Da jeg så at det var Allan som lå på plassen over min denne mandags morgenen visste jeg hva jeg hadde i vente. Syting og klaging over at det er mandag og en ny blank arbeidsuke ligger foran han. Ta deg sammen! hadde jeg tenkt å skrive. Vær glad at du har en jobb! Og, og det har jeg tenkt på lenge, hvis Allan synes denne jobben han har er så grusom at hver eneste arbeidsuke er et ork, hvorfor finner han seg ikke en mer givende jobb?
Men så sto jeg opp i dag og følte på litt av det gråe mismotet Allan kanskje føler på. Veiene utenfor Drømmehuset skinner i lyset fra gatelyktene. Speilblanke ligger de der og venter på at jeg skal komme seilende med to hunder i bånd. Jeg er kanskje ikke den som klager mest over blå-mandager, men jeg er rimelig god til å klage, syte, uffe meg og sutre over glatt føre, is, snø og vinter.
Ikke nok med at jeg skal ut å gå på is i regnvær, jeg skal og ut å kjøre bil på det samme føret. Jeg kjenner skuldrene stramme seg bare ved tanken.
Jeg har kjørt mye bil på dårlig føre, pendlet fem mil hver dag til jobb i 9 år. Hadde gjerne to møtedager i Drammen i uka i 12 år. Jeg forstår ikke helt hvorfor det å kjøre noen kilometer på dårlig føre fyller meg med så mye stress. Mesteparten av denne turen går på E16 som garantert er både salta og fri for snø og is. Bilen vår har nye piggdekk, innkjøpt og montert av dekk-forhandler for et par uker siden.
Likevel, is på vei enten jeg skal gå eller kjøre får frem stress og klaging og syting i denne kjerringa.
Det ble ikke noe bedre av at radioen melder at her på Ringerike er svært mange busslinjer innstilt på grunn av svært glatte veier. Jeg går selvsagt inn på lokalavisa for å sjekke hvilke.
Åh! Kan jeg ikke bare få krabbe tilbake under dyna og bli der til det blir vår?!!
Så da kjære blogglesere er det dags for å summere opp litt om dagen i dag og hva vi har i vente. Ja, det er altså vinter, is og glatt føre. Fem måneder med snø og is venter, og herregud og fader det er trist og leit, så da er det på sin plass å klage og syte og surke og sutre og uffe og stønne og jamre og klynke og sukke og ynke seg og uffe og tute og hulke og sipe og knurre over tilværelsen i dag.
Ting blir bedre etter hvert. Det er de fem første månedene av vinteren som er de verste, og jeg har tenkt å klage over det de neste fem månedene.
Slike forhold er det værste jeg vet med vinteren! Gleder meg til å bli pensjonist og ikke måååå ut på slike dager!
Jeg overlevde lufteturen med hundene. Tok på meg piggsko og gikk for det meste på myk skogsbunn i stedet for islagte gangveier.
Kjøreturen er utsatt noen timer, og kommunen har strødd her på feltet, så da er nok veiene jeg skal kjøre på ok.
Men ja jeg er glad jeg kan planlegge mye ut fra føreforhold
Jeg fikk litt sjokk sent i går kveld da jeg skulle ut med Barney. Det styrtregna, men veien var glatt! Vi holdt oss på graset. Gikk an det også heldigvis. I dag var det over. Ikke regn, bare grått, 6 varmegrader og ingen is. Piggskoa kan vente litt til i skapet, men plutselig, vettu😝….kommer det igjen.
Her er det is Liker ikke.
Her er det is på veien, og både jeg og gubben har piggsko. Kjøpte han et par piggsko til bare 495 kr på Outlet fredagen. Det var rimelig synes jeg. 1 julegave igjen å ordne, og da kan jeg si meg ferdig. Håper det går greit når du skulle ut å kjøre.
Kjøringa gikk greit, og jeg er trygt hjemme igjen nå.
Herlig overskrift på innlegget, allting er så trist og grått! Slik skal det låte på en blåmandag, og masse klaging og syting og surking og klynking og uffing over at man må opp på jobb eller at det er glatt ute. Jeg skulle så gjerne hatt en mer givende jobb slik at ikke hver arbeidsuke er et ork, gjerne blogger på heltid, men hva i alle dager skulle jeg da ha blogget om på en mandag hvis mandag ikke lenger er blåmandag, men bare en helt vanlig ordinær mandag. Nei, jeg tror jeg får holde meg der jeg er, da har jeg jo i alle fall noe å blogge om på mandagene:)
Ja-ja, deg om det.