Lettere panikk og status

Hei fra hun som spiser Kremet laksepannacotta til frokost klokka 05.30 en torsdag morgen.  Slik er livet når man lever sammen med Gamle Gubben Grå. Jeg ser Martine Halvs, oppe på bloggtoppen koser seg med Toro ferdigretter for fjerde dag på rad.  Det er forskjell på folk.

Som vanlig er jeg oppe før hanen fiser, sto like godt opp 04.15 i morges. Fikk ikke sove.  Nå som klokka straks nærmer seg 06.00 er det snart på tide å komme seg av gårde.  En lang dag venter.

Nei, jeg bruker ikke morgentimene på trening,  slik Martine helst gjør. Nei, jeg skal som vanlig ut å redde verden, samfunnet, helsevesenet, arbeidshverdagen…. Det er nok av ting å rydde opp i.

Jeg elsker dette travle, engasjerende livet. Så jeg klager ikke. Jeg møter spennende utfordringer. Utfordringer, husk at det et utfordringer og ikke problemer. Det er noen ganger litt vanskelig å skille…

En tur til Bærum, videre til Drammen og så et telefonmøte før jeg kan sette snuten tilbake mot Ringerike og starte planleggingen av morgendagen og morgendagens utfordringer.  Så kan jeg dette ned i en stol hjemme når kvelden senker seg og muligens delta på noen nettdebatter i lokalavisen. Jeg har sett et par overskrifter som engasjerer…

Sola farger himmelen over Bærum sykehus rosa. Jeg tar en slurk av colaen, børster vekk de siste bollesmulene – En ny dag har begynt.

4 kommentarer
    1. Noen utfordringer kan være bra det, bare ikke for mange på en gang ! Laksepannacotta har jeg aldri smakt..men sikkert godt… Fin dag videre til deg <3

    2. Jeg våkner 3 hver natt, men jeg er “heldigvis” sykmeldt så jeg kan ta igjen litt søvn på dagtid nå 😀 Spiser ferdigretter her også..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg