Kvelden går mot natt og jeg sitter her med potetgullposen colaglasset og tofefee esken innen rekkevidde. Det er helg, til og med arbeidshelg. Det er klart det er lov å kose seg litt. Og planen var jo og ikke starte før på mandag, så da er vel alt i orden..
Det er lett å finne unnskyldninger, men til syvende og sist er det bare meg selv jeg lurer.
Men det er sant. Det er arbeidshelg. Jeg testa vekta på jobben og noterte hva vekta viste på mobilen. I løpet av 2016 skal det tallet bli mindre. Jeg klarte ikke helt å motstå fristelsene av julegodt og pepperkaker på vaktrommet, men jeg klarte å la være å kjøpe Cola i løpet av vakta. Det er ytterst få vakter i løpet av de 25 åra jeg har arbeidet på sykehuset at jeg ikke har hatt en halv liter cola i lunsjen eller i løpet av vakta. Så det var en seier. Jeg var ikke i kiosken i det hele tatt, og hadde til og med matpakke. Litt hummersuppe som var igjen fra nyttårsaften.
På vei hjem ar jeg innom Meny. Klarte å komme ut igjen uten å ha kjøpt “kjøre-cola” eller de deilige donutsene med rosa sukkerglasur.
Middagen var kanskje ikke akkurat den sunneste. Ferdig grilla kylling loff og potetgull. Men siden både Gamle Gubben Grå og jeg har arbeidshelg, det var Yngste Sønn som skulle lage middag, og alt jeg hadde spist i dag var en kopp hummersuppe, trengte jeg rask middag for å unnngå plyndring av kakebokser eller mauling av en halv kilo marsipan som jeg vet ligger i den nederste kjøkkenskuffen Yngste Sønn må gjerne mases litt på før han tar fatt på middagslaginga, og klokka kan bli både 20 og 21 før maten blir ferdig.
Etter middag tok jeg med meg avisene og pelspleddet og la meg på sofaen. En liten lur ble det og, og vips var klokka nesten 22.00.
Skritt-telleren viste at selv om jeg hadde gått de skrittene jeg har som mål per dag (En aktiv arbeidsdag gjør det raskt til lett match) så hadde jeg jo 3000 skritt for lite i går. Det burde jeg ha retta opp i dag. Jeg regnet raskt ut at skulle jeg nå det antall skritt måtte jeg løpe/ gå opp og ned kjellertrappa 43 ganger. Jeg krøllet meg sammen under pelspleddet mens jeg forsøkte å finne på nok gode unnskyldninger til hvorfor jeg ikke behøvde å ta de ekstra skrittene i dag. Jeg kunne jo porsjonere ut de 3.000 skrittene fra i går på hele uka, eller hele måneden eller….
vel, til slutt kom jeg til at det å bevege seg mer, spise sunnere og gå ned i vekt egentlig handler om viljestyrke og selvdisiplin. Egenskaper jeg mener at jeg har nok av. Evnen til å sette seg mål og nå de, når det virkelig betyr noe for meg har jeg. Jeg kom meg opp igjen og i jobb da ryggen viste seg fra sin verste side. Jeg vet at enkelte som så MR bildene synes det er godt gjort. Da kneet ble ødelagt ar målet tilbake i vakter før jul, mens en velmenende leder mente at tilbake i vakter i løpet av vinteren kanskje var et mer realistisk mål. Jeg var tilbake i vakter i begynnelsen av desember. Vondt var det, men jeg var tilbake..
Så med en kraftanstrengelse kom jeg meg opp fra sofaen og begynte på kjellertrappa til stor underholdningsverdi for Gamle Gubben Grå og guttene.
Etter fire turer løp Kjøteren forvirra rundt i gangen og så bedende mot utgangsdøra. Så siden 40 runder til i kjellertrappa ikke var så fristende tok jeg på meg piggskoa og bega meg ut i stedet. Jeg fikk følge av både Kjøteren og Gamle Gubben Gråog det ble en liten tur i nattemørket med lett snødrev – og ganske raskt var antall skritt oppnådd .
Så nå sitter jeg her. Med resten av colaen som jeg skjenket meg til middag, potetgullposen er den samme som i går men jeg har ikke rørt den i kveld, og tofefee esken har jeg heller ikke åpnet. Skrittelleren viser at jeg har gått 1100 skritt mer enn jeg skulle i dag – og da inbefattet de 3.000 skrittene jeg hadde for lite i går.
_Og husk. Jeg begynner ikke ordentlig før på mandag….
