Alt tar tid. Burde være greit nok. Tid er noe jeg har nok av. Det jeg ikke får gjort i dag, kan jeg alltids få gjort i morgen.  Så dagen i dag har blitt brukt på Høvdingen. Det har ikke gitt meg mer energi, bare gjort meg mer sliten. Jeg har i det minste bedre samvittighet.

Nå sitter jeg på parkeringen utenfor Coop Extra og ser på styrtregnet som kom som lovet. Tenker jeg drøyer til det verste har gitt seg før jeg setter bilen i gir og beveger meg ut i trafikken. Vannplaning på omkjøringsveien er ikke det som frister som avslutning på dagen. Kall meg gjerne pyse, men sånt styrtregn som nå varer sjelden lenge. Jeg velger heller å se det som pragmatisk enn pysete.

Tror ikke det er andre enn hundene som venter hjemme, så hvorfor stresse? Jeg har som sagt nok av tid.

Nå virker det som om regnet gir seg. Folk sprinter ikke lenger til og fra bilene sine og det er mulig å se gjennom frontruta. Ikke blir tankene mine overdøvet av tromming på biltaket heller. Det er bare litt regn. På tide å kjøre hjem.