Kjenner du meg ikke igjen….

Vi var på vei til hytta og hadde stoppet på Coop Extra på Nes i Ådal. Det er rundt fem mil hjemmefra, men fremdeles Ringerike kommune.  Gamle Gubben Grå og jeg hadde plukket med oss det vi trengte for et par dager på fjellet. Vi sto i kassa og fikk slått inn varene.

Neste kunde kommer og begynner å legge sine varer på båndet, og hilser blidt “Hei.” Jeg snur meg, hilser blidt tilbake.

Ofte hilser man på “fremmede” her ute på landet. Det hender også ganske ofte at folk hilser på meg fordi det er noe “kjent”. Som lokalpolitiker figurerer jeg en del i lokalavisa.  Og det hender også at pasienter jeg har tatt bilde av på røntgen hilser.  Det synes vel Det er noe kjent, og hilser litt på refleks.

Men det var liksom noe kjent med dama. Jeg visste at jeg liksom på en eller annen måte kjente henne. Og hun kjente tydeligvis meg. For hun spurte raskt “Kjenner du meg ikke igjen?”

Heldigvis slo hjernecellene inn riktig akkurat da, og jeg kunne svare at “Selvsagt kjenner jeg deg. Du heter Turid og var læreren min for 30 år siden.”

“Ja, hvis det ikke er 40” svarte Turid. Men nei, jeg holdt på at det var 30. “Det var 30 år i juni siden jeg gikk ut av radiografhøgskolen” sa jeg.

Vi fikk oss en liten prat. Dama i kassa lo av 30 år gamle lærere og elever som fant hverandre i kassa hennes.  Nå er det ikke 30 år siden jeg så denne læreren sist. Vi har truffet på hverandre ved en del anledninger de siste 30 åra. Jeg tipper det er et par år siden sist. Men det hørtes litt mer gøy ut å tiltale henne som en lærer fra 30 år tilbake i tid.

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg