I en drøy time satt jeg ute på trammen med bok og tekopp i ettermiddag. Hundene koste seg i sola. Senkede skuldre og en god stund. En av de stundene jeg samlet på.
Så slo det meg. Burde jeg egentlig sitte her midt på dagen å lese bok og kose meg i sola? Har jeg ikke noe mer konstruktivt, noe mer fornuftig å bruke tiden min på?
Andre folk på min alder er på jobb, eller stresser hjem fra jobb. De skal lage middag, vaske klær, støvsuge, forberede morgendagen…. De har tusen ting de skal ha gjort. Og her sitter jeg midt i arbeidstiden og leser bok og koser meg i sola. Jeg kjenner på et snev av dårlig samvittighet. Man sitter ikke med nesa i en bok midt på dagen, det er barnelærdom.
Jeg prøver etter beste evne å døyve den dårlige samvittigheten. Selvsagt er det masse jeg kunne ha gjort. Drømmehuset er langt fra strøkent. Jeg kunne ha pløyd stillingsannonser, gått en lengre tur med hundene….. Men det var jo det at jeg måtte utnytte hver eneste våkne time maksimalt som slet meg ut. Fortsetter jeg slik blir jeg ikke gammel. Kroppen orker det rett og slett ikke. Den har for mange vondter, for mange skader.
I det jeg starter på et nytt kapittel i boka rygger Gamle Gubben Grå inn på gårdsplassen. Arbeidsdagen hans er over. Han setter seg i den andre stolen på trammen. Vi snakker litt sammen før han rusler inn og legger seg godt til rette under pelspleddet på sofaen. I motsetning til meg har Gubben alltid vært god på restitusjon. Tror aldri han et plaget med dårlig samvittighet for alt han burde gjort.
Siden både Gamle Gubben Grå og bilen nå var hjemme sjekket jeg sammen boka og stakk av med bilen. Vi manglet brød og et par ting til, og jeg trengte en tur i ro og fred. Selvsagt gikk den turen innom senteret,og der ble det ikke overraskende en kaffe-latte.
Mens jeg var på senteret benyttet jeg anledningen til å gjøre min borgerplikt. Jeg avla stemme både ved kommune- og fylkestingsvalget. Sikkert unødvendig å si hvilket parti jeg stemte på, men det ble satt noen kryss og utdelt noen slengere.
Så avsluttet jeg handlerunden og dro hjem til Drømmehuset hvor Gamle Gubben Grå var godt i gang med middagen. Vi skal ha innbakt purre med rotfrukter.
Jeg var litt håndlanger for Gubben på kjøkkenet og snart er middagen klar. Det lukter helt himmelsk og jeg gleder meg virkelig til middag.
Fantastisk,,,,topp å finne roen slik midt på lyse dagen.
Hva stresser vi etter? Livet går fort nok, og få tida til å gå enda fortere er vel ikke et mål i seg selv…Gamlehjemmet kommer tidsnok, vi trenger ikke løpe av gårde som et hurtigtog for å nå en plass der. Les bok, nyt livet!
Livet går fort nok, du har helt rett. Og jeg stresser ikke etter en sykehjemsplass.
Kjempeviktig å få noen sånne gyldne pauser! Jeg er skikkelig dårlig på det for tida…. og jeg er bare sliten……….! Her må noe gjøres – du får være mitt forbilde!
Jeg var og bare sliten hele tiden… Jeg lærte til slutt. Skulle gjerne ha roa ned litt før. Men det er vel aldri for sent?
Nå samler jeg på slike øyeblikk – og å ta de uten å få dårlig samvittighet.
Viktig å finne roen til å lese, også midt på dagen. Det burde vi gjøre mer 😀
Selv så hører jeg lydbok mens jeg jobber og når jeg slapper av…hvis jeg ikke vil ha det helt stille da. Koser meg med bøker 🙂
Menn har ikke samme samvittighet som oss damer tror jeg…de kan godt slappe av en hel dag om det trengs, uten å føle på det 😉 Ihvertfall de jeg kjenner 😄
Jeg tror du har rett i at det er noe kjønnsbasert, men også noe med oppdragelse å gjøre. Hjemme var det ikke mange ledige sekund. Fare min hadde full jobb i en ledende stilling og drev to gårdsbruk ved siden av.