Jeg så den inne på Kappahl tidlig i desember, eller mulig det var i november? Samme det. Det er ikke ofte jeg faller så til de grader for en kjole. Tenk om jeg kunne ha på meg den på julaften! Den ville vært perfekt!
Stua i Drømmehuset er holdt i gull og hvitt. I denne kjolen med gullpaljetter ville kjerringa virkelig skinne.  Jeg føler at jeg trenger å skinne litt denne jula.  Føle meg fin. Ikke komme i den samme kjolen jeg har brukt mange ganger før.

I fjor og forfjor konkurrerte Datteren og Svigermor om hvem som hadde den korteste kjolen. Svigermor vant.
Jeg husker jeg følte meg som ei kjerring sammen med de to damene. Utdanka av Svigermor på snart 85. Ble liksom ikke mindre kjerring av det.
Men med en glitrende paljettkjole ville det være min tur til å skinne.

Jeg var inne å så på kjolen den dagen jeg fikk øye på den.
Selvsagt fantes den ikke i avdelingen for stor-mote. Kjolene der var i svart, mørkeblå eller mørk burgunder og jeg kunne ikke skimte en eneste paljett. Jeg sukket stille.

Eller det er ikke sant.
Jeg freste halvhøyt til Gamle Gubben Grå. Hvorfor mener moteindustrien at vi store damer skal gå I ett med tapeten? Har ikke vi og behov for å skinne?

På vei ut studerte jeg kjolen lengselsfult der den hang i avdelingen for mennesker med normal kroppsfigur. De hadde den i xl, men ville det være stort nok? Jeg vet hvor mange ganger jeg har funnet et plagg i xl i disse kjedebutikkene men som har vist seg å være beregnet på ekstra store kinesere eller pygmeer og ikke ei velvoken kjerring.  Kjolen så ikke så liten ut. Jeg har gått ned noen kilo. Fantes det likevel håp? Jeg sukket og gikk ut av butikken. Det er nok annet å bruke pengene på i desember enn en skinnende paljettkjole til ei diger, halvgammel kjerring. Vi får se om den kommer på salg før jul.

Neste gang vi var på senteret ble blikket mitt dratt mot kjolen. Den var like fin denne gangen. Jeg tok en titt innom for å sjekke om den var kommet på salg, og om de fortsatt hadde den igjen i størrelse xl. Hadde de ikke det kunne jeg jo glemme hele kjolen.
De hadde den igjen i min størrelse, men den var ikke satt ned i pris

Da vi skulle gå tilbake til bilen gikk vi forbi kjolen igjen. Jeg sukket. Det var bare en måte å få kjolen ut av systemet på. Den tøffe måten. Ta kjolen med i prøverommet og få drept drømmen en gang for alle. Se den krympe slik at det bare var plass til halve kjerringa i kjolen, eller at den på en eller annen måte ble helt feil på kjerringa. Jeg er liksom ikke en kleshenger. Det er nok av bilringer, hengepupper og skavanker jeg ønsker at en kjole mer skal skjule enn å fremheve. Og i en skinnende paljettkjole vil man fort få fokuset på seg.

Som sagt så gjort. Inn i prøverommet bar det. Og vet dere hva? Kjolen satt som et skudd! En glitrende paljettkjole fikk kjerringa til å skinne.

Det avgjorde saken. Klart kjerringa skulle ha kjolen  Her skulle det ikke ventes til et eventuelt salg. Kjerringa skal glitre om kapp med Svigermor, Datteren og juletreet på julaften. Nå henger kjolen klar til bruk i klesskapet. Jeg gleder meg til å ta den på meg på julaften.

Når man velger en slik glitrende kjole må jo resten av kjerringa glitre. Det betyr en tur til frisøren og at jeg må sminke meg. Nye strømpebukser må jeg ha

En glitrende paljettkjole fikk kjerringa til å føle seg mer som en dame enn ei kjerring. Kanskje var det akkurat det jeg trengte nå? Å skinne litt. Har jo følt meg gammel, sliten og utdatert en stund. Men i jula skal jeg stråle og skinne om kapp med selveste julestjerna.