Stine Skoli, Ida Wulff og Mat fra bunnen har ikke kommet med noe nytt nå heller. I grunn litt kjedelig å kommentere. Jeg har for lengst avfunnet meg med at disse tre får langt flere klikk enn bloggen min uten å levere noe som helst. Vel det finnes gratispassasjerer over alt.
Monica Vederhus har lagt fest og fyll på hylle og koser seg på hotellrommet.
Bunnytrash……
Hva skal en si om Bunnytrash sitt siste innlegg?
God bedring! Håper du har fått den auberginen vekk fra netthinna….
Da har jeg kjapt og effektivt kommentert halvparten av de 10 bloggerne som ligge over meg på bloggtoppen og kan konsentrere meg om de som ga meg noe å tenke på og ikke bare dårlige bilder bak øyelokka.
Vibbedille har vært på strikkefestival og kjøpt mengder av unødvendige strikkeduppeditter som det virker som om hun ikke selv engang vet hva hun skal bruke til. Eller strikkemarkørene vet hun vel hva hun skal bruke til, men jeg tror hun har relativt mange fra før. Slik jeg ha forstått det, eier ikke en eneste strikkemarkør, så er dette ting som kan gjenbrukes relativt mange ganger.
Hun ga nettopp bort alle strikkeveskene sine fordi hun ikke brukte dem. Så hva er da vitsen med å kjøpe en n, selv om den har flamingoer? (Jeg er og svak for flamingoer, men dog..)
Doc og Dask brukte den fine høstdagen ute i går og fikk fiksa og ordna litt for vinteren.
Jeg sukker i mitt stille sinn. Vi har og mye vi skulle gjort ute før vinteren setter inn. Det er ikke så mye jeg rekker, og Gamle Gubben Grå går liksom i dvale så fort jeg forlater heimen.
Men det er søndag i dag. Jeg skal snart reise og være borte en uke. Ingen grunn til å starte en krangel om manglende arbeid i og rundt hus og hjem før frokost. (Ikke etter heller.)
I dag er det TV aksjonen.
Jeg kommer ikke til å støtte den i år. Ikke fordi jeg ikke er i mot at små jenter selges til gamle menn. Men fordi jeg ikke tror skikken med barnebruder er noe vi her i Norge kan kjøpe oss bort fra tanken på.
Jeg tror reduksjonen i antall barnebruder blir minimal uansett hvor mye vi legger i bøssa i dag.
Jeg vil heller bruke de pengene jeg vanligvis putter i den bøssa til å gi et bidrag til en sak hvor jeg vet at pengene utgjør en forskjell. Jeg vil gå inn på denne spleisen her og være med å sørge for at Vivian, Mamma på hjul, har råd til å bruke advokat helt til hun har vunnet over Bergen kommune og få den hjelpen hun og familien trenger for å leve et helt normalt familieliv. Det blir min “TV-aksjon” i år.
Det er tre dager igjen av spleiseperioden. Hvis du ikke har bidratt er det ikke for seint. Har du alt bidratt? En god ting kan ikke gjøres for ofte.
Kokkejævel er kjempeskuffa. Det sto ikke en milelang kø og ventet på han da han ankom det lokale kjøpesenteret for å signere kokeboka si. Kun 15 stykker var bortom bordet hans i løpet av den halvtimen han gadd å sitte der. Det vil si at kun rundt en promille av Altas15.000 innbyggere ønsket å sikre seg en signert utgave i går.
Hvis jeg får gitt ut boka mi…. Jeg mener når jeg får gitt ut boka mi. Hvis jeg skulle sitte på Kuben, kjøpesenteret i Hønefoss og signere bøker. Jeg ville vært i den syvende himmel av lykke hvis en promille av Hønefoss 16.000 innbyggere hadde ønsket å kjøpe et signert eksemplar.
Kona til har det blogginnlegget som gjorde meg mest tankefull i dag. Hun forteller om en bekjent som har fått kreft med spredning til skjelettet. Prognosen med en slik diagnose er ikke god. Man vet man har begrenset tid igjen. Denne bekjente setter seg ned for å skrive en bucket list og ender opp med å ikke skrive en eneste ting på den lista.
Kona til føler bare for å grine. En tom bucket list.
Jeg er glad i lister. Litt mer enn normalt glad i lister. Jeg har min egne “arbeidsliste” hver dag. Øverst på dagens liste står “rydde gang”- Nummer to er “rake løv”.
Jeg har aldri laget en bucket list. Jeg har aldri satt opp en liste over ting jeg ønsker å gjøre i løpet av livet. Steder jeg må reise til eller ting jeg må oppleve, som å hoppe i fallskjerm eller bestige Mount Everest. Rake løv og rydde gang hører liksom ikke hjemme på en bucket list.
Jeg står jo ved et veiskille på mange måter i livet akkurat nå. Er det en gang jeg burde sette meg ned å sette opp en slik liste er det vel nå.
Det er mange steder jeg godt kunne ha lyst til å reise. Lenge hadde jeg et mål om å se Paris før jeg ble 30. Nå er jeg 55, og har ennå ikke sett Paris. Men det føles ikke lenger så viktig som det en gang gjorde. Jeg vil fremdeles gjerne til Paris, men hvis jeg ikke kommer dit klarer jeg meg bra.
Da jeg startet som radiograf på Ringerike Sykehus var planen å være der i 3 år. Så skulle jeg på et større sykehus, spesialisere meg, gjøre karriere. Jeg ble på Ringerike sykehus i 31 år. Nå føler jeg at jeg mister litt av meg selv nå jeg nå snart forlater arbeidsplassen.
Slik kunne jeg fortsette.
Jeg tror også in bucket list vil forbli tom.
Ikke fordi jeg føler meg femtifem, feit og ferdig. Men fordi jeg ikke tror lykken ligger i å oppleve Paris, gjøre karriere eller at mer enn en promille av hjemstedets innbyggere møter opp for å kjøpe min signerte bok.
Lykke for meg er stille stunder i kurvstolen på trammen sammen med Gamle Gubben Grå.
Lykke for meg er turer i skogen i eget tempo.
Lykke for meg er å samle flokken min.
Er jeg blitt gammel, mett av livet.
Langt der i fra!
Jeg har masse jeg ønsker å utrette.
Få meg en ny jobb.
Sikre at kommunen ruster opp antall sykehjem i tråd med behovet vi kommer til å ha.
Skrive boka mi- og få utgitt den.
Få cindrella forbrenningstoalett på hytta…
Bli sprekere, slankere, et bedre menneske…
Alt dette ønsker jeg å oppleve. Alt dette skal jeg jobbe for at blir en realitet.
Men det som er viktigst i livet mitt er flokken min, gode stunder og ting som gir ro i sjelen.
Jeg synes ikke det er trist eller noe å gråte over. Det betyr vel bare at man er fornøyd med det livet man har?
Det viktigaste er vel å ha det godt med seg sjølv og dei rundt ein.
Ha ein super søndag:-)
Takk, du og!
På min bukket -list vil det stå: gjøre noe jeg koser meg med- hver dag. En ting som kunne stått ekstra var en tur i luftballong 😊
Å.. luftballong! Det er en gammel drøm. Ja, det hadde vært gøy.
Tuller du? Nå ble jeg faktisk ganske sjokkert over tankegangen din. Til at du er Rødt-politiker synes jeg utsagnet om tv-aksjonen var svært usolidarisk. Har du undersøkt hvilke tiltak disse pengene skal gå til?
Pengene som samles inn skal blant annet gå til:
– Gi jenter relevant yrkesopplæring og opplæring i entreprenørskap
– Støtte ungdomsgrupper og lokale organisasjoner i deres kamp mot barneekteskap
– Gjennomføre opplæring og informasjonskampanjer mot barneekteskap
– Gi stipend eller støtte til jenter slik at de får mulighet til å fullføre sin skolegang
– Arrangere foreldrekurs i omsorg og ikke-voldelig oppdragelse
– Starte opp lokale ungdomsgrupper i kampen mot kjønnslemlestelse, barneekteskap og andre skadelige tradisjoner
– Gi opplæring i hvordan man kan anmelde overgrep og følge opp de som blir utsatt for det.
– Bidra til en trygg skolehverdag med egne toaletter for jenter.
– Legge til rette for dialogmøter mellom ungdom og eldre, slik at flere lar være å gifte bort barna sine
– Trene opp helsepersonell og lærere i seksuell og reproduktiv helse
– Gi nødhjelp til konfliktfordrevne og lokalsamfunnet som tar imot dem
Tror du ikke dette er tiltak som kan utgjøre en stor forskjell for de jentene som får denne støtten?
Mye mulig antall barneekteskap totalt sett ikke går ned, siden det er stadig økende fattigdom rundt omkring i verden, MEN alle monner drar! Selv er jeg jentefadder gjennom plan og har vært det i mange år, dette bidrar til at en jente får mulighet til skolegang. Kanskje blir hun giftet bort tidlig, kanskje ikke, men forhåpentligvis står hun litt sterkere her i livet fordi hun fikk muligheten til utdanning og kunnskap.
Jeg tror alle de tingene du ramser opp hjelper for å bedre jenters stilling og gi de mulighetenr for et bedre liv. Men, som du selv sier, jeg tror ikke det fører til færre barneekteskap.
Det betyr ikke at jeg ikke støtter arbeidet for kvinner og kvinners stilling. Som du også skriver er det andre måter man og kan gjøre det på. Å være jente-fadder gjennom Plan Norge slik du er et en av dem. Selv støtter jeg Care sitt arbeid økonomisk.
Jeg har en drøm og det å se noen av Italias flotte innsjøer <3
Jeg har vært i Italia flere ganger, men ikke opplevd noen av disse vakre innsjøene!
Italia er fint. Jeg har sett noen av innsjøene.
Da jeg i fjor fikk vite at jeg hadde kreft var det bare to tanker som sto i hodet mitt. Familien min som hadde vært gjennom så mye vondt at de ikke trengte en sorg til, og at jeg ikke var klar for å dø. Med min brors avmagrede ansikt for mitt indre blikk visste jeg inderlig godt hvordan uhelbredelig kreft herjer med et menneske til siste pust. Jeg var heldig, ingen spredning, jeg fikk leve. Men å reise til land jeg ikke har vært, oppleve noe av det jeg drømte om tidligere, var en tanke jeg aldri streifet innom. Det kan vel fort bli en sorg på toppen av det hele, å oppleve et nytt og fint sted, når man vet at man aldri mer kan få opplevelsen igjen. Jeg tenker at de som gir slike råd om å reise, oppleve nye ting, tenker ut fra sine opplevelser. Men da uten å stå på dødens terskel.
Jeg tror vi er forskjellige. For noen vil sikkert det å reise å samle opplevelser være viktig. En bekjent av meg var på Nordlys safari sammen med mannen noen få uker før hun døde. For henne var den turen viktig og riktig.
Tusen takk for støtten og fine ord Brit, det betyr mye for oss alle 💖