Det kan jo virke som om at denne kjerringa har blitt så rolig og avbalansert i denne førjulstiden at hun helt har glemt å ha et kritisk øye på toppbloggerne. At hun steller og stuller og er Husmor med stor H som en snill, gammel bestemor. Vel, husk at slarve-kjerringene som følger med bak blondegardinene ofte har full kontroll med hva som foregår i nabolaget – og gjerne har sine meninger om alt fra hvilke farger på gardinene som ikke passer inn i nabolaget til hvor langt på dag enkelte henter avisen. Sover de halve formiddagen?

Nå har jeg et utrolig kjedelig nabolag å holde øye med, her bor det bare skikkelige folk. Men toppbloggerne holder jeg selvsagt et øye med, ikke minst nå som jeg er forvist helt ned på en 16. plass! Selv om det er advent og julekos er det nok på tide å få lirt ut av meg noen velvalgte ord om hva jeg mener om disse som dytter meg lengre og lengre nedover lista.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Feite folk som håper på en mirakelkur i form av sprøyter eller piller som ved et trylleslag vil forvandle de til lekre sylfider.  Å gå ned i vekt hevder enkelte er jo bare snakk om å  spise mindre og bevege seg mer, det er jo noe alle vet. I det minste alle som aldri har slitt med overvekt. Alle som kan stappe I seg Napoleonskaker på høykant og labbe en tur rundt kvartalet og forbli like slanke livet ut teor muligens det erslik, mens de av oss som ikke kan kastes et blikk på kakefatet før kiloene raser på vet at regnestykket ikke er så enkelt. Jeg er selv overvektig. Jeg får sprøyter mot Diabetes som og har den bivirkningen at jeg går ned i vekt.  De sprøytene har hatt gunstig virkning på min vektnedgang. Jeg har gått ned en 15 – 16 kilo. Jeg krysser fingrene for at bloggeren vil få effekt av sin medisin.  Det er motiverende når en ser kiloene forsvinne. Det øker lysten til å ta flere grep, som å bevege seg mer og spise mindre, når en ser at ting nytter.

Dytta nedover lista av folk som kun kommer med ett blogginnlegg i uka. Det eneste positive med det er at det er håp om å karre meg forbi de tok løpet av en dag eller to. Får meg noen gang til å tenke på atmuligens er kvalitet bedre enn kvantitet. Det tror jeg det er flere bloggere enn meg som kan ta lærdom av.

Ellers går det i kolakaker og kransekakestenger. Kolakaker bakte jeg for flere uker siden. Gamle Gubben Grå har kjøpt kransekake, og i dag kjøpte han tysk weilnach strudel. Da har vi tolv kakeslag til jul. Likevrl fikk jeg litt lyst til å bake de kransekakestengene…..

Det er lett å føle at det er en ordentlig blåmandag når en oppdager at bloggen er på full fart nedover på lista akkurat når en føler at en får litt overskudd og er på vei til å finne tilbake til den personen en ønsker å være. Jeg mener når selv bloggere som nesten utelukkende skriver om ishockey troner langt over en. Ja, da er det kanskje på tide å revurdere hva en driver med. For ikke å snakke om når en er slått langt ned i støvlene av rene reklameinntekter. Blåmandag de lux.

Jeg blir ikke lysteligere mens jeg klikker meg videre oppover lista gjennom innlegg fyllt med hjemmelaget karamellpudding, lavkarbo julemeny og utførlige beskrivelser av en hunds avføring minutt for minutt. Dette er altså det som gir klikk!?! Ja, og ikke minst å krydre innlegget med så mange hjerter at en skulle tru at en leste dagboka til en nyforelsket tenåring. Trodde toppliste stort sett var befolkningen av voksne folk nå.

Får litt mer normal puls når jeg leser at folk skriver om været og at de frykter at det skal være glatt. Raskt får jeg tankene vekk fra kvisene tenåringer til mer voksne mennesker – for ikke å snakke om svært voksne mennesker. Du vet det et vel bare gamle mennesker som sitter og sutrer over vær og føreforhold før de har tatt turen utenfor døra

Merker meg og at 3.400 mennesker ikke har fantasi nok til å finne ut hva de selv skal ha til middag, men følger toppbloggeren slavisk. De skal ha fiskepinner. Det skal ikke vi. Vi skal ha vegetarnachos, og Gamle Gubben Grå skal lage den. Så gjenstår det å se om han klarer å gå lurt bacon også i denne vegetar retten. Vel, jeg overlever vel en baconbit eller to.

Et nytt år nærmer seg. Vi vet ikke hva det året vil bringe oss. Etter to år med pandemi og ett med krig i Europa med eskalerende fattigdom her hjemme som en direkte følge av det – samt en handlingslammet regjering som ikke evner å ta de grep som må tas er det ikke rart en engstelig seg for hva det nye året vil bringe. Både i verden, i Norge og for en selv personlig. Hvor er jeg om ett år?

Andre er mer opptatt av fyrverkeri. Det bør forbys mener vedkommende. I likhet med koronavaksine, muslimer og blodrøde kjerringer. Det er godt å se at det er flere enn denne kjerringa som ikke er udelt overstrømmende positiv og strør rundt seg av hjerter i et hvert blogginnlegg.

Jeg strekker meg her jeg ligger på sofaen. Charlie Chihuahua som sover sammenkrøllet tett inn til meg våkner og ser surt på meg fordi jeg beveger på meg. Vel Charlie får tåle litt bevegelser. Hadde det vært noe tak i han hadde han hatt sin egen adventskalender her på bloggen. Da hadde det vært denne kjerringa som hadde tronet øverst på bloggtoppen med over 15.000 klikk.

Sånn, nå har jeg forhåpentligvis ertet på meg mange nok til at jeg klatrer oppover på lista i morgen. Skal vi tippe på at det holder til en 12. plass?