Jeg liker å stikke innom forskjellige kunstutstillinger, gallerier og museer av og til. Ikke for det jeg har så greie på kunst, men fordi kunst gir meg noe å reflektere over.

Hvis man tenker på bildekunst er det ikke alltid de bildene jeg kunne tenkt meg å henge på stueveggen i Drømmehuset som fenger mest. Kunst kan like gjerne provosere som å kun være vakker utsmykning. Det er mulig jeg hat misforstått. Jeg har som sagt ikke særlig greie på kunst. Er ikke et av formålet til kunst at det også kan provosere? Musikk, litteratur og annen kunst skal vel ikke kun være mainstream underholdning?

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

I Aftenposten her om dagen leste jeg noe jeg både fant latterlig og, litt provoserende. Latterlig fordi saken er for dum, men samtidig provoserende fordi det er et tegn på hvor langt krenkehysteriet har nådd i dagens samfunn.

Utstillingen ved navn Lisens til å fornærme som skulle stilles ut ved galleriet TownSq i London ble avlyst bare to timer før den skulle åpne.
Utstillingen skulle vise frem satiretegninger fra kjente, britiske aviser som The Guardian og The Times, men galleri-eierne fikk kalde føtter og avlyste utstillingen rett før dørene skulle åpnes. Begrunnelse; De var redd for å støte noen.

Jeg har full forståelse for at satire ikke er for sarte sjeler. Har vel forstått det etter noen ganger å ha skrevet litt satire over blogg-kollegaer. Men hvis man frivillig oppsøker en utstilling av satiretegninger, og så blir støtt eller krenka over at du møter satire….. Ja, jeg vet ikke, men har du ikke da oppsøkt feil utstilling?

Vi er på helt ville veier hvis vi ikke kan godta noe annet enn det som er tannløst og politisk korrekt.