I går var det hvitt og fint ute. I dag er det bare slaps. Fryser dette på blir hele boligfeltet en stor skøytebane. Jeg var litt mismodig da jeg labba av gårde med Charlie Chihuahua I formiddag. Jeg liker ikke glatt føre. Jeg er livredd for nye fall og mulige beinbrudd. Har jo opplevd to ganger at det ikke skal store fallet til.

Titta i postkassa. Ei regning på et firesifret beløp. Vel, den var ventet. En pakke som skal gjemmes langt inne i klesskapet. Pakkes ut og inn i julepapir ved anledning og pakkes ut av noen andre enn meg på julaften. Den pakken kom og som forventet.

Men det var en pakke til i postkassa. En pakke med navnet mitt på, og en avsender hvor navnet ikke sa meg noe. Men jeg så hun kom fra et fantastisk vakkert sted hvor jeg faktisk har vært på sommerferie for noen år siden. Spennende med pakke i posten. Sånt får frem smilet hos denne kjerringa.

Vel inne etter turen med Charlie Chihuahua ga jeg han mat og gjemte unna julegava før jeg satte meg rolig ned  ed spisebordet med pakka. Ville nyte øyeblikket og spenningen ved å pakke opp en uventet pakke.  Forsiktig åpnet jeg litt tape, stakk hånden inn i pakka. Bløte pakker er og utrolig spennende når en er kommet i min alder. Kjente at det var noe som var strikket. Jeg elsker håndarbeid, men det er ikke alltid prosjektene mine blir ferdigstilt, eller helt vellykket.

Lua inneholdt ei nydelig håndstrikket lue og et hyggelig kort som fikk meg til å le høyt.  En bloggleser har fått med seg at jeg strikker lue til Gamle Gubben Grå, og at jeg har holdt på med det et par måneders tid. Hun har og forstått at det kommer til “å gå både vinter og vår” før den lua blir ferdig som hun så treffende skriver. Så hun forbarmer seg like godt over Gubben, og sender han ei nydelig hjemmestrikket lue. Ja, den er til og med i yndlingsfargen hans.

Jeg ler godt, og sender gode og varme tanker til leseren. Så snilt! Og ja, hun har helt rett. Det kan fort ta litt tid før den lua jeg strikker blir ferdig. Faktisk satt jeg og strikket på den i går ettermiddag i håp om å bli ferdig snart. Da gikk jeg tom forgarn i bunnfargen. Irriterende! Og sånt forlenger jo fort prosjektet med en uke eller fem.

Så tusen, tusen takk!!! Det var utrolig snilt og koselig gjort. Jeg er sikker på at Gamle Gubben Grå blir minst like glad og rørt som meg når han kommer hjem og får lua.