I går ble den hyggelige Kjerringa som har puslet rundt og gjort i stand til jul med senkede skuldre omgjort til en ildsprutende drage. Julestresset tok meg, og selvsagt var det Gamle Gubben Grå det gikk ut over.

Vi har jo pusset opp gangen i år. Og siden Gamle Gubben Grå er av den typen som ikke rir den dagen han saler har liksom ferdigstillelsen tatt tid. Det har vært igjen litt listverk som må på plass. Dette arbeidet har Gubben drevet med i høst. Sakte og sikkert har det kommet opp en liste-bit i dag og kanskje to i morgen. TTT.
Siden han er “midt i en prosess” er det jo kjekt å ha verktøy lett tilgjengelig. Så de siste ukene har vi hatt stående en kappsag, tre drill, noen skrue-esker og diverse verktøy i en krok av stua. Eller det med krok er ikke sant. Det har stått på bord og stoler i karnapp-vindu.
Så mens andre har julepynta stuer med juletre og nisser når man kommer til tredje søndag i advent, var det Sekker Andersen som har flyttet inn i stua i Drømmehuset.
Det så ikke noe bedre ut av at x-antall digre plastbaljer med julepynt har kommet ned fra loftet og ned i den samme stua. Ja, det var på kjerringas ordre, men det bidrar liksom ikke til  å skape noe mer julefølelse.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når Gamle Gubben Grå da satte i gang med de listene igjen på ettermiddagen tredje søndag i advent med dertil hørende kappsag og drilling inne var det noe som skjedde med de skuldrene til Kjerringa. De krøp ubemerket oppover.
Når den store, fine nissen i gangen ble løftet vekk fra plassen sin for å gi plass til en listesnekker og en diger, støvete kompressor (?) hadde kjerringa problemer med å puste rolig med magen.

Når så Gamle Gubben Grå sa med sin mest innsmigrende stemme “Kjære, kanskje du er så snill og begynner med middagen, for vi er litt opptatte her.” Ja. da begynte selvsagt denne kjerringa straks å lage middag med raske, sinte, jeg mener effektive, bevegelser. Når hadde Gubben kalt meg “kjære” sist? 2005?

Og ja, jeg startet med middagslagingen. Det var jo det Gamle Gubben Grå hadde bedt meg om. Startet, fortsatte og fulførte uten at noen andre viste seg på kjøkkenet for å overta det jeg hadde startet på.
Når jeg så tittet ut i gangen for å si at middagen var klar til å spises var det ingen listesnekker der. Gamle Gubben Grå fant jeg på sofaen i stua hvor han i følge eget utsagn slappet av ett par minutter. 
Det var ikke ferdig listet i gangen. Det var ikke ryddet vekk noe verktøy, det hadde kun blitt supplert med en møkkete kompressor. Men middagen hadde på forunderlig vis blitt klar til spising uten at Gamle Gubben Grå hadde behøvd å løfte en finger.

Etter at middagen var spist og dragen var ferdig med å sprute ild, røyk og skyllebøtter la Kjerringa seg på sofaen i stua. Hun forsøkte å overhøre saging, drilling og snekring på en tredje søndag i advent. Sånn rundt klokka 20.
Hun overreagerte sikkert . Hun er sliten. Det er jo fint om listinga blir ferdig til jul. Skuldrene begynte å senke seg. Pusten ble roligere og snart var kjerringa nesten i drømmeland.
Da roper Gamle Gubben Grå. Nå er vi ferdige! Nå kan du komme å inspisere.

Men, nei, det gadd ikke kjerringa. De listene hoppet vel ikke ned fra veggen om hun ikke straks adlød. Så hun ble rolig liggende. Inspeksjonen fikk jeg ta når jeg hadde tenkt å reise på meg igjen. Det ble en drøy time senere.

Listinga ble bra den. Det ga jeg uttrykk for ned kjellertrappa der Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn satt å så på film.
Så holdt jeg klokelig kjeft om at det fremdeles sto en kappsag, tre drill og en støvete kompressor i det jeg skulle ønske snart hadde vært et julepyntet hus.