Ja, jeg låner overskriften fra Monica. Nå er det på tide å starte livet. Mulig et litt rart utsagn fra ei kjerring litt over middagshøyden som jevnlig sutrer over hvor mye hun savner det livet hun en gang levde. Det virker jo mer som om denne kjerringa er ferdig med livet i egne øyne enn at hun føler seg på starten av det.
Så ok, da. Jeg føler ikke at jeg har sura rundt de første 57 årene her på jorden og liksom først nå skal starte å leve sånn 57 år etter at jeg burde. Jeg er litt treig, men ikke så treig.
På tide å restarte livet blir vel mer riktig.
Perioden med arbeidsutprøving nærmer seg slutten. Restarbeidsevnen har blitt slått fast og når oktober går over i november skal jeg litt vemodig vinke farvel til omsorgssenteret og “jobben” jeg har hatt det siste halve året. Nå er planen ut i det ordinære arbeidslivet. Og ja, jeg er aktiv arbeidssøker med NAV som støttespiller. Jeg håper på å finne en jobb i den stillingsbrøken jeg har helse til.
Litt motivert av Tom og kanskje noen andre her inne så tenker jeg at kanskje det er på tide å forme sin egen fremtid. Det må da være noe denne kjerringa kunne få til på egen hånd uten hjelp verken av NAV eller en arbeidsgiver. I det minste ferdigstille den boka jeg arbeider på i ledige stunder.
Bli min egen herre. Forme min egen fremtid. Jo mer jeg tenker på det, jo mer fristende blir det. En god del ideer leker i bakhodet. Jeg tror det snart er på tide og sette meg ned å konkretisere de. Ta grep. Nå er det på tide å restarte livet.
Hadde jo vært gøy å være sine egen arbeidsgiver! En gang lissom…
Du får bli forfatter på heltid og kanske noe annet smart også.
Sikkert litt vemodig å slutte i denne jobben din, ser ut som du likt deg godt der.
Jeg har likt meg godt, så det blir vemodig.
Ja, det å være sin egen sjef hadde vært ok, og er det en tid for det så må det være nå.