I dag er det noe så sjeldent som en bokomtale i det siste innlegget til Vibbedille på plassen over meg på topplista. Det er ikke en strikke-bok eller annen hobby-bok, men en bok i kategorien selvhjelpsbøker. Boken hun anbefaler er boka Skap ditt overskuddsliv skrevet av Liv Selland.

Jeg kjenner ikke til hun som har skrevet boken, men leser at hun både har egen podcast,  egen app og selvsagt instagramkonto. Ja og at hun er psykolog-spesialist. Det siste er betryggende å vite. De tre andre faktaene gir meg mer tvil. En psykolog som arbeider mer i den digitale verden enn med virkelige pasienter?

Jeg sjekker litt mer rundt dama. Hun driver firmaet med kurs og veiledning hjemme fra. Høster på erfaringen hun har gjort i sitt arbeid med stress og stressmestring og utbrenthet. Noe hun både har studert, har som spesialitetsutdanning – og har erfart selv.  Joda, både dama, boka og alt hun driver med på sosiale medier er sikkert både vel og bra, men jeg kommer ikke til å ile av gårde for å bruke penger på denne boka.
Ikke fordi jeg ikke kunne trenge mer overskudd i hverdagen, men fordi jeg ikke har helt troen på slike bøker.

Ved et par anledninger har jeg kastet meg over slike bøker som har hatt en tittel som appellerer til meg. Den en het Den edle kunsten å gi f**n. Jeg leste et par kapitler, men så ga jeg f**n. Om det skyldtes at jeg var utlært eller at jeg bare syntes det var meningsløs informasjon som ikke passet meg husker jeg ikke.

Jeg tenker at psykolog-veiledning bør være individuelt tilpasset. Forskjellige mennesker trenger forskjellige råd og forskjellige tilbakemeldinger. Mens en bok jo nødvendigvis vil gi det samme rådet til alle leserne.
Jeg kan ta et eksempel for å forklare litt bedre hva jeg mener. I går skrev jeg et innlegget Du åpner bananen i feil ende! Tror dere mannen jeg skildrer i dette innlegget ser selv at han tar stor plass og virker dominerende?  Jeg sier ikke at han ikke kan ha psykiske utfordringer han kan trenge hjelp med. Mulig den brautende holdningen kommer av at han egentlig har dårlig selvbilde, eller har en oppvekst som har gjort at det er viktig å hevde seg selv. Det aner jeg ingen ting om.
Men tror dere han trenger den samme veiledning, de samme rådene som et menneske som alltid går i skyggene og er redd for å ta sin plass her på jorden?
I en slik bok ville begge personene få den samme veiledning, de samme rådene , lære de samme verktøyene.
I et terapirom ville to så ulike personligheter få forskjellige råd ut fra hvilke personligheter de er og ut fra hva de sliter med.

Debatten om Når psykologen blir influenser har gått inne på Psykologtidsskriftet. Det er mange kloke betraktninger som blir løftet frem i den debatten. Det blir også trukket frem noen etiske dilemmaer det kan være greit å reflektere over. Blant annet hvilke reklamesamarbeid man inngår.

Joda. Slike bøker har sikkert sin misjon. Om ikke annet kan de kanskje kutte ned ventelistene hos psykolog for de som virkelig trenger det.  Rydde vekk en del mennesker som søker råd og veiledning for problemer som opptrer når vi lever i et overskuddssamfunn hvor mennenskene blir mer og mer selvsentrert.

Nå mener ikke jeg at Vibbedille er selvsentrert. Hun er et eiegodt menneske som gjør mye godt for mange. Det vet vi som følger bloggen hennes.

Bokomtalen er så god at det nesten grenser til å være et reklameinnlegg. Men siden det ikke er merket med reklame er det nok ikke noe Vibbedille har fått betalt for å fremme. Hun er god til å overholde det regelverket.
Den varme og gode omtalen av boka kommer vel mer av at hun stolt tante.

Jeg kommer ikke til å kjøpe boken. Jeg kommer som sagt ikke til å lese den. Det er ikke slike bøker som appellerer til meg.
Jeg ser at å ha den liggende på stuebordet, slik Vibbedille skriver, kunne være noe som kunne føre til interessante samtaler med gjester her i Drømmehuset, eller få noen til å bekymre seg over hvordan det egentlig sto til med meg bak panser-ansiktet. Men jeg har det ikke med å kjøpe bøker som rekvisitter i interiøret. Finner du en bok på mitt stuebord er det fordi jeg leser den.