Datteren min ser på meg med tårer i øynene og skjelvende underleppa. “Hvorfor kan ikke de som ikke har barn jobbe på julaften?” Hun er virkelig trist. “Det blir ikke julaften når ikke du er der, ikke på ordentlig!”
Jeg ser litt medfølende bort på henne. Datteren vet utmerket godt at folk kan bli syke eller skadet på julaften, og da må noen være på sykehuset og hjelpe de. Dette har vi snakket om mange ganger.
Plutselig flammer det i øynene på Datteren og hun slår i bordet. “Du jobbet på julaften i fjor og!” Hun ser hardt på meg. “Det er ikke rettferdig at du skal jobbe to julaftner på rad!”
Jeg sukker stille. “I fjor jobbet jeg kveldsvakt på julaften. Det har du helt rett i. ” Jeg møter det trassige blikket. “Men i år skal jeg bare jobbe fra 8 til 12. Jeg er hjemme på hele julekvelden.” Det hjalp ikke. “Vi skal spise frokost sammen, julekake med brunost, og så skal jeg se tre nøtter for Askepott og du skal være der og stresse rundt.” Nok en gang banker hun hånden i bordet. “Hvorfor kan ikke de som ikke har barn jobbe?”
Jeg smiler og sier at på jobben blir nok jeg regnet blant de som ikke har barn. ” Du er 27 år. Brødrene dine 23 og 21. De på jobben som ikke har barn er på alder med dere. Så hvis jeg har barn, så er de barn. Synes du det er bedre at barna jobber på julaften enn at jeg gjør det?” Hun sier bare litt surt at hun blåser i dem. Hun vil bare at jeg skal være hjemme hele julaften.
Jeg forlater kaffeen med verdens dårligste samvittighet den førjulsdagen denne samtalen fant sted. Ikke fordi jeg skal jobbe fra klokka 8 til 12 på julaften i år, ungene er voksne. Men for alle Julaftner, Nyttårsaftner, 17. Maier og juleavslutninger jeg har arbeidet når barna var mindre. Alle de familibursdager, påskeskirenn og andre tilstelninger som ungene har møtt klare seg uten meg, eller ned meg og uten Gamle Gubben Grå. Han har vært restaurantkokk i mange år og arbeidet 3 av 4 helger i mange perioder.
Vi voksne velger yrker og arbeidssted. Men ungene våre betaler noen ganger prisen i form av savn.
Tankene mine går i kveld til alle som må arbeide, og som heller ville ha vært sammen med ungene sine, og til alle ungene som savner en Mamma eller en Pappa som er på jobb.
Jeg kjenner meg igjen i uttalelsene til datteren din, for jeg har sagt omtrent de samme tingene selv. Min far jobbet for Oslo Sporveier (Ruter), og der var det jo vakter. Stort sett var vi heldig å fikk ha ham hjemme på julaften, men det var de dagene han måtte jobbe. Da husker jeg hvor trist jeg var, for det ble ikke det samme uten pappa!!
Det er ikke alltid lett på sånne spesielle dager, og ha foreldre i et serviceyrke 😉