En av toppbloggerne har fått tilbud om å være med i Naked attraction. Et dating-program hvor en person skal velge en datingpartner blant fem kandidater som står kliss nakne i hver sin boks.  Den som skal velge får først bare se ben og ankler og så avdekke mer og mer av personene mens en og en blir valgt vekk etter som mer og mer av personen avdekkes, nedenfra og opp. Altså så underlivet avsløres før ansiktet.

Om denne toppbloggeren takker ja til tilbudet eller ikke får vedkommende avgjøre selv. Det har jeg ingen tanker om. Tipper vedkommende kunne gjort seg bra i et slikt konsept. Det som er viktig i et slikt konsept er vel mest å være trygg på seg selv og sin egen kropp og ha evnen til å by på seg selv, skille seg ut på en positiv måte.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det jeg reflekterer over er hva er tanken, ideen bak et slikt program og hvilke signaler gir det?
Man skal være relativt god til å ro hvis man klarer å ro seg vekk fra at programmet er relativt kroppsfiksert.
Jeg er ikke ei prippen gammel kjerring som har problemer med nakenhet, jeg har vel sett flere nakne mennesker enn de fleste. 30 år med opp til 70 forskjellige mer eller mindre avkledde kropper hver arbeidsdag gjør at du har sett det meste, og har et relativt avslappet forhold til nakenhet.
Men et par hårete legger, et underliv med eller uten penis, ei muskuløs eller hårete brystkasse….  Disse tingene sier ingenting om hvem vi er som mennesker, og utrolig lite om hvor interessant en date vil være. Den skal jo og foregå med klær – så man kan ikke engang nyte “utsikten” hvis det var en eller flere kroppsdeler man fant utrolig severdige.

Jeg tipper at kjerringer på 55+ kanskje ikke helt er målgruppen for programmet.
Det gjør det hele nesten verre.  For hva signaliserer slike program til de unge som er på leiting etter å finne drømmepartneren? Kan det være noe annet enn at det er det ytre som teller?
Jeg har hørt unge voksne mennesker si at “han er litt for lubben”, eller “hun har de tynne leggene” når jeg spør hvordan en person er. Vel, jeg spurte ikke om leggene eller magemålet men om hvordan personen er som person.
Og de som i egne øyne ikke har en slik kropp at de mener at de kan opptre på et slikt show?
Tror du de får bedre selvtillit av å studere fem nakne kropper i hvert sitt glasskap centimeter for centimeter? For TV-seerne studerer jo kroppene i like stor grad som deltakeren. Kanskje nesten mer.

I gamle dager når bonden dro på marken, enten det var Kongsbergmarken, Hallingmarken eller på Røros, for å kjøpe ny hest eller ku, da ble alt fra bein til tenner på dyret saumfart og undersøkt. Man ville ha den kua som man trodde ga mest melk, og fikk de fineste kalvene. Den hesten som ville klare det tunge arbeidet på åkrene og i skogen best.  Er det slike kriterier deltakere i et slikt program også ser etter? Altså hvem som vil klare å drive familien videre, skaffe mat på bordet og få gjort alt arbeidet som kreves i hus og hjem? Jeg tviler.

Blir det ikke mer som deltakelse i en rasekatteutstilling hvor den som ser flottest ut og har det mest feilfrie ytre være den som går av med seieren og den gjeveste sløyfa?  Er det den rette måten å bedømme mennesker for en mulig date?

Jeg har relativt god fantasi. Si nå at dett konseptet henvendte seg nettopp til min målgruppe, og at jeg skulle studere 5 par herre-legger til gubber i aldersspennet 50-65 år utstilt i hvert sitt glassmonter for å bestemme hvem jeg skulle ha en interessant samtale med.  En date for folk i min alder dreier seg vel mest om en kaffekopp og en samtale, sånn i første omgang? (Jeg aner ikke. Har jo ikke vært på sjekkern på over 30år.)
5 par mer eller mindre hårete gubbelegger. En litt sånn smånervøs trippende med den ene foten, tripping som øker når han merker at jeg og kameraet fokuserer på nettopp hans føtter.  En med svarte herresokker som ha av en eller annen grunn har nektet plent å ta av seg.  Vel hadde det vært hvite tennissokker hadde valget vært lett. Da hadde ha rykt rett ut. Hvite tennissokker sier at du fremdeles tror du befinner deg en eller annen gang på 1980 tallet. (Hører du det, Gamle Gubben Grå?) Men svarte… Hva får en person som deltar i et slikt show, stå frem naken på TV til å nekte å ta av seg sokkene? Hvordan ser de føttene egentlig ut? Fotsopp eller bare komplekser for krokete tær? Han hadde garantert blitt med videre. Han som ikke viser alt, trigger nysgjerrigheten.
Jeg tror jeg hadde valgt vekk han md de faste fine leggene med godt trent leggmuskulatur og et par små arr rett i underkant av kneet så vidt synlig på den brune huden. Arr etter korsbåndsskade? Tidligere fotballsparker eller annen idrettsutøver? Fremdeles i god form. Jeg gidder ikke kaste bort en date på en som kanskje sitter hele kvelden og skryter av egne idrettsprestasjoner.  Jeg leter jo etter en interessant samtalepartner.

Så får jeg se litt mer Hele underlivet og nedre del av magen på disse herrene avsløres. Han med sokkene har tydeligvis ingen problemer av å vise den delen av kroppen sin. Hva er det med de føttene?
Men hvem skal jeg velge vekk? Det er fremdeles fire igjen.
Han med størst penis? Han med minst penis? Sier penisstørrelsen noe om hvor interessante de er som samtalepartner? Neppe.
Rumpestørrelse.  Mulig en fordel med litt størrelse på den rumpa. Jeg mener så han sitter godt på den daten. Er han en interessant samtalepartner, og denne kjerringa virkelig får vann på mølla er det jo kjekt om han orker å bli sittende en stund. Jeg har jo ikke tenkt å overlat all skravlinga på en date til han.
Men hvem skulle jeg velge vekk?
Hvis en virket utrolig interessert i å vise frem utstyret sitt, sto og fingret med penisen  eller lagde  obskøne bevegelser hadde jeg tydet det som umodenhet og nok valgt ham vekk.
Det samme og hvis en hadde vært glattbarbert og fri for hår. Jeg mener hvem fyr på rundt 60 barberer underlivet?

Vel, nå er det tre personer igjen og jeg får også se området fra hoftene til halsen.
Hva skal jeg styre unna her?
Et bredt gullkjede rundt halsen er helt klart noe som jeg ville sett på som negativt.  Med mindre det da er han men sokkene. En fyr som stiller med sokker og kjede på et naken-program ville jo være interessant. Men hvis alle sto der like nakne. Hva skulle jeg se etter for å luke vekk den dårligste samtalepartneren?
Blekfet hengemage? Det tyder på innaktivitet og at han ikke flyr ned dørene på solarium og treningssenter.
Vel, det gjør jo ikke jeg heller, så det er ingen grunn til eksklusjon.
Da er det mer trolig at han med mest muskuløs og trent overkropp ville ryke ut. I det minste hvis jeg fikk inntrykk av at det var solarium eller spraytan som var grunnen til brunfargen og ikke et aktivt liv i vær og vind.
Spraytan og solarium.. Det er noe gubber på 50+ ikke driver med hvis de ikke er desperate.
Her tror jeg jeg ville gå for jo blekere jo bedre. Ikke for aktiv og ikke desperat.
Ja, med mindre en så ut som missing link på brystkassa. Jeg vet ikke om noe eklere enn når pelsen på brystkassa liksom tyter ut i halsåpningen til skjorta hvis du har øverste skjorteknapp og mulig en til åpen.

Jeg tenker å på min egen kropp. Hvordan hadde jeg gjort meg hvis jeg sto der sammen med fire andre kjerringer i hvert vårt glassmonter. Hvordan hadde jeg gjort meg når jeg ble avduket område for område.
Legger med arr og noen feilstillinger, Snøhvit hengemage, hengepupper og et digert arr etter en hjerteoperasjon? Hadde det vekket interesse, eller hadde jeg blitt valgt vekk allerede etter et blikk på den maltrakterte høyre ankelkulen? Hadde jeg vært hest eller ku hadde det vært smart. Hadde jeg vært rasekatt likeså. Rett ut.
Men som menneske?
Hvor mye har det egentlig å si om meg som samtalepartner?