I går skrev jeg at jeg var fornøyd med at vi i Rødt Ringerike oppnådde det vi hadde som mål når det gjaldt Ringeriksbanen på helgens landsmøte. En annen ting jeg er fornøyd med er resultatet på den saken jeg gikk på talerstolen for å fremme mitt syn på.
Som du kan lese i innlegget Var en tur på talerstolen så var jeg en tur på talerstolen på lørdag. I arbeidsprogrammet står det
Rødt vil at lovverk mot hatytringer og hatkriminalitet håndheves.
Dette var alle enige om, men et mindretall i programkomiteen ønsket å få med et tillegg til denne setningen. De ønsket at det også skulle stå
«, og at fascistiske og nazistiske organisasjoner forbys.»
Jeg er ikke noe mer glad i fascister og nazister enn andre i partiet. Men jeg mener at man ikke kan forby organisasjoner eller partier vi ikke er enige med. Holdningene og grupperingene blir ikke borte selv om de blir forbudt. Man må finne andre måter å bekjempe hatet på.
Heldigvis fikk ikke tillegget mindretallet i komiteen ønsket å få med flertall i salen heller. Jeg vet ikke, men kanskje bidro innlegget mitt bittelitt til det. Jeg er i det minste fornøyd at vi ikke vedtok å forby organisasjoner vi ikke liker. Det ville vært et nederlag for et parti som ønsker å styrke demokratiet.
Jeg måtte lufte ut litt frustrasjon I går. Men etter en god natts søvn innser jeg at jeg er fornøyd med det aller meste som ble bestemt på landsmøtet. Det er heller ikke alltid det er å vinne de sakene som skaper de største debattene som er de største seirene.
I september sto flere av oss fra Rødt Ringerike nedr på Mælingen og fortalte stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund og lokalavisa at vi ville få Rødt på stortinget til å endre synspunkt på hvor Ringeriksbanen skulle gå. Det skulle vi gjøre ved å få til et landsmøte vedtak som forpliktet Rødt sine folk på Stortinget til å jobbe for det vi ønsker, å velge en trass’e for Ringeriksbanen som ikke går gjennom det værnede området på Mælingen.
Når forslaget til arbeidsprogram kom senere på høsten mente vi at formuleringen
Kreve at samferdselsplanlegging begrenser natur-inngrep og respekterer verneområder. Prosjekter som ikke er ferdig utbygd, må vurderes på nytt for å sikre at de er forenelige med å nå natur- og klimamålene våre.
Området er vernet av den internasjonale Ramsau-avtalen som Norge har underskrevet. Prosjektet er, tross over 100 års planlegging, fremdeles bare på tegnebrettet.
Vi laget et tilleggsforslag som gikk ut på at vi presiserte at man da måtte se på Ringeriksbanen en gang til.
Tilleggsforslaget vårt ble avvist av programkomiteen. Vi kunne samlet støtte for å opprettholde det. Men siden det ikke var kommet inn noen andre endrings- eller tilleggsforslag på den formuleringen så ville ikke setningen komme opp til debatt, men bli vedtatt når alle endringene som blir vedtatt i løpet av landsmøtet er bakt inn i arbeidsprogrammet og arbeidsprogrammet som helhet blir vedtatt. Hvis vi satt stille i båten ville vedtaket vi mener ivaretar det vi ønsker bli vedtatt. Vi valgte å sitte i ro, og nå er formuleringen vedtatt.
Vi har altså oppnådd det vi hevdet at vi skulle få gjennom på landsmøtet da vi sto der nede på Mælingen i september. Sånn sett er jeg jo veldig fornøyd med landsmøtet. Vi fikk til det som var vår prioritet nummer en. Kommer Ringeriksbanen opp til behandling på stortinget skal vi nok minne våre representanter på hva som står i programmet og som de er forpliktet til å følge.
Landsmøtet er over. Tre intense, engasjerende og slitsomme dager. Hvor mange forslag har vi stemt over disse dagene? Jeg er usikker, men det har vært flere hundre. Det sier seg selv at ikke alle avstemningene endte der en selv ønsket. Slik er det i et demokratisk parti. Flertallet bestemmer hva som skal stå i partiets arbeidsprogram de neste årene. Hva vi går til valg på. Hva som er vår politikk.
Man burde kanskje på en slik kveld telle sine seire og ikke sine nederlag. Jeg er overbevist om at når jeg går gjennom hele arbeidsprogrammet slik det ble etter debatt og voteringer, så er det en politikk hvor jeg kan stille meg bak det aller meste. Jeg tror ikke det finnes et menneske som er 100% enig i alt i et partiprogram. I så fall må de partiene ha kjedelige landsmøter. Gå gjennom flere hundre forslag og alt blir enstemmig vedtatt uten det minste fnugg av debatt. Jeg har hørt at hvis alle tenker likt, så er det ingen som tenker. Jeg er glad for at jeg er medlem av et parti hvor det er mange som tenker, selv om ikke alle tenker helt det samme som meg i alle saker. Men når man sitter sliten og kanskje litt lei etter tre engasjerende men slitsomme dager er det ofte de sakene hvor ens eget synspunkt ikke vant frem man irriterer seg over. I det minste hvis det er en sak som man er veldig uenig i, og har vært det lenge.
Det som irriterer meg er vedtaket vi gjorde i går.
Legalisere og regulere omsetningen av cannabis innenfor et system likt Vinmonopolet, samt avkriminalisere bruk og besittelse av øvrige rusmidler til eget bruk.
Det å legalisere cannabis samt avkriminalisere bruk og besittelse av øvrige rusmidler er ikke en politikk jeg ser frem til å forsvare på stand eller i debatter med andre politikere.
Norge har ratifisert FNs tre narkotikakonvensjoner. Det internasjonale narkotikabyrået, INCB, er tydelig på at legalisering av cannabis er brudd på konvensjonene. Jeg mener helt klart at vedtaket vi gjorde i går er brudd på konvensjonene. Men hovedgrunnen til at jeg er mot legalisering og avkriminalisering er at jeg alltid har vært i mot narkotika. Jeg kan ikke se at det er grunn til å endre det synspunktet.
Det har lite for seg å argumentere for mitt syn her på blogg. Det endrer ikke noe vedtak. Hvis jeg ønsket å argumentere for mitt syn burde jeg ha entret talerstolen i går. Det gjorde jeg ikke. Jeg hadde helt ærlig ikke trodd at støtten til et slikt forslag var så stor i partiet. Da jeg lettere sjokkert måtte erkjenne det i går var strek satt og det var for sent å tegne seg for innlegg fra talerstolen.
Jeg var ikke like overrasket da forslaget
Industriell hamp burde bli lovlig å dyrke i Norge av miljø- og klimamessige grunner.
kom til votering og fikk flertall. Jeg var liksom mer forberedt. Til de som lurte så kan hamp brukes til mye, blant annet tekstiler og til å tette gjenger på rør. Ja sikkert mye annet fornuftig og, Mat blant annet. Hampfrø er veldig næringsrike har jeg hørt.
Hamp har visstnok vært dyrket i Norge siden vikingtida, og kan muligens derfor sies å være en del av norsk flora.
Forbudet mot dyrking av industriell hamp i Norge følger av forskrift om narkotika m.v., og forskrift om såvarer. Gjeldende forbud har vært begrunnet i at kontroll med hampproduksjon er en viktig del av en slik restriktiv rusmiddelpolitikk.
Men hvorfor argumenterer jeg her på blogg? Jeg burde gjort det på talerstolen. Nå er vedtak fattet, og landsmøtet forbi.
Vi har vedtatt mye bra politikk i helga. Mye politikk jeg gleder meg til å snakke på utpust og innpust om. Politikk jeg er helt enig i. Men akkurat disse to punktene gnager litt i kveld. Fordi det er punkter jeg ikke er litt, men ganske mye uenig i. Det som gnager mest er kanskje at jeg ikke entret talerstolen. At jeg ikke snakket for mitt syn. At jeg på en kanskje dum måte føler at jeg ikke tok en kamp jeg burde ha tatt. Kanskje er det det som irriterer meg mest. Jeg tror ikke det hadde hatt noe å si for resultatet av avstemningene om jeg hadde tatt den turen på talerstolen, men det hadde kanskje føltes litt bedre. Sånn for meg selv. At jeg i det minste hadde prøvd.
Landsmøte fortsetter, og dere må ha meg unnskyldt at det er det som opptar meg denne helga.
I dag har jeg og litt skjelvende vært en tur på talerstolen. Det er ikke hver dag jeg taler for rundt 300 stykker, og med et par kamera-team fra riksdekkende media i salen.
Jeg er en antidemokratisk kommunist, menings-fascist, løgner, voldsutøver og lovbryter som bedriver fysisk vold, støy-terrorisme, ordensforstyrrelse og forfekter meningstotalitarisme. Som om ikke det skulle være nok er jeg i tillegg ansvarlig for 100 millioner dødsfall, massiv nød, død og elendighet.
Denne beskrivelsen av meg selv kunne jeg lese i lokalavisa for noen år siden. Sterk kost, ikke sant. Jeg burde garantert ikke få gå fritt rundt.
Beskrivelsen sto i et leserinnlegg undertegnet Lars Thorsen, og bakgrunnen for uttalelsen var at jeg – og Rødt – hadde tatt til orde for å nekte SIAN å ha et arrangement på torget i Hønefoss.
Av alle de fine hedersbetegnelsene Thorsen tilla meg så var menings-fascist og meningstotalitarisme de som var hardest å svelge. Jeg mener jo at folk skal ha frihet til å mene og ytre hva de vil.
Å forby organisasjoner eller partier vi ikke liker er ikke veien å gå i et demokratisk samfunn. Da Nazistene hadde okkupert landet vårt var det vi og vår politikk som var forbudt.
La oss ikke synke ned på deres nivå med å forby tanker og holdninger vi ikke liker. La oss følge flertallet i dissensen på forslag 62558.
Jeg hørte latter fra salen på starten av talen. Jeg tror mange ikke syntes beskrivelsen jeg ga av meg selv passet med den kjerringa de så på scenen. Når jeg nevnte Lars Thorsen, lederen av SIAN, sitt navn stilnet latteren. Folk fikk med seg budskapet mitt, og jeg har fått mange gode tilbakemeldinger I etterkant.
Sofia Rana, som er rådgiver mot høyreekstremisme ved Antirasistisk Senter og en profilert Rødt politiker skulle snakke etter meg på talerstolen. Hun ga meg en klem da vi passerte hverandre på scenen til og fra talerstolen, og kom bort og snakket med meg i pausa etterpå. Det varmet. Jeg kjenner ikke Sofia Rana, og har aldri snakket med henne tidligere.
At det akkurat var denne debatten jeg valgte å gå på talerstolen på var litt tilfeldig. Det har vært mange saker som virkelig har engasjert meg. Jeg kommer garantert tilbake til noen av de i dagene som kommet. Dere får bære over med meg.
Noen ganger blir denne kjerringa litt imponert over folk som er flinke til å huske navn. På minglinga før landsmøtet startet kom Bjørnar Moxnes bort til meg og de jeg sto og snakket med. Han henvendte til meg med fornavn! Jeg hadde ikke noe navneskilt på, og det er 8 år siden jeg var i en setting der vi presenterte oss for hverandre. Jeg har selvsagt sett han flere ganger siden, men da som en av et par hundre eller noe slikt i en møtesal. Jeg har hørt han er ram på å koble fjes og navn, men det var imponerende.
Leders tale, selveste landsmøtetalen, var og imponerende. Men det var ikke overraskelse. Marie Sneve Martinussen er en fantastisk taler. Hun er både morsom og engasjerende. I kjent stil kom hun med sine små nålestikk til Fremskrittspartiet som hun kalte First House Partiet fordi både Sylvi Listhaug så vel som Tor Mikkel Wara har kjørt svingdør-politiellom lobbyist-byrået First House og stortinget.
Maria klarte og det kunststykket å komme innom alle de betente sakene som skal opp til behandling slik at jeg tror de fleste syntes at hun talte deres sak. Under deler av talen var det så stille at en kunne høre ei knappenål falle. Lederen var på tynn is. Temaer hun garantert vet at det er delte meninger om i salen, og hvor debatten kommer til å gå høyt de neste dagene. Hun klarte den balansegangen utmerket.
Applausen runget etter uttalelser som: Vannkrafta må ut av EØS-avtalen.Storting og regjering må ha større lojalitet til det norske folk enn til EØS-avtalen. Israels beste venner på stortinget er Frp og Krf Trump ut av Norge. Velferdsstaten dør ikke av ett og ett kutt, men av de tusen små kutt. Vi må komme oss ut av venterommet, finne frem tanlegeborret og Drill Baby drill!
Som dere sikkert skjønner så koser jeg meg veldig, selv om vi så langt mest har vært opptatt med det mer formelle. Sånn som konstituering og hilsningstaler.
Landsmøte i Rødt engasjerer langt flere enn vi som er så heldige og får delta. Ja langt ut over partiets medlemsmasse er et slikt møte av interesse. I dag kom jeg over denne kronikken som tar for seg litt om den indre uenigheten i partiet. Forsvars- og sikkerhetspolitikken. Overskriften på dette innlegget har jeg lånt fra den artikkelen.
Stridstemaet er forsvarsforliket på Stortinget, som Rødt er en del av. Det har blitt debattert i Politisk kvarter på NRK i går, og kommer helt sikkert til å bli debattert både i og utenfor landsmøtesalen denne helga. Ja, ikke bare forsvarsforliket, men hele forsvars- og sikkerhetspolitikken til partiet. Det er vel mange ti-år siden den politikken har vært så aktuell som nå. Vi lever i en mer og mer utrygg verden.
Debatten om forsvarsforliket er om Rødt ved å være en del av det, slik våre Stortingsrepresentanter er, også understøtter NATO – som vi i følge Arbeidsprogrammet er i mot. Altså om stortingsrepresentantene har handlet mot det som står i programmet de har blitt innvalgt på.
Det er litt sant som Andreas Slettholm skriver i kronikken at det er en ganske høylytt opprørs-fraksjon som har protestert mot det de mener er en glidning i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Men jeg opplever ikke at det er en fraksjon. Jeg føler at det er sterke stemmer i flere deler av partiet. Flere fraksjoner, om du vil. Jeg er og usikker på om alle fraksjonene ser likt på alt innen utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det håper jeg å bli klokere på i løpet av landsmøtet.
Mange i partiet mener at motstanden mot Nato og amerikansk imperialisme er en av hovedgrunnene til at Rødt, eller i det minste forkjemperne AKP-ml og RV, ble opprettet. Konfliktene handler ikke bare om forsvar, men også om hvor sterkt internasjonal solidaritet, feminisme, antirasisme, og aktivisme skal prioriteres. Men hvis man tror om dette bare er en konflikt mellom gamle nostalgikere som ønsker seg tilbake til Rødt slik det var, så blir det feil. Slik jeg opplever det er mange av de mest høylytte stemmene for en annen utenrikspolitikk relativt unge.
I de senere årene har Kampen mot Forskjells-Norge vært hovedsak for partiet. Jeg, og mange med meg, tror at det er derfor vi har vokst så mye i oppslutning som vi har gjort og at vi nå blir sett på som et seriøst parti med representanter på stortinget så vel som i kommunestyrer og fylkesting.
Et mindretall i programkomiteen ønsker at solidaritet og antikrigsarbeid skal prioriteres som en hovedsak, på lik linje som kampen mot Forskjells-Norge. Det blir spennende å se hvor flertallet lander. Jeg vil høre debatten før jeg bestemmer meg for hva jeg vil stemme for.
Det og om flertallet går for at Rødt skal trekke seg fra Forsvarsforliket blir to spennende voteringer. Ja, og avstemninger om tilknytting til NATO. Det er ikke sikkert at alle i salen er enige i at vi bør ut av NATO heller. Det blir mange spennende voteringer. Og husk, dere kan følge alt på denne bloggen, og få kjerringas kommentarer med på kjøpet.
Allan ligger på plassen over meg på topplista i dag. Han er mer enn klar for vinterferien som starter om få timer. Jeg er klar for landsmøte til Rødt. For det er det det er nå, landsmøte, om bare noen timer. Bare få ferdig dette blogginnlegget og litt frokost først, og så av sted til landsmøte. Og det er det hele helgen, og alle hjerter gleder seg, i alle fall mitt!! Politikk hele helga altså – det må bare bli tommel opp og flagget til topps ved tanken på sånne hyggelige landsmøtesaker og ting og tang.
Hva skal så denne kjerringa foreta seg på landsmøtet da? Det er det sikkert veldig mange som lurer på, så da må jeg vel si noe om dette da så alle bloggleserne mine skal bli fornøyde og glade og få stilnet nysgjerrigheten sin:).
Det blir masse politikk, og jeg har faktisk planer om å legge ut noen innlegg med politikk på bloggen min hver eneste bidige dag under landsmøte, og er ikke det helt aldeles fantastisk så vet ikke jeg. Jo, det er helt aldeles fantastisk!!!
Mulig det blir en blåmandag på mandag, men hele helga er det RØDT som gjelder.
Siden landsmøtet er på Sundvollen hotell kommer det til å bli masse god mat med Landsmøtemiddagen i morgen kveld som selve høydepunktet, sånn når det gjelder mat.
Trening blir det nok mindre av. Eller for å være ærlig, ikke noe av i det hele tatt. Siden man har begrenset med taletid blir det ikke noe maratonløp opp og ned av talerstolen heller. Men jeg kommer nok til å få opp pulsen og engasjementet under debattene og voteringene. De siste dagene har jeg sittet og kjent på hvordan jeg gleder meg mer og mer. Nå er jeg klar. Har kjøpt nye klær, og skal huske å ta på bh.
Så da vet dere litt om hva denne kjerringa skal drive med på landsmøtet. Og ikke glem å besøke bloggen min i dagene fremover, blir daglige innlegg i kjerringtanker, fullstappet med politikk og engasjement!!! Du blir liksom inside på Rødt sitt landsmøte. Spennende ikke sant? God fordøyelse…..ehhh fornøyelse:)
Da har jeg lest alle papirene til Rødt sitt landsmøte. Notert meg hvilke forslag til endringer i Arbeidsprogrammet jeg støtter ut fra debattene vi har hatt i lokallaget.
Det har vært mye å tenke gjennom, og kanskje og utfordre noen av mine egne inngrodde holdninger. Hvorfor mener jeg det jeg alltid har ment?
Aktiv dødshjelp har jeg alltid vært i mot. Det samme med legalisering av cannabis. Jeg ser ingen grunn til å endre mening.
Forsvarsforliket og kjernekraft har vi hatt debatter om i laget, så der vet jeg hva det er forventet at jeg skal mene. Det samme og angående støtte til Ukraina og beredskap.
Men så er det mange saker jeg kanskje ikke har tenkt så mye på, og som jeg må vurdere om jeg tror er praktisk mulig. Det er en del forslag jeg ikke helt ser at lar seg gjennomføre selv om intensjonene er gode.
Noen mente å gi meg et kompliment en gang, og sa at jeg var for pragmatisk til å være medlem i Rødt. Noen ganger er jeg relativt enig i det utsagnet. Selv om jeg tror det er mange merkelige forslag på landsmøtene til de andre partiene og. Hørte at Høyre i Øvre Eiker ønsket fast møterom på rådhuset hvor de kunne henge opp portrettbilder av et femtitalls tidligere medlemmer. Det ble nedstemt av et samlet kommunestyre som lurte på om det var 1. april da de så saken.
Jeg har latt tilknytting til NATO og EU få en ny runde gjennom hjernen. Verden er i forandring. Da kan det hende at holdninger og må endres. Har vel ikke blitt mer positiv til NATO, men Europa bør ha et samarbeid når det gjelder forsvar. Er det mulig å bli en del av det uten et EU medlemskap? Mange spørsmål jeg ikke har svarene på.
Bør man arbeide for å redusere bruken av tvangsmidler i rettspsykiatrien? Bør det opprettes flere stillinger som erfaringskonsulenter?
Sikre eldre på sykehjem sunn og nok mat og hjelp til å spise. og ikke erstatte bemanning med medikamenter. Jeg er så enig som jeg kan bli! Men er det mulig å vedta noe slikt? Hvordan kan man sikre at beboerne på sykehjem får hjelp til å spise hvis de trenger det? Det burde jo være en selvfølge at de får det. Det burde ansatte så vel som ledelse forstå uten at man må arbeide for å få det inn i lovverket. Samtidig vet jeg at det er eldre som ikke får den hjelpen de trenger ved måltidene i dag. Jeg er usikker på hvordan en lov kan endre de ansattes praksis. Det er jo og snakk om bemanning. At sykehjem er bemannet slik at personale rekker alt de skal gjøre. Det samme med praksisen med å erstatte bemanning med medikamenter, altså dope ned beboerne så de er roligere og ikke krever så mange varme hender. Ja, det gjøres på mange sykehjem hver eneste dag. Utagerende, eller urolige demente krever 1 til 1 bemanning. At en ansatt fotfølger den ene beboeren. Det er de færreste sykehjem bemannet til i dag. Så hvis man skal sikre at beboere får hjelp ved måltidene slik at de får i seg nok næring, og skal ha personale i stedet for medikamenter. Da må man bevilge mer penger til sykehjemmene. Jeg er for det, men da må man og ha en klar formening om hva man skal gi mindre penger. Hva man skal prioritere ned? Staten har mange penger, men også den pengesekken har sin begrensing.
Det er det som gjør at ikke alle forslag som kommer til votering vil la seg gjennomføre i praksis. Enten økonomisk eller på andre måter. Vi t Rødt i Norge kan for eksempel ikke vedta at krigen i Ukraina skal stoppe eller at det skal opprettes en toparti-stat på Gaza/Israel.
Nå hører jeg at det og blir kamp om Partisekretær vervet. At det kommer til å bli fremmet benkeforslag om en annen kandidat enn det valgkomiteen har innstilt på. Sånt er alltid spennende, og ikke alltid lett å ta stilling til. Jeg vet godt hvem den sittende partisekretæren som er innstilt til å fortsette er, men jeg har mindre kunnskap om hun det vil fremmes benkeforslag på.
Mange tanker svirrer i hodet mitt i dag. I morgen begynner landsmøte – og jeg har ennå ikke skrevet ferdig innlegg eller funnet ut helt hva jeg skal ha på meg. Tror dette fort kan bli en travel dag.
På fredag starter Rødt sitt landsmøte, Jeg er valgt som delegat fra lokallaget her, og jeg bruker en del tid på å lese landsmøtepapirer og kanskje forberede ett innlegg eller to. Jeg føler at jeg må en tur på talerstolen på dette landsmøtet. Det var noen som provoserte meg på årsmøtet i Rødt Buskerud i fjor. Vedkommende kommenterte at ingen av de kvinnelige delegatene fra Buskerud hadde vært på talerstolen på forrige landsmøte, noe flere, muligens alle, de mannlige hadde vært. Jeg var ikke på det landsmøtet, så jeg vet ikke hvorfor ikke kvinnene var på talerstolen. Muligens fordi de ikke hadde noe å si. De damene jeg kjenner som var der er vanligvis ikke redd for å ta ordet. Heller ikke for å entre en talerstol.
Det var når denne, selvsagt mannlige, representanten tilbød seg at han og de andre mennene kunne hjelpe oss stakkars kvinnelige representantene å skrive innlegg slik at vi også turte å gå på talerstolen at jeg virkelig reagerte. Skulle han, eller noen av de andre mennene, klare å skrive et innlegg som var bedre enn det jeg selv kunne klare å forfatte? Vel, jeg har hørt noen av innleggene deres. Jeg er ikke overbevist om at de på noe som helst skulle være like bra, langt mindre bedre enn det jeg selv kan skrive.
I tillegg fant jeg den kommentaren relativt kvinneundertrykkende. Jeg er ikke utprega rødstrømpe, men jeg trodde Rødt var et feministisk parti. Man fremmer ikke kvinners sak med å si at man kan bestemme hva de skal si og hvordan de skal ordlegge seg. I andre kulturer kalles slikt for sosial kontroll.
Jeg vet at jeg kan skrive. Jeg er ikke redd for å entre en talerstol. Men jeg entrer ikke landsmøtets talerstol bare for å ha gjort det. Det må være en sak som er viktig for meg, en sak jeg kan snakke om med ekte engasjement.
Det er mange viktige saker som skal opp til votering. Mange som engasjerer. Jeg har ingen planer om å bli en møteplager som løper opp og ned på den talerstolen hele tiden, i tillegg er det begrenset taletid til hvert delegat. Alltid mange veldig taletrengte på et slikt møte. Så jeg må finne riktig sak, og skrive et sabla godt innlegg.
Jeg kjenner at det kribler litt. Kjenner at jeg gleder meg til landsmøte. Det skal bli gøy med tre engasjerende dager fylt av politikk og fine Rødt-folk.
Nå er det svart kaffe i kruset mitt, og jeg befinner meg hjemme i Drømmehuset og ikke på en fancy kafe. Tok et arkivbilde, for liksom å skape inntrykk av en noe mer sofistikert hverdag, eller kanskje helst for å slippe å gå og hente mobilen for å fotografere kaffekoppen. Nå er det tankene og ikke kaffen som er det viktige i dette innlegget.
Det nærmer seg Rødt sitt landsmøte, og jeg bruker en del tid på å lese sakspapirer – og ikke minst tenke. En del av problemstillingene som skal opp til votering er ikke helt enkle å ta stilling til.
Ta forsvarspolitikk, som et eksempel. Det kommer til å være en av sakene som det blir hard debatt om. Rødt er historisk mot NATO. Noen begynte å tvile på om det var så lurt etter at Putin startet angrepskrig på Ukraina. Noen følte på en trygghet ved at NATO og ikke minst USA vil komme oss til unnsetning. Etter at Trump overtok som president, og ikke sist de siste dagers hendelser, gjør at man kan lure på om Trump vil fremstå som redningsmann hvis Putin angriper. De er jo blitt bestevenner.
Jeg er i det minste blitt styrket i min tro på at jeg fremdeles er mot amerikanske militærbaser på norsk jord. De er jo nå på parti med Russland.
I stedet for NATO ønsker vi i Rødt et nordisk forsvarssamarbeid. Det ble mindre aktuelt etter at Finland og Sverige meldte seg inn i NATO. Hvis vi melder oss ut av NATO, hvem skal vi samarbeide med da? Er det realistisk, og klokt, å stå alene?
Ideologisk er jeg i mot all form for krig. Konflikter løses med samtaler og forhandlinger, ikke med missiler og soldater. Men så vet pragmatikeren i meg at så enkelt er det ikke. Jeg lever ikke i den ideelle verden jeg skulle ønske jeg levde i. Putin virker som en kar som liker soldater mer enn forhandlinger. Slik er det med flere statsledere. Trump virker som en fyr som heller ikke er så forhandlingsvillig. Han vil i grunn bare bestemme ut fra eget hode, ikke sette seg inn i kompliserte problemstillinger og lytte til partene.
At en mann som ofte handler på impuls nå sitter med fingeren på den røde knappen som kan starte tredje verdenskrig virker ikke betryggende. Heller ikke at man ikke kan være sikker på om han er alliert eller fiende.
Jeg føler at når jeg nå skal være med på å bestemme Rødt sin politikk i årene som kommer så er det mer fornuftig å legge vekt på de pragmatiske tankene mine enn å la meg styre av ideologiske prinsipper.
Samtidig er det jo de ideologiske prinsippene som danner grunnlaget for hvor man er politisk. Jeg har vært EU (eller EF da) motstander siden 1972. Da var jeg 6 år. NATO synet mitt har jeg hatt siden ungdomsskolen. Det samme med min holdning til kjernekraft, som og skal opp på landsmøtet.
Verdensbildet har forandret seg, og forandrer seg enda raskere etter at Trump kom til makten. Politiske problemstillinger som jeg for tre eller fem år siden ikke hadde hatt problemer med å vite hva jeg mente om er ikke lengre så soleklare.
Hva mener jeg egentlig om Forsvarsforliket? Om fem dager må jeg ha gjort meg opp en mening om det.
Det er mange tanker som svirrer i et kjerring-hode denne uka.
