet av seg. Som en kommentar til det innlegget forteller noen meg om ungdom som har ventet ett år på å få time på BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Jeg har fått høre om barn på barneskolealder som er suicidale. Og så fremstiller en toppblogger det som om hun sliter psykisk fordi lysforholdene ikke er optimale for å få tatt bilder til blogg. Give me a brake!
For meg oppleves Isabell sitt innlegg som et hån mot alle de som sliter med depresjon, som opplever mørke og føler seg utenfor i en kald og tøff verden. Bli voksen! Livet dreier seg om langt mer enn fest og morro.
Hei. Så utrolig enig. Det er vanvittig mange som sliter i Norge i dag. Hun burde egentlig vite bedre. Etter den tragiske hendelsen 1.juledag er det vel umulig å ikke ha fått med seg dette.
Noen er så priviligerte at de kan leve i sin egen boble. Min boble har sprukket for mange, mange år siden.
Godt innlegg som vanlig.
Klem og god helg til deg og Gamle Gubben Grå (elsker det navnet)
Lise
Bortskjemt er vel et ord som passer , var hvertfall det jeg tenkte da jeg leste innlegget hennes. Men hun har lov å føle det hun føler og jeg tror ikke innlegget var noe spekulativt. Å slite med mørketiden kan jeg så absolutt forstå, jeg ser ikke lyset på flere døgn ofte på denne tid av året, og ja det gjør noe med en…
Joda. Jeg kan helt klart forstå at folk sliter med mørketid. Men begrunnelsen var lysforhold til bilder….
Spot on. Takk ‼️
Helt latterlig…
At du som en voksen man gidd å lire fra deg mot isabell på den måten e vell ikke helt greit det heller…
Uff nei dokker har det fælt som ikke har vært på utelandsreise på 1 år.
Æ har ikke råd til og kjøre en tur til tromsø grunnet økonomien. jobber ræva av meg for å få mat på borde så før du begynne å sammenligne deg skjøl med ho burde du å kanskje se på forkjellene mellom deg og “fattige” barna her i Alta ?
Æ har alltid synetes synd for alt du har måtte gått igjennom men æ har en venninne som lid av MS, diabetes, skjølmord tanka, på toppen av det hele prøve ho å forsørge for hele familien på 3.
Har du gått 2 uke med 3 kr på korte å samla flaske på gata til og få råd til en kjøttdeig å kanskje enda en pk med spaghetti??
Skriv ikke det her for att du skal føle deg ille men skriv det for å bevist gjøre ka de mer uheldige får igjennom hver dag..
Helt greit at du synes innlegget mitt er latterlig, og kanskje var jeg litt stygg mot Isabell. Men jeg synes det blir feil når depresjon og psykisk sykdom blir den nye innsykdommen.
Min form for innlegg er gjerne ironiske, og når jeg “klager” over at vi ikke har vært på utenlandstur på over 2 år så er det ironi. Vi har vært gift i 25 år, og har vel verdt på 5 utenlandsreiser på de åra. Og vet du hva, jeg syns ikke synd på oss. Men jeg harselert med Isabell som sleit veldig fordi hun ikke hadde vært på reise de siste 4 månedene.
Jeg vet ikke så mye om de fattige barns i Alta.
Ja, jeg har gått gjennom en del utfordringer i livet, men jeg ønsker ikke at folk skal synes synd på meg. Motgang gjør sterk.
Jeg vet utrolig godt hvordan det er å skulle trylle mat på bordet når kontoen er tom, det er ikke gøy.
Og til slutt, jeg er ingen mann. Jeg tror du forveksler meg med han Kokkesnobben oppe i Alta