Ordføreren, og Rådmann og for den saks skyld, har en våt drøm. En våt drøm om at kommunen skal få 30.000 nye innbyggere innen 2030 tror jeg det er. Det vil si nesten en dobling av innbyggertallet. Det gjelder å sette seg hårete mål, men noen ganger er det litt lurt å sette seg realistiske mål.
Vel, de to og veldig mange av Flertallskammeratene deler denne gigantiske optimismen. Så derfor rigger kommunen nå for vekst. Vi bygger blant annet nytt renseanlegg og nytt vannverk. Disse anleggene er selvsagtdimensjonert for denne tilveksten de drømmer om, og anleggene skal fullfinansieres av brukerne. Avgiftene for vann og kloakk øker de neste årene for deretter å flate ut og så synke når den store befolkningsveksten kommer flyttende straks Ringeriksbanen og Nye E16 står klare .
Ja, hvis vei og bane kommer da…
Ja og hvis alle de nye innbyggerne kommer da….
Hvis ikke?
Hvis ikke alt blir slik Ordfører, Rådmann og Flertallskammeratene drømmer om, ja da må utgiftene deles på oss som bor her i dag. det regnestykket har ikke Rådmann og Flertalskammeratene vist oss. Men jeg er glad i å leke meg med tall De summene er gigantiske.
De summene er grunn til å gi morgendagens politikere drømmer, men det blir nok mer mareritt….
hvert år ved disse tider driver kommunene med budsjettarbeid. Rådmennene legger frem sine forslag, og så skal politikerne om en måneds tid vedta det endelige budsjettet. Og like sikkert som at dette dramaet utspiller seg hvert år, like sikkert kommer debatten om eiendomsskatt.
Jeg forstår at eiendomsskatt kan være en måte å skaffe kommunen inntekter. Men når man skal be innbyggerne om å bidra mer, betale enda mer inn til fellesskapet enn de allerede gjør, ja da bør man være sikker på at man bruker skattebetalernes penger mest mulig fornuftig.
I Ringerike kommune ligger det nå et forslag inne om å øke eiendomsskatten.
Jeg har ikke studert budsjettforslaget i detalj. Har bare fått med meg at Helse og Omsorg skal effektiviseres, det vil si kuttes, med 5,8millioner. Noe som gjorde at jeg en natt jeg gikk fra et av kommunens sykehjem og visste at der ville i løpet av natta ei svært ung jente være alene med 32 pleietrengende beboere mens kollegaen rykket ut med bil dor å ta faste runder hos hjemmeboende eldre og rykke ut på trygghetsalarmer i en omkrets av 5 km fra sykehjemmet. Jeg spurte meg der jeg sto på parkeringen utenfor sykehjemmet; Hvem skal de kutte? Hun som er inne hos de 32 eller hun som kjører i bil til de som bor hjemme? Kanskje trenger vi en økning av eiendomsskatten for å få til gode og trygge velferdstjenester til innbyggerne.
Det som har fått meg til å skrive dette innlegget er at Ordføreren, han trivelige fyren med bakgrunn fra Follum og fagbevegelsen sier at denne økningen ikke er dramatisk.
Nei, for en ordfører med en lønn på rett under en million er nok ikke økningen dramatisk. Det er snakk om noen hundrelapper i året, men er du sikker på at alle har like robust økonomi som deg?
Ydmykhet når man forvalter felleskapets penger er viktig. Det er og viktig å ha en ydmykhet for folk som ikke har inntekter opp mot en million. Mange må klare seg med bare halvparten eller mindre enn det. Det burde en ordfører fra Arbeiderpartiet ha en viss forståelse for.
“Hei, har du hørt om den store militærøvelsen Trident Juncture som foregår i Norge akkurat nå? ” Slik prøvde jeg å få personer på torget i tale i dag, eller idet minste få gitt dem en av brosjyrene våre. I dag vardet Rødts aksjonsdag mot militærøvelsen, og jeg måtte jo ned på torget og delta på aksjonen.
Jeg vokste opp under den kalde krigen, og “Norge ut av NATO” var vel ett av de første politiske standpunkt jeg tok.
Jeg er ikke i mot at vi skal ha et forsvar, langt der i fra. For Norge er det viktig å kunne forsvare hver kvadratmeter av landet. Men slik Norges forsvarspolitikk styres i dag, er det langt fra sikkert at vi ville være i stand til det hvis t fremmed land kom for å angripe oss. Våre forsvarsbaser blir bygget ned over hele landet. I langtidsplanen for forsvaret foreslo Regjeringen Solberg i 2016 å legge ned forsvarets virksomhet på Kjeller ved Lillestrøm. Setnesmoen i Rauma legges ned- Andøya flystasjon der Orion flyene holder til skal få bestå frem til Orion-flyenes levetid er over men da er Andøya planlagt nedlagt. Videre skal flere baser ved Harstad legges ned. Virksomheten ved Karljohansvern i Horten skal reduseres…..
Dette er skremmende. Jeg ønsker meg et norskt forsvar, bestående av norske soldater som kan forsvare landet hvis noen skulle ønske å invadere Norge.
I disse dager “leker” 50.000 soldater krig i Norge. 50.000 soldater invaderer Norge i forbindelse med militærøvelsen. Bare 10% av dem er norske. Ikke siden andre verdenskrig har det vært så mange utenlandske soldater på norsk jord som nå. 45.000utenlandske soldater på norsk jord. Det er i dag tre ganger så mange amerikanske som norske soldater på norsk jord- Jeg vet ikke om det er en kjensgjerning som får meg til å sove bedre om natta.
Russland ruster opp. De gjenåpner baser og oppretter en ny arktisk brigade på sin side av grensen.
Rustningskappløpet som vi kjenner fra Den Kalde Krigen er påny en realitet. En så massiv militærøvelse som Trident Juncture kan fort bli sett på som en provokasjon, og selv om NATO nok er relativt overlegne sammenlignet med den russiske krigsmakt , er jeg ikke sikker på om Putin forstår det.
Jeg har liten forståelse for at Norge skal bli en krigsskueplass og trekkes inn og bli et skytefelt for en rivalisering inne maktpolitikk.
Som sagt jeg er ikke i mot at Norge skal ha et forsvar. Et forsvar som forsvarer våre grenser og våre interesser, gjerne i allianse med våre naboland Sverige og Finland.
Derimot er jeg i mot at norske soldater deltar i kriger rundt i verden. Norge er blitt en krigsnasjon. Det er en kjensgjerning som ikke gjør meg spesielt stolt.
Jens Stoltenberg uttalte at Libya krigen i 2011 var utmerket trening for det norske flyvåpenet. Vi, altså Norge, slapp 588 bomber over Libya. Våpentesting var poenget. Ofrene snakket ingen om.
«Den ubehagelige sannheten er at norske våpen, norske soldater, norske politikere og norsk næringsliv både direkte og indirekte støttet Irak-krigen.»
(Erling Borgen, Dagbladet 8. juli 2016.)
Norske radarer ble lånt ut til britiske invasjonsstyrker. under Irakkrigen.
Norge missiltorpedobåter ble sendt for å beskytte de skipene som fraktet våpen og soldater til Irak-krigen. Norske våpenfabrikker, to av de med den norske stat som hovedeier, deltok også i Irak-krigen. Kuler og krutt fra Raufoss ble brukt av de amerikanske soldatene. De amerikanske styrkene brukte fjernstyrte våpentårn fra Kongsberg.
Norske våpen ble brukt i over 3.000 krigsoperasjoner i Irak. Disse operasjonene tok livet av over 3.000 mennesker.300 av disse var uskyldige sivile.
Rundt 4.400 amerikanske soldater ble drept i Irak og 500.000 Irakere.
Norge var med.
Norske soldater og militære eksperter har blitt sendt for å trene og stå sammen med Syriske opprørsgrupper. mot det Syriske regimet.
Jeg kan ikke se at norsk deltagelse i krigene i Libya, Irak og Syria er med på å forsvare Norge, kvadratmeter for kvadratmeter. I stedet mener jeg at Norges deltakelse sammen med amerikanske styrker eller NATO styrker i kriger i Midtøsten er med på å gjøre Norge mindre trygt.
Det var ikke alt for mange på torget en sur lørdag i oktober, men stemningen blant oss i Rødt var god. Synes også at vi møtte mer velvilje og flere positive kommentarer enn vi pleier når vi er på stand. Tydelig at militærøvelsen har fått noen og enhver til å tenke Rødt har nok og fått et litt mer positivt omdømme under Bjørnar Moxnes sin ledelse. Vi er liksom et litt kult og annerledes parti. Det er gøy. Vi går et spennende år og en spennende valgkamp i møte. Gleder meg.
I går hadde Rødt Ringerike og Rødt Hadeland innbudt til åpent møte om etterretningstjenestens lyttestasjon på Eggemoen. Eggemoen er nesten Vågård, her jeg bor – og selvsagt måtte jeg dit å få litt mer informasjon om hva som foregår i mitt umiddelbare nabolag. Bård Vormdal, en tidligere NRK journalist og en av Norges fremste eksperter på etterretning og lyttestasjoner, kom for å innlede og informere.
Møtet var på “Fengselet”, og det var stinn brakke. Vi fylte opp både Rettsalen og et par tilstøtende rom + en gang. Ikke tvil om at temaet skaper engasjement. For tro meg, SÅ mange medlemmer har ikke Rødt.
Jeg skal ikke gjengi foredraget til Vormdal. Jeg er ingen ekspert, jeg kan ikke nok og kan komme til å bruke feil uttrykk, for dette er avanserte greier. En lyttestasjon for etterretning, et samarbeid mellom Amerikansk og Norsk etterretning. (Ikke et NATO samarbeid) . De avlytter store metadata fra satellitter, og er selvsagt et viktig hjelpemiddel for etterretningstjenesten både i Amerika og Norge.
Samtidig er det ikke vanskelig å forstå at russerne eller kineserne eller hvem som nå er fienden ikke er like glad i denne lyttestasjonen og det som blir fanget opp der.
Og jeg, jeg er ikke akkurat fra meg av glede av å vite at jeg har en slik lyttestasjon i mitt nabolag.
Jeg frykter ikke at jeg selv skal bli avlyttet. Ikke er jeg så interessant, og ikke er det jeg driver med så hemmelig. Men så er nok ikke en liten kommunistspire som meg noe etterretningstjenesten bryr seg nevneverdig om.
Nei, denne lyttestasjonen kan finne ut hvor ubåter i Barentshavet – eller Middelhavet befinner seg, om astronauter befinner seg utenfor eller inni satellitten sin, hvem som sender e post til hvem eller hvem som kommuniserer med hvem på Facebook og mye mer. Egentlig mer enn jeg egentlig kan fatte…
Internasjonalt øker konflikten mellom supermaktene. Spenningen har ikke vært så stor siden Den Kalde Krigen. Det er ikke utenkelig at ved en eskalering av en konflikt kunne etterretningstjenestene i en av de landene som føler seg avlyttet finne det hensiktsmessig å sette denne lyttestasjonen ut av spill på en eller annen måte. Så lenge gromgutter som Putin, Trump og Kim sitter og styrer er ikke faren for økt konflikt i verden spesielt liten.
Jeg har ikke mistet nattesøvnen, men akkurat betryggende er det ikke å ha en slik lyttestasjon bare noen få kilometer fra soveromsveggen.
Det var mange slags folk i “Fengselet” i går.
Noen var redd for at lyttestasjonen skulle være bombemål. Jeg er kanskje ikke så redd for det. Jeg tror det finnes elektroniske måter å slå ut en slik lyttestasjon på, men sikker er jeg ikke. Putin kan jo bombe litt bare for å vise muskler.
Noen er kommunister, det var jo et møte arrangert av Rødt, og frykter nok Trump mer enn Putin. Jeg har ikke tillitt til noen av de karene. Men jeg misliker sterkt at amerikanske interesser bruker Eggemoen, mitt nærområde på en slik måte.
Noen var på grensen til paranoia og advarte i sterke ordelag om østeuropeiske håndverkere som sikkert var forkledde russiske elitesoldater og agenter. Denne personen holdt nok på å drite i buksa da han fikk øye på Yngste Sønn som var på møtet i full “taktekkeruniform” med firmalogo og alt. (Han ventet egentlig på skyss hjem, men fant møtet underholdende. )
Vi ble ikke beroliget, og det kom opp et økt ønske om mer informasjon fra forsvaret. Vi får håpe Forsvaret og ser nytten av det.
Kan man kalle en politisk motstander for ett av sine politiske forbilder?
For hvis det går, så er Kåre Willoch et av mine virkelig store politiske forbilder.
Jeg ble fan allerede i min spede ungdom på 1980-tallet. Den gang de politiske duellene mellom Kåre og gro utspant seg på TV:
Sånn rent politisk holdt jeg med Gro Harlem Brundtland. Har jo alltid vært mer rød enn blå. Men Kåre Willoch sine retoriske evner, sine spydige kommentarer og sitt rolige vesen i sterk motsetning til den mer oppfarende Gro, som avbrøt, var tydelig irritert og rett og slett ikke klarte å argumentere like godt for seg var virkelig imponerende. Roen Willochutviste, den lett syrlige tonen og det utpregede riksmålet forsterket bare enda mer hvem som eide eller vant debatten.
I forrige ukes Magasinet i Dagbladet var det et intervju med Willoch i anledning av at han feiret 90år denne uken. Det er lystelig lesing, og vitner om en eldre herre som fremdeles har ordet i sin makt.
Når han blir spurt om favorittord svarer han; “Jeg prøver alltid å finne de ordene som gir klarest uttrykk for det jeg gjerne vil få sagt” Er ikke det et genialt svar? Jeg håper flere tar til seg Willoch sine ord, og bruker litt tid på å finne de ordene som klarest uttrykker det de ønsker å si.
Intervjuet har flere gullkorn.
Journalisten spurte den snart 90 år gamle mannen om han var redd for å dø, og den kloke gamle mannen svarte; “All erfaring tyder på at det med tid og stunder kommer til å skje.” Det er kanskje ikke annet å forvente enn at når en av de klokeste mennene her i landet nærmer seg 90 år, så har han selvsagt innfunnet seg med det faktum at han en gang kommer til å dø. Journalisten må ha følt seg litt dum.
Dum må journalisten nok også ha følt seg under intervjuet. Intervjuet foregår i kantina i stortinget og innledes selvsagt med et måltid mat. Mens de spiser stiller journalisten Willoch et spørsmål og den dannede riksmålsmannen snakker selvsagt ikke med mat i munnen. Han tar seg god tid til å tygge ferdig før han svarer; ” Jeg må nesten få gjøre deg oppmerksom på at jeg sitter og spiser. Jeg tok en litt stor porsjon. Du har vel ikke dårlig tid?” Genialt!! Her har journalisten sikkert arbeidet en stund for å få til en avtale om et intervju, og så stresser han intervjuobjektet slik at det virker som om journalisten har dårlig tid og ikke har tid til intervjuet han har mast om. Hadde jeg vært journalisten hadde jeg vært skikkelig flau og hatt behov for å synke gjennom et hull i gulvet og direkte ned i stortingsgarasjen.
På spørsmål om Fremskrittspartiet, Sverigedemokratene og ekstremisme, svarer han “Fremskrittspartiet var ekstreme på en helt annen måte. De fremmet en politikk med en ekstrem mangel på sammenhengen mellom inntekter og utgifter.” Jeg ler så jeg nesten detter av stolen, helt til jeg kommer til at Willoh nok også ville hatt noen syrlige kommentarer til Rødt sin økonomiforståelse…..
Intervjuet var kostelig lesing. Et flott intervju med en klok gammel mann som jeg håper fortsetter å berike oss med sine kloke betraktninger og sine velformulerte kommentarer i mange, mange år..
Etter morgenens tur med hundene stoppet jeg på Kiwibutikken på Hallingby for dagens lille handel. Fiskepudding og ostebriks hører liksom med når jeg skal ha en skikkelig kosefrokost med avisene. Ja, også aviser selvsagt. Lokalavisa ligger og venter i postkassa, men lørdags Aftenposten er et must.
I kassa satt ei flott mørkhudet dame. Da hun skulle slå inn Aftenposten ville ikke strekkodeleseren lese strekkoden, og hun måtte slå den inn manuelt. Mens hun drev med det pekte hun med en finger på bildet av Denis Mukwege, en av årets vinnere av Nobels fredspris og sa til en kollega som gikk forbi : “Det er så fortjent!”
Da jeg skulle betale sa jeg blidt “Forstår at du er fornøyd med hvem som fikk Fredsprisen” og nikket mot avisen.. Jenta i kassa rettet seg opp i ryggen og formelig strålte. “JA!!!! Han er fra mitt land – og han er en fantastisk mann som gjør så mye godt. ” ordene trillet ut av henne. “jeg har feiret og gledet meg i hele går. Det er så fortjent. For en gang skyldbruker de penger og alt på en som har gjort så mye godt. Jeg drar til Oslo når han skal få prisen tar med meg hele familien….” Jeg husker ikke alt, hun sa. Jeg hadde i utgangspunktet en ganske kjip dag. Men denne livsglade stolte jenta vekket gleden i meg. Gleden og en stolthet. Stolt av at Norge ga Fredsprisen til en som øyensynlig virkelig har fortjent det. Bekjempelse av voldtekt som masseødeleggelsesvåpen. En sak så vond og vanskelig at jeg egentlig ikke orker å ta det inn over meg.
Jeg forsto av denne stolte virkelig glade jenta i kassa på Kiwi at dette var en mann som handlet og ikke bare drev med store ord. Hennes glede og stolthet smittet over på meg
Så takk da, flotte glade unge kvinne i kassa på Kiwi. Du fikk meg til virkelig å fatte hvor viktig denne fredsprisen er for mange kvinner i ditt land og i verden for øvrig.
Takk fordi du med ditt smittende engasjement fikk meg til å bli stolt på mitt lands vegne, fordi Nobelkomiteen i år ga fredsprisen til en sak som virkelig fortjener det fokuset en slik pris vil bidra til.
Nominasjonsprosessene i de forskjellige partiene er i gang. Hvem skal stå langt oppe på lista, og hvem skal være listefyll? Hvem skal kumuleres, og ha “sikker” plass?
Politikere spør seg selv; “Har jeg råd til å slutte som politiker? Har jeg råd til å tape kampen om Gruppeleder-vervet? Formannskapsplassen? Hovedkomiteen?”
Gruppelederen for det største partiet i kommunen skal ha en fast godtgjøring på 190.000 kromer i honorar pluss møtegodtgjørelse. 190.000 kroner er ganske mange penger. En nyutdannet radiograf må arbeide et halvt år for å tjene opp den summen. Nesten 16.000kroner i måneden før skatt bør utgjøre en bra del av inntekten for de fleste. Har man virkelig råd til å gå så mye ned i inntekt, selv om engasjementet ikke er helt på topp?
Dette gjelder og opposisjonspartiene. MDG-mannen og Solidaritetslistas egen representant er gruppeledere for sine grupper som består bare av dem.. De har en årsinntekt på 100.000 kroner.
Det blir galt hvis motivasjonen for å gå på en periode til er økonomisk betinget. Vi er jo best tjent med å ha de mest engasjerte politikerne med i utvalg og kommunestyret, ikke de som ikke har råd til å la være.
Jeg leste en overskrift i lokalavisa om at noen satset på kunstig intelligens på Viul.
Som innbarka Ringeriking som råna rundt i distriktet som ungdom på 80-tallet var det første som slo meg at det var litt rart å se ordene satsing på intelligens og Viul i samme setning.
Før de som kan lese på Viul utstyrer seg med balltre og køller og raser over Eggemoen mot Vågård for å banke gørra ut av meg, eventuelt forstand inn i meg. må jeg forte meg å legge til at jeg er født og oppvokst i Åsa. På 80 tallet virket heller ikke den setningen som noen geni-stempel. Heller tvert i mot.
Nå tenkte jeg ikke å dra i gang en debatt om hvilken grend på Ringerike som har den minst- eller mest intelligente befolkningen, men bare fastslå at om man sitter på Viul, på Vågård, i Åsa eller i kommunestyresalen og Rådmanns-kontoret er det ikke alltid like greit å innrømme at man ikke helt skjønner alt.
Når det kommer viktige menn med fine dresser og stresskofferter fulle av flotte dokumenter i glansa papir, er det lett for en enkel sjel fra Follum å bli litt lettere imponert.
Når disse viktige mennene også strør rundt seg med en mengde IT begrep du har hørt, men muligens ikke helt forstår den fulle betydningen av, ja da stiller ikke en hvithåret Rådmann med fortid som utdanningssjef så veldig mange tilleggsspørsmål. For det er litt vanskelig å spørre på en slik måte at man ungår å blottlegge sin uvitenhet om temaet. Bedre da å nikke og smile. Det meste er jo forstått på et vis.
Når saken blir lagt frem for politikerne, kun som en orientering, og det strøs om seg med ord som selv de fleste i kommunestyret har hørt om Google, Facebook og Bitcoin, og samtidig snakker om et tresifret antall arbeidsplasser, ja da er det ikke rart at det blir rene hallelujastemningen både i Rådhuset og i lokalavisa.
Det er lett å bli bondefanget for noen og en hver.
Så nå “mines” det Bitcoin på Follum og Hensmoen. Vårt kalde klima, avtaler om ekstrem billig strøm og tilgang på tomme lokaler har lokket dem hit. Det eneste fellesskapet har fått tilbake er 6 arbeidsplasser, viftestøy, naboklager og en bombetrussel.
Snart åpnes et senter på Viul som skal utvikle kunstig intelligens. Hva denne intelligensen skal brukes til, og hvilke nytteverdi dette firmaet har for annet enn investorenes lommebok vites ikke.
Kommunen har sett at det er et behov for å etablere en felles boligkompleks for unge funksjonshemmede hvor de kunne få dekket sine behov for aktiviteter, sin døgnrytme og med tilpasset bemanning med kompetanse i tråd med de unge funksjonshemmedes behov. Unge mennesker skulle få slippe å bo samen med bare gamle, friske skulle få slippe å bo sammen med syke.
Denne omsorgsboligen var tenkt bygget i Hov alle.
Underveis i planleggingen kom Husbanken med sine innsigelser. De mente det var uhensiktsmessig og bygge bolig for så mange unge funksjonshemmede i dette området. Jeg deler Husbankens bekymringer og har stor forståelse for deres innvendinger.
Når Husbanken stiller seg negativ, betyr det nei til økonomisk støtte fra dem, og uten støtte ingen omsorgsboliger. Derfor omdefinerte administrasjonen brukergruppa fra “unge funksjonshemmede” til “eldre brukere uavhengig av diagnose” .
Med denne endringen sikret kommunen seg ikke bare støtte fra Husbanken til prosjektet, den kam og øke antall boenheter.
Formannskapet ble orientert om saken i juni, men i stedet for kun å ta saken til orientering, sendte de den til Hovedutvalget for Helse Omsorg og Velferd sammen med to spørsmål de ønsket å få svar på.
1. Ettersom brukergruppen er endret- Hva gjør Helse og omsorg nå for å sikre tilbud til gruppen som første forprosjekt ble planlagt for?
2. Er det behov for omsorgsboliger til eldre uavhengig av diagnose?
Da saken var til behandling i Hovedutvalget for Helse Omsorg og Velferd nå i august, synes vi at spørsmål 2 var godt besvart i saksfremlegget, men vi syntes ikke at spørsmål 1 ble godt nok besvart. Vi fikk ikke svar på hvilket botilbud som er tenkt for de unge funksjonshemmede. Hvordan har kommunen tenkt å sikre at syke ikke må bo sammen med friske, yngre ikke sammen med eldre slik det står i saksfremlegget at var bakgrunnen for ønsket om å bygge denne omsorgsboligen.
Et enstemmig Hovedutvalg fattet følgende vedtak: «Det legges til bedre forklaring i saken og det lages et tillegg til saksfremlegg vedrørende pkt.1».
På torsdag skal saken opp til behandling i Kommunestyret.
Stor er min overraskelse over at saksfremlegget til kommunestyret er identisk med saksfremlegget slik det var i Hovedutvalget. Ikke et avsnitt, en setning eller et eneste ord er så vidt jeg kan se lagt til for å gi en bedre forklaring på spørsmålet om hva kommunen gjør for å sikre et godt botilbud for de unge funksjonshemmede. Og det enda hovedutvalget i vedtaksform spesifiserte at vi ønsket det!
Snakk om arroganse fra Rådmannens side!
Men absolutt stillhet er også et svar….
I forrige uke svarte jeg ja på spørsmålet om jeg vil stå på lista til Rødt ved neste års kommunevalg. Det var et lett valg. Politikk er gøy, og Rødt er blitt mitt parti.
I disse dager arbeider vi med å lage valgprogram. Hva er viktig for Rødt på Ringerike? Rødt på Ringerike har selvsagt de samme politiske prioriteringene som Rødt på landsbasis, så det er snakk om å tolke hva Rødts arbeidsprogram betyr for aktuelle politiske spørsmål i Ringerike. At vi er for flere sykehjemsplasser og vil sloss for at Hønefoss Sykehjem ikke skal bli nedlagt før nytt sykehjem er på plass, (Og da snakker vi om nytt sykehjem og ikke omsorgsboliger med eller uten bemanning) har sikkert mange fått med seg. At vi mener fellesskap fungerer og er negativ til velferdsprofitører er vel og relativt kjent, men hva mener vi om byutvikling i Hønefoss? Hvilken trase ønsker vi for veien mellom Nymoen og Eggemoen? og hva mener vi om eiendomsskatt?
Når valgprogrammet er på plass, må vi og sette sammen lista. Bestemme hvem som skal stå hvor.
De som kjenner meg vet at jeg ikke driver med politikk for å være listefyll. Om det blir plass en, to eller tre er ennå ikke bestemt. Det har ikke så mye å si Det er velgerne som bestemmer hvem som kommer inn, Men målet mitt er selvsagt å komme inn i kommunestyret
I en kommune hvor Arbeiderpartiet og Høyre har samarbeidet tett i flere perioder – og er så enige og tro at de er vanskelige å skille, og SV i flere og flere saker nesten kan forveksles med Høyre, ja da er det på tide å få en sterk gruppe fra Rødt. Solidaritetslista har en representant i kommunestyre i dag. Målet vårt må være å få inn flere enn det.
Ennå er det over ett år til valget.
Ennå er det lenge til valgkampen starter.
Jeg vet at mange av leserne mine ikke er like politisk interesserte som meg, jeg skal ikke trette dere med mer valgprat nå.
Men løpet av året skal jeg klare å overbevise minst en av dere om at politikk virkelig kan være gøy.
