Ved Hole kirkehe står en bauta. Stor og flott står den der veien svinger på nordsiden av kirken.
Den er til minne om Wilhelm Jürgensen. En dansk major som først bosatte seg i Hole etter at han var blitt pensjonist.

Hvorfor reiste folk i Hole en bauta over denne majoren 90 år etter at han døde?  Som om ikke det er rart nok er bautaen reist til minne om hans bedrifter som sjef for lærdølene, altså folk fra Lærdal på andre siden av fjellene rundt 240 km lenger vest.
Sånt trenger litt mer undersøkelser, og kanskje en liten forklaring.

Annonsørinnhold

Julekalenderne som får opp temperaturen i heimen 🔥

Jürgensen var født i Slesvig Holstein i 1762. Som ung løytnant kom han til Norge i 1788 og ble satt inn i veiarbeidet over Filefjell til Lærdal, en av de eldste ferdselsveiene mellom Østlandet og Vestlandet.
Mens veiarbeidet pågikk bosatte han seg i Lærdal. Han kom greit ut av det med folka i Lærdal, selv om han aldri lærte seg norsk.
Når veien var ferdigstilt reiste den militære arbeidstroppen videre, så også løytnant Jürgensen.

Alle var godt fornøyd med at veien var utbedra. Ikke minst de som bodde i Lærdal. De hadde i flere hundre år hatt ansvaret for veivedlikeholdet og for å holde veien åpen og ha ansvaret for postgangen om vinterne.

Bøndene i Lærdal og Borgund var pålagt ansvaret for å vedlikeholde «landsveien» over Filefjell, i tillegg til skyssplikt både nede i dalen og oppe i fjellet. I 1652 ble de derfor innvilget halvt skattefritak, og i 1666 i tillegg fritatt for militærtjeneste i fredstid;
Gleden over de nye veien ble derfor kort for lærdølene når det etter kort tid kom ordre fra kongen om at nå som veien var blitt så bra, ja så måtte de på Lærdal avtjene militærtjeneste de og.

Dette var lærdølene ikke enig i. De mente at det privilegium de hadde var fra uminnelige tider, og det kunne ingen – verken konge, keiser eller Vår Herre selv – ta fra dem.
Ja, det ble beint ut sagt opprør blant bøndene i Lærdal.

I 1802 ble løytnant Jürgensen beordret  til Lærdal med 500 bevæpnede soldater for å sette en stopp for opprøret. Denne gangen i litt finere uniform, han var blitt premierløytnant siden han var i Lærdal sist.

Det ble satt hardt mot hardt, og det endte med at lederen for opprøret Anders Lysne ble halshugget i Bergen året etter mens andre opprørsledere ble dømt til mange års straffearbeid

Lærdølenes militærtjeneste ble etter opprøret organisert som det Det Lærdalske lette infanterikompani. Hvem tror dere ble satt til å lede dette infanterikompani? Jo, Wilhelm Jürgensen. Nå ble han og forfremmet til kaptein.

Det må ha vært en stor utfordring å vende en opprørsk befolkning til å skulle gjøre militærtjeneste. Men Jürgensen må ha hatt store evner som leder, og satte seg raskt i respekt hos mannskapene.

I løpet av forbløffende kort tid greide Jürgensen å forme kompaniet til en eliteavdeling.
Våren 1808 marsjerte avdelingen fra Lærdal til Hedmark og deltok i slaget ved Trangen.

Slaget ved Trangen var et militært slag mellom norske og svenske styrker 25. april 1808, under krigen mellom Danmark-Norge og Sverige i 1808–1809.
Våren 1808 sto den svenske oberst Gahn på svensk side av grensen ved Åsnes. På den norske siden sto oberst Staffeldts brigade, som besto av 2. Throndhjemske Infanteriregiments grenaderbataljon under major Ræder, Den søndenfjeldske Skiløberbataljon under major Stabell, og det lærdalske lette kompani under kaptein Jürgensen, samt noen avdelinger av Oplandske Dragonregiment.
Det var ca 800 menn på norsk side.

Gahn rykket over grensen 24. april 1808 med ca. 500 mann.
Nordmennene klarte å angripe svenskene fra flere kanter. Da Gahns soldater snart ikke hadde mer ammunisjon igjen, måtte han overgi seg. Etter slaget fant nordmennene 25 døde og 57 sårede svensker, mens de selv hadde 15 døde og 52 sårede. 445 svensker, hvorav 11 offiserer, ble tatt til fange.

En måned senere, i mai 1808, hadde deler av et svensk jegerkompani installert seg på Jerpset gård i Eidskog, både i våningshuset og på låven. Eieren Trond Jerpset tjenestegjorde på Kongsvinger festning. Han hadde som særskilt oppdrag å skaffe opplysninger om svenskene. Da han erfarte at gården hans var besatt, ble han veiviser for kaptein Wilhelm Jürgensen med det Leirdalske lette Infanterie-Compagnie og 65 Åmodtske skiløpere fra festningen til gården. Natten mellom 23. og 24. mai tilbrakte de i skogen, og de kom fram til Jerpset ved midnatt 24/25. Det sto en svensk vakt somble uskadeliggjort av Trond, og kampen begynte. Lederen for svenskene, løytnant Baron Ulfsparre ble under kampen stukket ihjel, 3 svenske og en norsk soldat ble drept. 24 mann ble gjort til nordmennenes fanger. Resten rømte.

Jürgensen ledet avdelingen til 1811. Etter krigen ble Jürgensen utnevnt til major og ble tildelt Dannebrogordenen.
Da ble han sjef for det Vangske kompani. Denne stillingen tiltrådte han ikke.
I tidsperioden 1813 til 1818 var han forstander ved infanteriets underoffiserskole i Oslo.
I 1818 gikk han av med pensjon 56 år gammel.

Etter å ha gått av med pensjon ble major Jürgensen boende i Oslo en tre-fire år. Han bodde i en gammel gård på hjørne av Dronningensgate og Guneriusgate, Bygget er revet for snart 100 år siden nå, og jeg vet ikke hva som er der nå.

I 1822 flyttet major Jürgensen med kone og to store barn til Ringerike og Hole. Han er da 60 år gammel. Han bosetter seg på Rytteraker.

Hvorfor han flyttet akkurat hit kan vi lure på. Verken han eller hustruen hadde noen tilknytning til området.
Man kan anta at han hadde flere kjente i området, da det bodde mange offiserer rundt om på gårder på Ringerike og Hole.

Han var nok litt original sammenlignet med andre i Hole og ellers på Ringerike. Det sies at han drev med due-oppdrett, og at han derfor jaktet på hauk med feller slik at han kunne ta hauken levende og selv ha gleden av å avlive den slik han mente den han hadde gjort seg fortjent til.
Soldatliv og hauke-avlivning til tross. Jürgensen ble sett på som en godlynt menneskevenn.
De lange vinterkveldene satt han og leste, og det han foretrakk var sødmefylte, sentimentale romaner.
Han var og en gjestfri og sosial fyr som fort gled inn i miljøet og fikk mange venner.

Wilhelm Jürgensen kom til Hole som 60 år gammel pensjonert major. 90 år etter hans død reiser folk fra Hole en mange meter høy bauta over han. Den skal minne om hans bedrifter som sjef for lærdølene. Men at de reiste denne bautaen i Hole må jo bety at han og betød noe for denne bygda hvor han bodde de 20 siste årene av sitt liv.