Som mange andre steder i helsevesenet er det også på min arbeidsplass litt for lav grunnbemanning i forhold til arbeidsmengden. I dag var det litt sykdom og litt ferie i tillegg, og selv om det ble ringt inn noen var det i minste laget med folk på jobb.
Vel, som tillitsvalgt vet jeg hva foretaksledelsen mener om det. Vi må bare løpe litt fortere eller arbeide litt lurere.
Ja, jeg skal gjerne innrømme at man kunne ha løpt fortere renn jeg løp i dag. Det vonde, ødelagte benet hadde en dårlig dag og jeg mer haltet enn løp gjennom korridoren. Men hadde det blitt bedre om jeg hadde vært hjemme? Da hadde det vært enda en mindre radiograf på jobb, og tro meg, vi var få nok.
Muligens kunne jeg ha arbeidet lurere. I hvert fall på slutten av arbeidsdagen, da var hodet mitt så slitent at alt gikk rundt. En radiograf på to labers arbeid. I tillegg hadde jeg med meg en første-års student som skal ha rettledning veiledning og undervisning.
Etter lunsj, en 20 minutters pause vi aller nødigst bevilget oss tre kvarter etter normal lunsjtid, var det konstant mellom 5 og 10 pasienter som ventet på tur. Noen med akutte skader, noen som skulle videre til spesialister ved andre avdelinger på sykehuset og noen med poliklinisk time.
Midt oppe i dette sluttet den mobile røntgen maskinen å sende over bilder av en eller annen grunn.
Så når man skal forsøke å leke teknikker å finne ut hva som er galt på en maskin, samtidig som man undersøker pasienter i en jevn strøm på den andre maskinen, rettleder og har et overoppsyn med hva studenten gjør, passer på at alle bilder blir av høy kvalitet og er like blid og positiv samme hvor mange sure kommentarer du får fra ventende pasienter og spesialister. Ja, da må dere bare unnskylde. Da er det ikke sikkert jeg klarer å arbeide lurt nok. Det enkleste blir liksom bare å begynne øverst på lista og arbeide seg nedover.
Jeg tror jeg arbeidet en halv time overtid i dag. Jeg hadde ikke tid til å sjekke når jeg sluttet, og det var ingen til å avløse meg. Det var nærmest kaos da kveldsvakta kom, og den måttebare åpne en ekstra lab og sette i gang. Takk til han for all hjelp. Takk og til fantastisk student. Håper du ikke fikk skrekken. Røntgenmaskinen som ikke virket fikset gode kollegaer på slutten av dagen De tyvlånte en dataledning fra en annen maskin, og problemet var løst. Takk til dere og.
Da jeg kom hjem, jeg droppet å fylle bensin, handle julegaver, ringe datteren som trengte skyss og gå på møte i Samarbeidsutvalget, var jeg så sliten at jeg ble liggende rett ut på sofaen under et pledd – lenge. . Først etter et par timer orket jeg å stå opp og lage middag.
Det skal vel ikke være sånn?