I går skrev jeg et innlegg om gammelt vennskap, om å ta kontakt “I morgen” for å finne tid til en prat.
Da jeg skrev innlegget mente jeg “i morgen” i betydningen neste dag. Kloke Lillian som leser bloggen leste “I morgen” som det det vel oftest betyr når vi utsetter noe. Den samme betydningen som “En dag” har når vi sier vi skal, ringe, stikke innom eller ta en kaffekopp “En dag”. Vi vet jo alle at det ofte, alt for ofte, betyr “Aldri”…
Jeg fikk en kommentar om å rydde plass til det som betyr noe. Først ble jeg sur, jeg hadde jo tenkt å ta kontakt “I morgen”. Men ved nærmere ettertanke kom jeg til at “i morgen” hadde blitt til “i dag” og litt senere til “i går” uten at jeg hadde gjort noe som helst for å få til den kaffekoppen og den samtalen jeg ønsket.
Så jeg bestemte meg for at i morgen, altså i dag, skulle jeg sende den meldingen, strekke ut den hånda. Så melding er nå sendt. Ikke med spørsmål om “En dag” men forslag på konkrete dager og tidspunkt. Nå er det opp til den andre å gripe den utstrakte hånda.
Vi har nok altfor ofte ein tendens til å sei ein dag…Fint innlegg
Anonym: vi har nok det.
Her i byen går det mye på rene datoer og dager, med en gang. Vi går sjelden på besøk til hverandre. VI møtes på kafeer og har avtaler i forhold til det. Så det må avtales 🙂
Uff jeg vet jeg kan være litt i overkant rett fram, men aldri i betydningen for å spre. Så godt å høre at i morgen faktisk ble idag! 😊 God du Brit!
frodith: Det er liksom å gjøre disse avtalene vi ikke er så flinke til
Lillian: Liker folk som er rett frem, og du ga meg det sparket i baken jeg trengte til å få sendt den meldinga…