Her ligger de to godguttene fornøyd i sofaen. Grunnen til at Kidd er i bånd er at terrassedøra er åpen og han er troende til å snike seg av gårde på tur alene. Charlie Chihuahua ville aldri finne på det, han klarer ikke å gå ned trappa på terrassen. Hadde jeg visst at de hadde planer om å sluknet i sofaen Hadde jeg tatt av båndet.

Det har blitt mer liv i huset etter at Kidd kom, og jeg tror Charlie Chihuahua digger det. I det minste stort sett.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Når vi er ute og går tur og Kidd får en av sine raptuser fordi vi møter en bil, ser en robottgressklipper i arbeid eller møter en annen hund er det som Charlie søker dekning. Ikke så rart kanskje, han har formelig blitt flydd ned mer enn en gang.

Jeg mistenker og at Charlie har funnet en ny form for tidsfordriv når han kjeder seg, eller ønsker litt mer liv. Vi ka være ute på tram eller terrasse. Det hersker fullkommen ro og harmoni. Ingen ting beveger seg, annet enn kanskje en fugl som flyr langt over oss. Ingen biler. Ingen dyr. Ingen mennesker.
Så kommer Charlie med et lite, skarpt bjeff. Bare ett. Men da er sirkuset i gang. Kidd våkner av dvalen og bjeffer høylytt mens han springer av gårde for å finne ut hva Charlie alarmerer for.
Det virker som om Charlie synes det er like morsomt hver gang og ser glad og fornøyd på meg.

Om natten sover hundene side om side. Jepp. Begge to i senga sammen med oss. Det hersker ro og fred. Men ikkenatt til søndag. Da var det fest her på feltet. Eller fester.
Latvierne i nabohuset hadde fest. Det er helt greit. De er voksne mennesker. Deres fester består i litt høylytt prat. Kanskje litt sang og god stemning. Aldri fyll og bråk. Men det er ganske lytt fra deres veranda og ned til soveromsvinduet vårt. Det var ikke til å unngå at vi hørte stemmer fra  dem etter at vi hadde lagt oss.  Kidd knurret lavt og småbjeffet. Dette var lyder han ikke pleide å høre. Sånn må en hund si fra om. Vi fikk roet han, til han på ny hørte stemmer. Da var det på ny knurring og bjeffing. Dette ble nok Yngste Sønn som bor på loftet lei av, for plutselig banker han hardt et par, tre ganger i gulvet (altså taket vårt). Det ble ikke mindre bjeffing av det for å si det slikt. Vel Kidd ble rolig til slutt. Jeg tok å stappet han under dyna til Gamle Gubben Grå. Der lå han trygt og godt i armkroken til Gubben. Regnet og med at snorkinga til Gubben ville overdøve det meste av stemmene utenfra..

Dette bildet fikk jeg tilsendt fra Gamle Gubben Grå  en dag jeg var på jobb. Hva hunden hadde fore på spisebordet vites ikke. Men han lot seg villig fotografere før han bestemt ble beordret ned. Han sto rett ved pcn min, så Gubben tenkte han kanskje hadde tenkt å prøve seg som gjesteblogger.

Det høres kanskje ut som om jeg klager, men jeg gjør egentlig ikke det. Jeg sitter og skriver dette med et smil om munnen. Kidd er virkelig en herlig fyr. Han har smeltet hjertene til alle oss i familien.

Noen reagerer på at det er flere bilder av Kidd enn av Charlie Chihuahua. Det kommer ikke av at vi er mindre glad i Charlie Chihuahua. Det kommer rett og slett av at den hunden ikke er så glad I å bli tatt bilder av. I det minste virker det slik. Fir hver gang  jeg ser Charlie Chihuahua I en positur jeg ønsker bilde av, så endrer han positur lenge før jeg får funnet frem kamera. Han får minst like mye kos som han pleier. Ingen sjalusi. Bare glede over å ha fått en kamerat. Ja så sant kameraten holder seg unna kosebamsen til Charlie.

Det er alltid litt merarbeid å få ny hund i hus, men dette har gått veldig bra. Nesten bedre enn forventet.