I går gikk jeg en lengre tur med hundene i Hønefoss. Må jo variere hvor jeg går.
Vi gikk tidlig for å bli ferdig med turen før det ble for varmt. Jeg har voksne hunder som tåler varmen like dårlig som meg.
Turen gikk gjennom villastrøk, blokkbebyggelse og elvelangs. Det er mange flotte steder i byen vår.
Vel hjemme startet jeg med å rydde bilen. GGG ville sagt at man så at det var jeg som hadde overtatt bilen, for plutselig var den full av tomme cola-halvlitersflasker og ispinner.
Vel, man så også at bilen har vært i GGG sin eie i noen år. For det var nok av bensin-kvitteringer, flere årganger med kjørebøker, (Du vet slike man noterer ned kilometerstand og antall liter bensin man fyller) gamle caps, en mengde isskraper, kvitteringer for alle verkstedbesøk, maiblomster, en elg, paraply, kulepenner, engangsbestikk og alt som kan være kjekt å ha i en bil. Ja, til og med vognkortet på en campingvogn (?) Svigerfar eide på 70-tallet.
Nå er bilen i det minste ryddet slik at jeg føler den er litt min. Og ja både brusflaskene og ispinnene er kastet sammen med en god del av GGG sin samling av kjekt å ha.
Vognkortet til Svigerfar sin campingvogn fikk ligge i bilen som en kuriositet. Jeg er litt nysgjerrig på den. Har aldri hørt at de har hatt campingvogn.
Da jeg kom inn igjen tok jeg regningsbunken. Både de med mitt navn på og de med navnet til GGG. Sendte noen mail og sa opp noen abonnement GGG har hatt og som jeg ikke trenger. Fikk overført NAF-medlemskapet til meg. Ringte forsikringsselskapet for å forsikre meg om at forsikringer løper som normalt til jeg får skifteattest og kan overføre bolig- og bilforsikring til meg.
Det er en del papirer og lignende som må ordnes når noen dør. Man skal liksom avslutte et helt liv.
Dyrt er det og. Fakturaer renner inn. Fra cateringselskapet vi bestilte snitter av til minnestunden. Den kom raskt og med kort betalingsfrist. Leie av kirkestua hvor vi hadde minnestund derimot hadde lengre betalingsfrist – og var rimelig.
Organisten skal ha sitt for å spille 20 minutter før seremonien begynte. Jeg synes det er så tungt å sitte i en stille kirke og høre folk komme inn bak meg. Hun skulle jo og ha betalt for å øve litt med solisten i forkant.
Solisten skal og ha betalt. Hun har ikke sendt faktura. Det var datteren til venninna mi. Men jeg vil betale henne. Hun gjorde en jobb, og sang helt nydelig. Jeg valgte å spørre henne, ikke for å spare penger men fordi hun synger nydelig og har sunget i flere begravelser.
Ja, og så skal jo begravelsesbyrået ha en god sum. Vel anvendte penger. De gjør en viktig jobb med å holde i alle tråder og sørge for at alt blir akkurat slik vi ønsker. Krysser av på sjekklista og forsikrer seg om at vi husker alt.
Vi fikk en personlig og fin begravelse, akkurat slik GGG fortjente.
Både å rydde bil og å ordne alle slike papirer tar litt på sånn rent følelsesmessig. Selv gamle bensin-kvitteringer kan vekke til live mange følelser.
Jeg begynte å føle meg sliten, sliten og letta fordi jeg hadde ryddet opp i en del papirer, fått oversikten, sett at jeg fremdeles har hodet over vannet.
Det ble en liten strekk på sofaen etter at jeg var ferdig med dette arbeidet samt en telefonsamtale som gjorde godt. Jeg er heldig og har mange som bryr seg om meg. Mange som lar meg snakke og som vil høre. Ikke bare tar en telefon for å “ha gjort det”.
Så lagde jeg middag. Glemte selvsagt å fotografere, men det var helstekt kylling på en seng av rotgrønnsaker med asparges, brokkoli og potetmos. Vi leker ikke middag her i Drømmehuset,
(Blir nok litt restemiddag i dag.)
Stort mer fornuftig ble det vel ikke gjort i gå, annet enn oppvask, vanning av planter ute, et pa turer til med hundene og litt lesing. Har begynt på boka om Magnus Lagabøte. Utrolig interessant og godt skrevet.
Ja det er mye som skal ordnes opp i – og betales… Sakte men sikkert løser det seg.
Det gjør det. Jeg velger å bruke tid og ta litt av gangen.
Det er mye og ordne opp i, skjønner du blir sliten av dette. Godt du har mange gode folk rundt deg og at du har gode følelser rundt dette du måtte gjennom. Livet med alt sitt.
Det er mye som må ordnes, og det er krevende bare å ordne alt sammen med alle følelsene.
Ja jeg er heldig som har mange som er der for meg.
Savnet og sorgen er jo der, men man kan ikke grave seg helt ned heller.
<3
Har du sjekket om det er mulighet for gravferdsstønad. Vet ikke om GGG var organisert. Men vet at Fagforbundet har denne stønaden. Er et beløp.
Jeg kjenner til ordningen med gravferdsstønad. Har ordnet det for pårørende til flere medlemmer da jeg var tillitsvalgt.
GGG var ikke organisert, men vi får gravferdsstøtte fra NAV.
Det går helt greit, men det er litt mye uventa utgifter på en gang.
Ja det skjønner jeg.
Mye som må ordnes, både av økonomiske ting, formelle ting og bare det å rydde en bil er jo krevende. Man rydder bort et liv. Jeg husker når vi solgte huset til mamma, FØR hun døde faktisk. Hun bodde jo bare på sykehjemmet siste årene pga fysiske greier. Og vi ryddet og kastet ting. Det var liksom å kaste sin egen barndom på en måte. Eller kaste en tid man ikke får tilbake. Det var trist. Slitsomt. Så jeg skjønner deg godt.
Det er en prosess. GGG var en samler. Det er mye det skal ryddes i. Det har jeg tenkt å bruke litt tid på.