På fredag starter Rødt sitt landsmøte, Jeg er valgt som delegat fra lokallaget her, og jeg bruker en del tid på å lese landsmøtepapirer og kanskje forberede ett innlegg eller to. Jeg føler at jeg må en tur på talerstolen på dette landsmøtet. Det var noen som provoserte meg på årsmøtet i Rødt Buskerud i fjor. Vedkommende kommenterte at ingen av de kvinnelige delegatene fra Buskerud hadde vært på talerstolen på forrige landsmøte, noe flere, muligens alle, de mannlige hadde vært.
Jeg var ikke på det landsmøtet, så jeg vet ikke hvorfor ikke kvinnene var på talerstolen. Muligens fordi de ikke hadde noe å si. De damene jeg kjenner som var der er vanligvis ikke redd for å ta ordet. Heller ikke for å entre en talerstol.

Det var når denne, selvsagt mannlige, representanten tilbød seg at han og de andre mennene kunne hjelpe oss stakkars kvinnelige representantene å skrive innlegg slik at vi også turte å gå på talerstolen at jeg virkelig reagerte.
Skulle han, eller noen av de andre mennene, klare å skrive et innlegg som var bedre enn det jeg selv kunne klare å forfatte? Vel, jeg har hørt noen av innleggene deres. Jeg er ikke overbevist om at de på noe som helst skulle være like bra, langt mindre bedre enn det jeg selv kan skrive.

I tillegg fant jeg den kommentaren relativt kvinneundertrykkende. Jeg er ikke utprega rødstrømpe, men jeg trodde Rødt var et feministisk parti. Man fremmer ikke kvinners sak med å si at man kan bestemme hva de skal si og hvordan de skal ordlegge seg. I andre kulturer kalles slikt for sosial kontroll.

Jeg vet at jeg kan skrive. Jeg er ikke redd for å entre en talerstol.  Men jeg entrer ikke landsmøtets talerstol bare for å ha gjort det. Det må være en sak som er viktig for meg, en sak jeg kan snakke om med ekte engasjement.

Det er mange viktige saker som skal opp til votering. Mange som engasjerer. Jeg har ingen planer om å bli en møteplager som løper opp og ned på den talerstolen hele tiden, i tillegg er det begrenset taletid til hvert delegat. Alltid mange veldig taletrengte på et slikt møte. Så jeg må finne riktig sak, og skrive et sabla godt innlegg.

Jeg kjenner at det kribler litt. Kjenner at jeg gleder meg til landsmøte. Det skal bli gøy med tre engasjerende dager fylt av politikk og fine Rødt-folk.