Helse, trening og rabarbrakake

Noe av det jeg savner mest her jeg hinker rundt med rullatoren er å gå tur.  Sånn som denne turen Gamle Gubben Grå og jeg gikk rett over påske etter et tips fra en kollega.  Jeg er utrolig glad for at jeg fikk gått den turen, og snart håper jeg å komme meg ut på tur igjen.  Enn så lenge får jeg nøye meg med gode minner.

Sånn er det muligens for Tursiv og. For hun har ikke kommet med noen ny turbeskrivelse siden 14. mars.  Den har jeg nevnt mange ganger før.

Norge og Verdensnytt har heller ikke noe nytt å bringe til torgs. De reklamerer for en innsamling til støtte for Palestina som var forrige helg Den skrev jeg om i går.

Livet med Vesla der i mot har et flunkende nytt innlegg.  Det er en del av Frodith sin fotoutfordring.  Hun dler bilde av at hun er flau.
Her er mitt flaue bidrag  i den utfordringen.

Først på plass 97 er det noe å skrive om.. Det e Kampenkompleks sitt innlegg fra29. april.

Kampenkompleks er ikke en av de bloggene jeg følger.  Det er en såkalt “sykdoms-blogg” og de pleier jeg og holde meg litt unna.  Når du klikker deg inn på om-delen på en blogg og alt som stå der er MMM 21 år gammel Et liv med fysisk og psykisk sykdom, det betyr ikke at livet mitt er dårlig fordi! Vær med på reisen da vell 🙂 ja da skjønner du fort hvor denne bloggeren har fokuset sitt.

Det er sikkert mange som finner hjelp og trøst i å lese slike blogger, men jeg er ikke en av de.  Jeg har og merket på meg selv at når jeg leser for mange av de “stakkars meg” bloggene så gjø det noe med meg og.  For når livet mitt heller ikke alltid er på topp og jeg leser mange slike blogger så er det så lett å bli  litt vel sentrert om egen elendighet og. Hvis humøret, psyken min er litt nede, eller depresjonen ligger og vaker i vannskorpa blir jeg ikke noe bedre av å forsterke “stakkars meg” følelsen som  liger der et sted i underbevisstheten.

Jeg har sikkert klart å provosere på meg noen med det jeg har skrevet nå.  Jeg må derfor forte meg å skrive at det er ikke all som skriver om sykdommen sin eller som r syke som er i den kategorien.  Mamma på hjul og Vibbedille er to bloggere som lever med alvorlig sykdom eller mye smerter. Det er likevel ikke det som gjennomsyrer bloggene  deres.  Men nå tilbake til Kampenkompleks.

Kampenkompleks har vært til utredning på sykehuset og fått diagnosen Postural Takykardi syndrom. POTS Det betyr at pulsen stiger uten at blodtrykket faller når man reiser seg opp så man blir svimmel   Og at det ikke går over når man har vært oppe en stund, men at det eneste som hjelper er at en legger seg ned.
Kampenkompleks har fått medisiner, men det viktigste er å ikke overanstrenge seg og hvile mye.

Høres kjedelig ut.  Dama er ung. Jeg googler litt for å få en forståelse for hva som skjer i kroppen og hvorfor.  Hva som kan hjelpe og ikke minst hvordan prognosen er.

La oss starte med de gode nyhetene først.
På Norsk Helseinformatikk sin side kan jeg lese at det ikke er funnet økt dødelighet hos pasienter med POTS.
Dette er altså en lidelse du dør med og ikke av.  Det er jo en veldig godt utgangspunkt.
Videre leser jeg at det er studier som viser at prognosen er god – i en studie hadde mer enn en tredel av pasientene ikke lenger POTS etter ett års oppfølging.
Det må jo og være gode nyheter.  Det er mulig å bli frisk av lidelsen på relativt kort tid..

Så titter jeg litt på behandling.  Medisinene Kampenkompleks har begynt på vil redusere pulsfrekvensen og plagene vil forhåpentligvis bli mindre.  Jeg leser og at den behandlingen som gjennomgående har hatt best effekt, er vanlig fysisk kondisjonstrening. Med bedret hjerte-lungekapasitet ser det ut til de autonome nervene fungerer bedre, og at reguleringen av blodstrømmen dermed normaliseres.

Som alle vet er jeg ikke spesielt opptatt av trening.  Jeg er heller ikke ei slik kjerring som mener at trening er svaet på alle helseutfordringer.  De folka som hevder det skyr jeg enda mer enn de som bare snakker om egen sykdom.  Jeg mener de er virkelig skumle.  Rene QAnon i mine øyne.  Trening var noe jeg slutta med da jeg gikk ut av videregående.

Men samtidig synes jeg det er positivt at NHI (Norsk Helseinformatikk) skriver at fysisk kondisjonstrening kan være med på å kurrere lidelsen.  NHI er ikke QAnon.  De kommer ikke trekkende  med fysisk trening som svaret på alle lidelser.  Jeg har bukt siden mye nok til å vite det.
Selv for meg som hater fysisk kondisjonstrening fremstår det som et langt bedre alternativ enn å proppe seg med piller, eller bare bli liggende utmattet på sofaen.
Så Kampenkompleks. Når medisinene forhåpentligvis får ned pulsen og plagene blir mindre så er det mulig at du med tett og riktig oppfølging kan klare å bli frisk med riktig kondisjonstrening.  Det må jo være gode nyheter?

Antakelig oppleves det ikke slik.  Hvis man ligger på sofaen totalt utmattet er nok kondisjonstrening det siste man har lyst til.  Jeg kan overhode ikke huske når jeg sist hadde lyst til å jogge. Eller jeg er relativt sikker på at slike lyster har jeg aldri hatt.  Men kondisjonstrening er så mangt.  For meg er kondisjonstrening å gå tur. Og i fjor høst da vi var på Beitostølen og gikk tur merket jeg at kondisjonen var bedre enn på mange år.  Det var så gøy!! (selv om jeg tok litt vel mye i og derfor var litt vel sliten innen vi kom til bilen,)
Andre kan sikkert få god hjelp og motivasjon av en flink fysioterapeut eller kommunens Frisklivssentral.   Det gjelder å finne en treningsform som er lystbetont for den enkelte.

Matvalører skriver om noe jeg er mer opptatt av enn trening.  Hun skriver om kake.  Nærmere bestemt rabarbrakake.  Det er sesong for det nå.  Jeg ser rabarbraen vokser fint ute i kjøkkenhagen.

Hva tar jeg med meg fra bunnbloggerne i dag?
Jeg tror det må være rabarbrakake.  I løpet av helgen får vi prøve å få bakt rabarbrakake.

4 kommentarer
    1. Det er fint at det finnes hjelp med ulike plager. Jeg for min del presse meg ut på tur på grunn av jeg blir ikke bedre å ligge på sofaen selv om kroppen min vil helst gjøre det. Og frisk luft som poengterer er bedre enn medisin:)
      Trener ikke mye, men beveger og trener i sakte tempo:)

    2. Å komme meg ut å gå er bra nok trening for meg også.

      I dag har jeg laget rabarbragrøt. Kake med rabarbra hadde jeg tenkt til å prøve seinere i dag. Men nå ble det forandringer i planene mine, så jeg får ta det en annen dag😊
      Kos dere med kake dere da😃

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg