Etter at Lille Bille – altså bilen min, en koksgrå liten Spacestar og jeg kollapset omtrent likt for tre uker siden så har jeg vært uten bil -og avhengig av å bruke Gamle Gubben Grå som privatsjåfør. Jeg har vært så sliten så det har i grunn vært godt. Men jeg liker bilkjøring, og den friheten bilen gir meg, så det har til tider vært et savn og ikke minst – veldig upraktisk.
Vi fikk endelig Lille Bille på verkstedet denne uka, og da det bare var pluggene som måtte skiftes, ble jeg ikke ruinert når vi nå kunne gjenforenes.
Jeg ble anbefalt å kjøre en god tur fordi bilen har stått i tre uker ute i snøhaugen, så jeg satte kursen de fem milene for å besøke Mamma.
Du hvor godt det var å sitte bak rattet igjen. Og jeg koste meg der jeg kjørte gjennom det vakre vinterlandskapet.
Etter at jeg hadde vært hos Mamma var jeg en tur innom jobben for å lese noen mail, Konsentrasjonen er ikke helt på topp. Så det tok litt tid før jeg klarte helt å fordype meg i temaet internhusleie.. Ikke det helt enkleste å forstå, og mange ukjente begrep og forkortelser.. Kjenner at hjernen ikke fungerer helt som den gjorde – en gang for lenge siden.
I kveld hadde jeg en lang telefonsamtale med en av de klokeste menneskene jeg kjenner. Det var godt med en lang prat. Skulle ønske hun bodde litt nærmere. Jeg savner de lange prate-lunsjene våre hvor vi løste all verdens problemer.
Fornøyd og sliten dro jeg hjem til sen middag, og hyggelig prat med de hjemme.
I morgen kommer Eldste Sønn hjem en tur. Det blir koselig.
Hørtes ut som en god dag :-)) Godt å få igjen bilen sin fra «sykehuset» klar for nye utflukter :-))
Det er noe med den følelsen ja, at en bare kan ta bilen en tur, om det er det som frister. Har også konebil. En Smart for two. Bittebitteliten. Og den feiler visst noe den også, selv om den går enda. Om en ikke som ei klokke. Blir det for mye utgifter etterhvert, så må jeg nok tenke på å kvitte meg med den. Håper det er lenge til. God helg.