Ja, jeg vet at fuglen på bildet er en svane og ikke en due, men jeg hadde ikke noe bilde av ei due og det er ikke pent å stjele. Derfor tenker jeg at denne uskyldsrene svanen kunne få lov å illustrere innlegget mitt. Det er i det minste en hvit fugl. Det får holde.
Det jeg vil sette fokus på er at Christian Tybring Gjedde mener seriøst at Donald Trump fortjener å få fredsprisen. Donald Trump nominert til Nobels Fredspris, det hører ut som en dårlig spøk. En dårlig spøk eller noe et uopplyst fjols innestengt i en eller annen kjellerstue kunne fantasert i sammen.
Men Christian Tybring Gjedde er ikke en tulling, en uopplyst fyr som ikke helt forstår samfunnet rundt seg eller de utenrikspolitiske spørsmål. (Håper jeg da,) Han har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Loyola Universety i Chicago og mastergrad i internasjonal politikk fra University of Denver i Colerado.
Han har arbeidet som underdirektør i Forsvarsdepartementet i avdelingen for økonomi og styring.
Christian Tybring Gjedde har sittet på stortinget for Fremskrittspartiet siden 2005 og har sittet både i Finanskomiteen så vel som i Utenriks- og Forsvarskomiteen.
Jeg mener, til tross for at han kommer fra Fremskrittspartiet må vi da kunne regne med at denne 57 år gamle mannen med oppvekst på Oslo beste Vest er en relativt opplyst fyr. Jeg kjenner mange glupe mennesker fra Fremskrittspartiet jeg!
Denne opplyste mannen nominerte altså Donald Trump til Nobels Fredspris så sent som i høst.
Donald Trump, en fredselskende politiker som i løpet av sin første uke i presidentstolen innførte forsterket grensekontroll og begynte planleggingen av en grensemur mot Mexico.
Videre gjennom sine fire år i presidentstolen har han nærmest startet handelskrig med Kina og avsluttet nedrustningsavtaler med Russland.
I fredens tjeneste har han presset NATO-allierte land til å øke forsvarsbudsjettet sitt til 2% av BNP. Som vi alle vet er det ikke noe som virker så fredsbevarende som økte militære ressurser.
Jeg synes ikke det er et fredsbevarende sjakktrekk å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem, et område som FN og de fleste andre land ser på som okkupert og annektert område.
Slik jeg ser det har Donald Trump lenge før stormingen av kongressen bevist at han absolutt ikke er i nærheten av å kvalifisere til fredsprisen. Dette tror jeg alle oppegående mennesker ser ganske så klart. Men ikke Christian Tybring Gjedde. Det eneste han oppnådde med sin nominasjon rent bortsett fra hoderystende latterliggjøring, var en telefonsamtale fra Donald Trump selv.
Jeg forstår at det kan virke smigrende å bli oppringt av den amerikanske president, men i dette tilfell mener jeg helt klart at måket ikke helliger middelet.
Etter stormingen av kongressen ville det være naturlig at Tybring Gjedde hadde revurdert den nominasjonen. At han hadde sagt noe om at de siste dagers hendelser hadde fått han til å innse at Trump ikke lenger var aktuell for fredsprisen. Litt sånn i etterpåklokskapens lys, og vi hadde forstått han.
Men Christian Tybring Gjedde var ikke der. Nei han syntes fremdeles at Nobels Fredspris til Donald Trump var en fantastisk god ide. Og han begrunnet det og. Han begrunnet det med at man må klare å skille snørr og barter. Mulig Trump hadde gjort mye dumt, men han var fremdeles en fredens mann. For å underbygge begrunnelsen tok han som eksempel at hvis en person får Nobels prisen i litteratur, jaså er det ingen som forventer at vedkommende også skal være et forbilde i alle andre fag som for eksempel i fysikk eller medisin.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke helt forsto den sammenligningen.
For greit nok at ingen forventer at Donald Trump eller andre mulige fredsprismottakere skal vise eksepsjonelle kunnskaper om fysikk og medisin eller litteratur for den saks skyld., men burde de ikke ha noen meritter når det gjelder fredelig samkvem i verden å vise til?
Det der opplevde jeg faktisk som så pinlig i forhold til det internasjonale samfunnet at det var fysisk smertefullt. Hvor enn det ble omtalt, føltes det som en plikt å beklage, så vel som å presisere at T.G ikke representerer det norske folks nærmest enstemmige oppfatning. Jeg mener.. Det står tross alt om verdens mest prestisjetunge pris her, som virkelig har bidratt til å sette landet på kartet..
(Nå er den nominasjonen gudsjelov passé, da prisen jo gikk til bekjempelse av sult)
Ja heldigvis var det bare et forslag fra en enkeltperson.