Noen ganger fester en opplysning seg i hodet mitt og gir meg ikke fred før jeg har liksom undersøkt den nærmere.

I går delte Vibbedille et innlegg om noen strikkede høner hvor en liten detalj festet seg i hjernen min og nektet å gi meg fred. Det finnes en kirke ingen vil ha, selv om de får den gratis.

Jeg liker kirker! Flotte bygg med mye kulturhistorie. Jeg kunne godt tenke meg en kirke hvis det var så at den ble gitt bort gratis. Men, måtte den flyttes? Jeg tviler på jeg ville få byggetillatelse til å sette opp en kirke i hagen eller som anneks på hytta.  Dette måtte undersøkes nærmere.

Kirken som gis bort er Tananger kirke, eller Tananger kapell for å være nøyaktig. Kirken ble degradert til kapell da den nye kirken sto ferdig i 2002.  Den er bygd i 1879.  Arkitekten var Hans Ditlev Franciscus von Linstow. Imponerende navn, ikke sant?

Et så imponerende navn gjør selvsagt at Kjerringa må lese seg litt mer opp på han der Fransciscus von Linstow.
Og det første som slår meg er at han døde i 1851.  Det vil jo si at han døde 28 år før kirken i Tananger ble bygd.
Jeg vet jo at det meste av offentlige bygg tar en stund fra man starter planene, lager arkitekttegningene og til bygget står ferdig.  Men jeg har alltid trodd at slike prosesser gikk litt raskere før. Det var ikke så mange ledd med byråkrati alt skulle i gjennom. Så at arkitekten døde nesten 30 år før kirken sto ferdig finner jeg merkelig.

Det hadde seg slik at Linstow på eget initiativ laget  «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker» og i 1831 hadde han en samling mønstertegninger for kirkebygg klar. I årene 1828–1831 utarbeidet Linstow mønstertegninger for norske kirker og rundt 80 kirker landet rundt ble oppført med utgangspunkt i disse tegningene.  Altså ferdighustegninger for kirkebygg til en billig penge. Smart han der Hans Ditlev Franciscus von Linstow.

Noe som er minst like spennende som alle kirkene han har tegnet er at i 1823 fikk han oppdraget med å tegne Det kongelige slott i Oslo og var med på å utforme Slottsparken og det var han som tegnet gardens vaktstue som ligger i tilknytting til Slottsparken.
Han hjalp også vennen Henrik Wergeland med byggingen av Grotten.

Slottet ble bygget et stykke fra selve byen, og Linstow la i 1838 fram en reguleringsplan en byutvidelse med en paradegate som skulle forbinde Slottet med byen. Hovedaksen ble den senere Karl Johans Gate. Gaten fikk først navnet Slottsveien.

Men tilbake til Tananger kirke, kirken ingen vil ha.
Siden kirken er listeført på Riksantikvarens lister og dermed  underlagt strenge bestemmelser når det gjelder vedlikehold regner jeg med at det er uaktuelt å flytte kirken.

Siden den ligger på en kirkegård er kanskje etterbruken også noe begrenset.  Jeg var i en nedlagt kirke som var bygd om til pub en gang i Dublin. Men det er kanskje ikke det helt store å ha en pub på kirkegården i et bibelbelte-område som Tananger?  Til Dublins forsvar må jeg understreke at det ikke var noen kirkegård i tilknytting til den kirken som var gjort om til pub.
Men hva med konsertlokale?, varmestue for de som trenger det? kulturhus?
Det må da finnes noe fornuftig en slik bygning kan brukes til!

Jeg diskuterer problematikken engasjert med Gamle Gubben Grå.  Dette er slike samtaletemaer som kan engasjere oss begge. “Hvorfor bygde de ny kirke?” spør Gamle gubben Grå.  Litt googling gir meg svaret. årsaken til at det ble bygd ny kirke i Tananger er at den gamle kirken er sprengt ved konfirmasjoner og høytider. “Altså to dager i året” slår Gamle Gubben Grå fast.

Yngste Sønn blander seg inn i samtalen.  Han tror det bare er en del av sannheten. “Kirkene i dag har et betydelig vedlikeholdsetterslep” sier han og uttaler seg med stor fagkunnskap.  Han er blikkenslagerlærling i et taktekkerfirma som har spesialisert seg på gamle kirkebygg. Det er ikke få kirkebygg han har vært med på å vedlikeholde eller restaurere de siste årene.  Jeg gir han rett i det  Jeg har lest meg frem til at på landsbasis er det anslått at etterslepet på norske kirker beløper seg til mellom ti og tolv milliarder kroner.

Jeg leser også at å rehabilitere den gamle kirken i Tananger vil ligge på et sted mellom 3 og 6 millioner kroner.  Det er mye penger for en kommune, penger kommunen bør finne rom for så lenge de er eiere av bygningen.
I mitt stille sinn tenker jeg at det kanskje hadde vært mest økonomisk å tatt vare på kirken før vedlikeholdsetterslepet hadde kommet for langt.  Som med offentlige bygg ellers er også vedlikehold av våre kirker en nedprioritert oppgave.

Jeg forstår utmerket godt at menigheten og de som arbeider i kirkene ønsker seg nye og mer funksjonelle bygg. Jeg kan forstå at det kan ha en god del arbeidsmiljøutfordringer å arbeide i bygninger som er både to og trehundre år gamle.

Jeg mener at kirkebygg som bygges i dag helt klart må bygges i vår tids arkitektur og ikke som kopier av bygninger fra 17- og 1800 tallet.
Vi har vært gjennom den diskusjonen her i Hønefoss etter at den gamle kirken brant og den nye kirken ble bygd.  Jeg er veldig glad iden nye kirken i Hønefoss.  Jeg synes den ha en tøff arkitektur og et spennende utseende.

Men jeg er kritisk til å bygge nye kirker uten å ha en formening, klar plan, på hva man skal gjøre med den gamle kirken. Er man helt sikker på at det er mest riktig å bygge ny kirke? Har ikke den historien som henger i veggene i en gammel kirke noen verdi? Slekter gang…

Hvordan ville folk reagere om noen foreslo å rive en kirke, slik som noen ønsker i Tananger ?
Jeg tror det ville skape mange og sterke følelser.
Det er mye følelser knyttet til kirkebygg. Selv folk som ikke hadde satt sine bein i Hønefoss kirke siden en skolegudstjeneste en gang på 80-tallet hadde sterke meninger når vi skulle bygge ny kirke heri Hønefoss.  Folket ville ha den gamle kirken sin!  En kirke som hadde blitt flammenes rov.

Siden krigen er det blitt revet fem kirker her  i landet, mens det er bygget 359 nye kirker.  Noen kirker har blitt flammenes rov slik som kirken her i Hønefoss. Men det er ikke til å komme forbi at det må ha komet til en god del nye kirker. Kanskje flere nye kirker enn det som kan forklares med økt tilstrømming til menighetene og kirkene.  Slik jeg opplever det er det god plass i kirkene på de vanlige gudstjenestene, det er vel bare på julaften og ved konfirmasjoner det er “stinn brakke”.

Vi har 1.632 kirker knyttet til Den Norske Kirke i dag.
Etterslepet på vedlikeholdet er anslått til å ligge på mellom 10 og 12 milliarder kroner
Har vi råd til å ta vare på alle disse kirkene?
Har vi råd til å la være?

Jeg var ved branntomta til Hønefoss kirke et par dager etter brannen.  Trengte for min egen del å “se” kirken med egne øyne og se at det så greit ut på grava til ungene mine.
Det gjorde fysisk vondt å se maskinene som rev restene av kirken. Hvordan ville det føles å se gravemaskiner rive en kirke som ikke var brannherjet? Hvordan ville det være å se det hvis det var “min” kirke som ble revet, kirken jeg var døpt og konfirmert i , hvor mine foreldre og generasjonene før det var døpt, konfirmert, viet og stedt til hvile?

Å restaurere Tananger kirke er estimert til mellom 3 og 6 millioner.
Da man bygde “nye” Tananger kirke hadde den et budsjett på 42 millioner. Antakelig ble sluttsummen noe høyere. De diskuterte budsjettsprekk allerede da de la ned grunnsteinen.

Jeg teker at akkurat når det gjelder kirker, disse kulturskattene som fyller oss med følelser enten vi går jevnlig i kirken eller ikke, kanskje er det nettopp disse byggene vi bør ta vare på, vedlikeholde og oppgradere til dagens behov, men beholde slik at slekter kan følge slekters gang.