I går kveld var jeg i Påskenattsmesse i Norderhov kirke.
Det var en flott gudstjeneste. En stemningsfull seanse. En bibellesning og noe av prekenen provoserte meg. Men det er greit. Kirken skal engasjere. Hvis menigheten nikker søvnig og ingen følger med hva er vitsen da?
Påskenattsmessen starer i en totalt mørklagt kirke.
Så kommer prosesjonen inn med tente stearinlys, de går langsom oppover midtgangen mens de synger og langsomt tenner stearinlysene til de som sitter ytterst på benkeradene (vi har fått utlevert stearinlys da vi kom).
Mens kirken kun er opplyst av blafrende stearinlys er det tre tekstlesninger. Mer salmer og vakker sang, orgelspill og en god og fin opplevelse.
Det elektriske lyset blir skrudd på før prekenen. Hun unge presten er flink. Jeg har hørt henne tidligere. I går klarte hun å provosere meg litt, men det er greit. Jeg liker at mennesker får meg til å tenke.
Mer vakker salmesang. Ikke så mange salmer jeg kjente i går. Men en høytidelig og flott stemning. Jeg nyter den refleksjon og den tid for ettertanke som kirkerommet gir meg. Noe åndelig?
Nattverd. Jeg går av forskjellige grunner ikke til nattverd. Det er et prinsipp jeg har. Be meg ikke forklare. For det kan jeg ikke. Men det er et standpunkt jeg har tatt. Tro er privat, og antakelig kan jeg ikke forklare det godt for meg selv heller. Men det føles riktig.
Så går prosesjonen ut og menigheten følger etter. I våpenhuset får vi atter tenne lysene, og så går vi ut på den mørke kirkebakken. Klokka har passert midnatt.
På kirkebakken danner vi en ring, i lys av de blafrende stearinlysene og kun akkompagnert av Eli på trompet synger vi to salmer før man ønsker hverandre God Påske og langsomt reiser hjem i den mørke påskenatten.
En utrolig flott og stemningsfull gudstjeneste. Jeg kommer gjerne tilbake neste år.
