Jeg leser at Monica er blitt en oppussingsrabiat. Jeg sukker for det er jo der jeg gjerne ville være akkurat nå, midt i ett eller annet ikke for stort oppussingsprosjekt.  Flere uker på rad alene hjemme, ingen Gamle Gubben Grå her til å stoppe mine innfall. Det er jo i slike perioder jeg pleier å sette i gang med alle de prosjektene og gode ideene jeg har klipt ut fra interiørblader og samlet i permene mine.

Etter nesten to uker med huset for meg selv har jeg fått gjennomført 0 – null prosjekt. Ikke så mye som en blomsterkrans har jeg klart å få gjort, og permen min med gode ideer strutter like mye. Sukk.

Annonsørinnhold

Pakk deg godt inn: Høstens diggeste gensere

Medvirkende grunn til det er nok at både Datteren og Yngste Sønn har vært hjemme denne uka. De er i grunn like hemmende på min kreativitet som det Gamle Gubben Grå er.
Her om dagen, for eksempel, gikk de gjennom alle maleriene vi har i stua. Det var kunst-kritikk så det holdt!
Maleriet med elgkadaver på flåte var grotesk, portrettet av den hyggelige gamle mannen falt heller ikke i smak. En akvarell jeg fikk i 50 års gave malt av en rocker jeg kjenner var de heller ikke fornøyd med. Han burde helt klart i deres øyne holde seg til musikken. Sukk.

Jeg får ta en dag og en uke av gangen. Gamle Gubben Grå blir borte noen uker til, og ferien til ungene varer ikke evig. Jeg skal nok få lurt meg til i det minste en blomsterkrans eller litt ommøblering. Hvor store prosjekter jeg kaster meg over kommer jo litt av hva jeg føler for etter hvert.