God morgen!  I dag er det Himmelsprett, mange av dere har fri.  Dere klarer et litt langt innlegg håper jeg, for i dag ha jeg mye på hjertet etter å ha væt en runde innom bunnbloggerne.  Blir det for langt for deg, ta en pause. Del det opp – elle bare les så langt du gidder.

Det første temaet vi skal ta for oss er korona, og hvordan vi som samfunn har taklet denne pandemien.
Utgangspunktet for mine betraktninger er Norgeogverdnsnytt sitt innlegg.  Saken er kort fortalt: En person som i juni i fjor gikk på jobb på en førskole i byen Skövde i Västra Götalands län i Sverige med mistenkt koronasmitte, er tiltalt. Vedkommende hadde  testet seg for covid-19, men gikk tilbake på jobb før prøveresultatet var kommet.  Personen ble først politianmeldt, og er nå tiltalt for å ha utsatt andre for fare. Strafferammen er to års fengsel.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har googlet en del. Jeg finne nyhetssaken omtalt i en del medier, men i grunn ikke noe mer utfyllende enn i de korte setningene over.   Jeg skulle gjerne hatt et par opplysninger til før jeg konkluderer med om den tiltalte er en egoistisk hønsehjene, eller en pliktoppfyllende ansatt.

Det står at arbeidstakeren gikk på jobb med mistenkt koronasmitte.
Hva bygget den mistanken på?
Hadde arbeidstakeren symptomer? Eller er mistanken kun basert på at vedkommende var testet for Covid-19?
Hvorfor ble arbeidstakeren testet?
Hadde vedkommende symptomer, syke husstandsmedlemmer, eller sittet på samme buss som en som hadde testet positivt?

Misforstå meg rett.
Vedkommende har helt klart brutt smittevernreglene.  Vedkommende skulle holdt seg i ventekarantene til negativt prøvesvar forelå. Det er vi enige om.
Men før jeg er villig til å bure vedkommende inne i to år, hadde det vært kjekt å vite litt mer om bakgrunnen…

Lady August, har fått første dose med vaksine.   Hun overlevde stikket, selv om hun gruet seg.
Jeg sitter og humrer  over Lady August sin humoristiske penn.  Det er en stund siden jeg ha vært innom bloggen hennes. Hvorfor det egentlig?  Hun skriver jo lekende lett og humoristisk.
Ta vaksinen folkens, enten dere tror eller ikke.  Det er veien tilbake til et åpent samfunn slik vi alle ønsker oss.

Jeg ler og over hennes beskrivelse av hvordan hun tester ut ideen at bjørkepollenallergi kan kureres ved at man omfavner en bjørk og gir den en god klem.  Vel, det funka ikke for Lady August.

Jeg har tro på at nærhet til naturen er helsefremmende, men det er sjelden jeg går rundt å klemmer træ.  Jeg husker at jeg kvista ei tørrgran med bare nevene en gang jeg hadde kjærlighetssorg som 17 åring,  men ellers er det sjelden jeg har sånn nærkontakt med trær.
Jeg leser noen artikler om å klemme trær.  Det er visst en greie. Jeg finner ikke ut hvilket tre jeg skal klemme for å få ankelbrudd til å gro fortere. Er det noen som vet?

Hegeslillerom tar opp en problemstilling det er verdt å reflektere litt over.

Har glutenfritt blitt en så moderne greie at den Cøliaki diagnosa forsvinner litt ?

Vet du Hege, på det spørsmålet har jeg lyst til å svare et rungende JA!!!

Jeg er så lei alle med påstått glutenintoleranse og andre kostholdsfanatikere som forpester et hver måltid.

Først må jeg presisere at jeg har stor forståelse for alle med diagnostiserte sykdommer som cøliaki, diabetes og lignende som må holde seg til bestemte dietter eller unngå en del matvarer.
Det er alle dere med selvdiagnostiserte intoleranser jeg henvender meg til når jeg sier dere ødelegger mangt et måltid.  Og ja, jeg vet at jeg provoserer nå.  Men det å samles rundt et måltid byr på en del utfordringer når hver eneste deltaker forventer at det er tatt hensyn til akkurat dens fikse ide når det kommer til kosthold.

En ting er når vi er på kurs og konferanser og servitørene kommer med sine post-it-lapper og klistrer på oss.  Mørkegrønn lapp til vegetarianeren, lysegrønn til veganeren . gul lapp til de laktoseintolerante,  rosa lapp til diabetikerne og lyseblå til de med cøliaki eller glutenintoleranse oransje for de med nøtteallergi og så videre til hele bordet ser ut som den reneste paletten
Når servitøren da kommer med  din forrett i tråd med de intoleranser du selv har hevdet du har, og du sitter der med  frise-salat, blåmuggost  og valnøtter og ser at jeg koser meg med serano-skinke  og melon, ja da er du ikke vegetarianer lenger.  For spekeskinke, det kan du spise…. Eller jordbær med iskrem frister den laktoseintolerante over evne når vi kommer til desserten, selv om kjøkkenet har lagd seg flid med å lage en tropisk fruktsalat til deg, uten nøtter på grunn av nøtte-allergi, uten sitrus fordi du og har sitrusallergi En sitrusallergi du ser ut til å ha glemt når du bøtter innpå din tredje Gin- Fizz i baren senere på kvelden samtidig som du bestiller en bolle til med peanøtter.

Et år jeg hadde bedt til nyttårsfest sendte en av gjestene meg i forkant en lang liste over ting hun ikke tålte.  Hun hadde væt hos en eller annen kostholdsekspert. Lista var lang, og inneholdt mye.  Noen av tingene mistenkte jeg venninna for mer å høre hjemme under kategorien “liker ikke”  enn under “tåler ikke”.  Men jeg tok vertinneoppgaven på alvor, og klarte å skru sammen en meny som ikke inneholdt noe av det hun ikke tålte eller ikke likte.  Jeg synes jo det er greit at alle rundt bordet kan spise den samme maten.
Noe av det hun ikke tålte var fett og melkeprodukter.  Vi droppa fløte i sausen.  Droppet waldorfsalat til kalkunbrystet, en grønn salat fikk gjøre susen – uten tomat. Det kunne visst gi gallestein.
Våre nyttårsfester på den tiden endte ut på dagen første nyttårsdag. Eller, rettere sagt, gjestene pleide å overnatte da vi bodde i ødemarken i Huset i skogen.
Da vi satt samlet rundt frokostbordet dagen etter forsynte gjesten med mat-lista, med angst for fett og melkeprodukter seg rikelig av majones, remulade, rekesalat, og meierismør.  Agurkskivene, paprikaen  og de magre påleggslagene jeg hadde kjøpt inn på grunn av denne mat-lista sto urørt.  I det minste urørt av hun som koste seg med alt det fete hun klarte å finne.

Barndomsvenninna mi har hatt Diabetes type 1 siden vi var barn.  Mamma bakte bløtkake med “diabetiker-sukker” i barnebursdagene mine, nettopp fordi hun skulle kunne spise den samme kaka som alle de andre barna. Vi stekte vafler uten sukker når venner av foreldrene mine med diabetes kom på besøk, og hadde eget multesyltetøy syltet med det samme sukkeret til disse gjestene.
Jeg har venner som kan dø av anafylaktisk sjokk hvis de får i seg nøtter.  Jeg har venner med cøliaki som virkelig blir syke, ikke bare litt oppblåste hvis de får i seg gluten.  Alle disse skal en selvsagt ivareta når man lager og serverr mat.

Jeg tar og hensyn til at muslimske og jødiske venner og familiemedlemmer ikke spiser svinekjøtt, og  at det og har dukket opp en og annen vegetarianer og veganer i venne- og familiekretsen. (selv om det noen ganger en noe de “vokser” av seg.)

Men  min erfaring er at det ikke er de med reelle intoleranser eller religiøse og ideologiske overbevisninger som lager det største dramaet rundt matbordet.  Det er alle de med de fikse ideene som de forventer alle skal hensyn ta.

Så ja, Hege.  Glutenfritt har dessverre blitt en sånn motegreie.  Det ødelegger for forståelsen for at slike som din sønn har en kronisk sykdom han må leve med resten av livet.  Det ødelegger for forståelsen for at det “ikke er så farlig med en hvetebolle” eller litt gluten i pizzabunnen.

Mens vi liksom er inne på temaet mat og kosthold hopper vi raskt til neste bunnblogger.
Det er Wanaabebakeblogger.  Jeg har aldri vært innom denne bloggen før, men liker umiddelbart navnet.  Wannabe liksom.

Hun gir oss oppskrift på vaniljekrem laget på eggeplommer.  Jeg tror det er den oppskriften omtrent som vi  i min barndom kalte eggekrem, og som Mamma brukte som den gule tuppen i hjemmebakte wienerbrød.  Mulig jeg ta feil, men jeg tror ikke det.

Den siste bunnbloggeren i dag er Kokkengeir.  Han og hans kyllingrett har jeg skrevet om før.  I går lagde jeg den til middag.  Det var utrolig godt, og det kommer et innlegg om den retten senere i dag.

Hva tar jeg med meg fra bunnbloggerne i dag? Det blir kyllingretten til Geir som blir et eget innlegg.