Som jeg skrev i dette innlegget er jeg litt opptatt av ernæring, og ikke minst av alle de “fikse ideene” som brer om seg. Man kan jo snart ikke be folk hjem til seg fordi alle går på en eller annen selvkonstruert diett.  Man skulle tro at helt vanlig norsk mat er direkte livsfarlig å innta. I går klarte jeg å irritere på meg noen med dette innlegget der jeg spurte

Hva er egentlig galt med den gode, gamle brødskiva.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Dette er en sak som virkelig opptar meg. Helt ok at noen mennesker er allergiske mot enkelte matvarer. Det har jeg stor forståelse for. Men mennesker som stiller sin egen diagnose og lager seg sine egne dietter er jeg skeptisk til. Jeg har sett hva spiseforstyrrelser kan gjøre med mennesker. Og det å ha et tvangsmessig forhold til hva man putter i munnen er en spiseforstyrrelse.
Nok en gang, jeg snakker ikke om de som har cøliaki eller prmær laktoseintoleranse. Jeg snakker om alle de som lager seg sin egen diett uten hjelp eller bistand av verken lege eller ernæringsfysiolog. Eller som stoler mer på bloggere og andre influensere enn på fagpersoner.

La oss starte med å ta for oss de 10 “matbyttene” Stina kommer med i sitt innlegg.

Spis frukten – Ikke drikk den som juice.
Det rådet er jeg faktisk helt enig i.
Da sparer man seg for utgiften til disse juice-maskinene som var så moderne for noen år siden, og som nå sikkert står og støver vekk i mang et kjøkkenskap eller kjellerbod.
Ja vi kjøpte en vi og. Julegave til Datteren for noen år siden. Ble mye brukt i starten, vet ikke helt hvordan det er nå.

Bytt vanlig yoghurt med skyr. Det inneholder dobbelt mengde med proteiner. 
Det stemmer at Skyr har 2-3 ganger så mye proteiner som vanlig yoghurt.
Den er og nesten 4 ganger så dyr hvis man sammenligner kilopris.
Proteiner er et næringsstoff som vi trenger for å bygge opp nye celler og vedlikeholde og reparere gamle celler. Protein inngår i dannelsen av antistoffer, som er en viktig del av immunforsvaret. For å vedlikeholde muskler og skjelett trenger vi og proteiner.
Det jeg er kritisk til her er om vi må spise skyr til fire ganger prisen av vanlig yoghurt, eller om man kan få dekket proteinbehovet på annet vis.

Egg, fisk, kjøtt, melk, yoghurt, ost, quinoa og soyabønner er alle bra kilder til proteiner, her finner vi som sagt protein med høy kvalitet. Korn, belgvekster og nøtter er også gode proteinkilder, men inneholder begrensede mengder av noen av de essensielle aminosyrene. Dermed er et variert kosthold nøkkelen for å dekke proteinbehovet. Dette er hentet fra Matprat.

Helsedirektoratet anbefaler at vi bør få 10 til 20% av energien vår fra proteiner. Fra 65 års alder bør protein bidra med 15 til 20% av energiinntaket.

Med jevne mellomrom gjennomføres det landsrepresentative kostholdsundersøkelser i Norge. Siste undersøkelse, i 2011, viste at voksne i gjennomsnitt får 18% av energien fra proteiner, noe som er i tråd med anbefalingen. I snitt har vi et daglig proteininntak på 96 gram. Vi får med andre ord i oss nok proteiner.

Så jeg tror at hvis man har et variert kosthold, så får man dekket proteinbehovet uten å tenke så mye på det. Uten å gå til innkjøp av overpriset yoghurt.

Dropp brødet på burgeren og fyll opp med ekstra grønnsaker. 
Mulig et bedre råd burde være å droppe hele burgeren? Men jeg er glad i burgere jeg, Det jeg ikke forstår er at det akkurat er brødet som bør droppes. Hva med dressingen eller osten?

Brød/knekkebrød og andre kornprodukter er en god og viktig kilde til fiber, proteiner, B-vitaminer og jern, og er derfor en viktig bestanddel av kostholdet. Man bør ikke kutte ut dette i for stor grad, sier ernæringsfysiologen inne på ung.no.
Man spiser Skyr for å få i seg nok proteiner, men dropper brød for å unngå proteiner?
Høres ikke logisk ut for meg.

Nå er kanskje ikke akkurat de burgerbrødene man kjøper på butikken det som inneholder mest fiber. Så jeg vil tenke at hvis man lager burgere hjemme så burde man bake burgerbrødene selv, og da gå for litt grovere burgerbrød enn de fineste i butikken.  Det finnes også grovere burgerbrød i handelen.
Velg grove hamburgerbrød vil jeg se på som et bedre råd enn å droppe brød på hamburgeren. Gjerne hjemmebakt. Det er nydelig.

Bytt fra vanlig bacon til kyllingbacon – 300 kcal vs 146 kcal per 100 gram (og mer protein, og mye mindre fett i kyllingbacon). 
Punkt en; Bacon er røkt flesk fra svin, og har følgelig ikke noe med kylling å gjøre.
Jeg forstår at det er fristende å kalle tynne skiver av lårfilet fra kylling for bacon nå som kyllingkjøtt er i tiden og svinekjøtt er fy-fy.
Ernæringsfysiolog  Eli Anne Myrvoll Blomkvist Hun har undersøkt kyllingbacon nærmere og forteller at Prior kyllingbacon er laget av 93 prosent lårkjøtt av kylling. I tillegg til blant annet vann, salt og stivelse er det også her en lang rekke av diverse tilsetningsstoffer, totalt 6 E-stoffer.
Tilsetningsstoffer blir brukt av mange ulike årsaker, for eksempel for å gi økt holdbarhet, en bestemt konsistens, sterkere eller søtere smak eller en bestemt farge. At et produkt inneholder mange e-stoffer betyr heller ikke nødvendigvis at det er et usunt produkt, men det kan si noe om graden av bearbeidelse av produktet.
Kjøtt uten fett blir ikke like sprøtt som vanlig fett bacon, det får en tørrere konsistens, men du får likevel den velkjente røyksmaken som mange liker godt til speilegget til søndagsfrokosten.
Ernæringsfysiologen mener at man skal begrense inntaket av bacon, uavhengig av type. Men at kyllingbacon muligens er litt sunnere.

Jeg tenker at alt med måte. Bacon er noe vi stort sett kun har til søndagsfroostene på hytta. (Og så lurer Gamle Gubben Grå litt bacon opp i maten sin når jeg serverer vegetar-retter.) Jeg tror på måtehold, og koser meg med sprøstekt bacon de søndagene jeg er på hytta.

Men du hvis du skal ut å kjøpe bacon, sjekk prisen. Og her er ikke kyllingbacon nødvendigvis dyrere.
Men på Meny sin side varierer kiloprisen på bacon fra 136,- kr kiloen til 775,- kr kiloen. Begge disse er svin. Kylling- og kalkunbacon ligger omtrent midt på treet.

Bruk kanel, kardemomme og sukrin gold som søtning til alt mulig: pannekaker, vafler. Istedenfor vanlig sukker. 
Bruker mye kanel og kardemomme i te og bakverk, og har redusert bruken av sukker mye etter at jeg fikk diabetes.  Å gå over til sukrin gold i teen kan være en ide, selv om det er mye dyrere.
Tror kanskje det er like smart bare å droppe sukker i teen. Nok kanel så går det bra.

Bytt ut hvetemel med havremel. I de fleste oppskrifter kan du bytte ut 50-100% av det vanlige melet med havremel. Da metter maten mye mer, blodsukkeret holder seg jevnere og og havremel inneholder mer fiber som hjelper på fordøyelsen. 
Nå er vi tilbake til det som irriterer meg. At hvetemel skal være så utrolig fy-fy.
Hvor vidt blodsukkeret holder seg mer stabilt etter inntak av produkter med havremel avhenger fra person til person, i følge Diabetesforbundet. Mange opplever at blodsukkernivået stiger til himmels og tar timer å få ned, selv med insulin. Andre synes det fungerer greit.
Poenget er vel at grovt mel, som havre er karbohydrater som gir mer energi over tid enn karbohydrater fra finere meltyper som hvete.
Poenget her tror jeg er at groveremeltyper gir mer fiber og er derfor sunnere. Grovbrød er sunnere enn loff.

Fjern tortilla lefsen og heller gjør om tacoen til taco salat 
Her er denne psykotiske ansen mot å få i seg mel igjen. Salat er sunt det, men man kan ikke bli fanatisk redd alt som minner om bakverk.
Tortillalefser lages tradisjonelt av mais. For å kunne lage tortilla, må maisen gjennomgå en spesiell behandling for at den skal henge sammen. Tørre maiskorn kokes i kalkvann, og deretter tørkes til såkalt masa. Dermed blir kornet lettere å finmale, og man kan lage en deig som henger sammen. Prosessen har også mange positive ernæringsmessige sider, blant annet frigjøres viktige vitaminer og aminosyrer, og kalsiuminnholdet i maten øker 7-8 ganger. Masa blandet så med vann og gjerne litt salt og olje. Så knas den kraftig. Deretter formes de enkelte leivene.
Man spiser vel ikke taco flere ganger i uka? Unn deg ei lefse eller to på fredagskvelden.

Karbonadedeig istedenfor kjøttdeig
Enig, eller aller helst mal karbonadedeigen din selv. Da vet du akkurat hva du får, og kan og begrense salt- fett- og vanninnholdet.

Karbonadedeig er et næringsmiddelprodukt som tidligere var underlagt Mattilsynets krav til definerte kjøttråvarer. Dette ble gjort for at forbrukerne skulle ha en definert kvalitetsstandard å forholde seg til for å kunne sammenlikne produkter, kvalitet og priser.
Tradisjonelt var karbonadedeig fremstilt av kvernet, renskåret kjøtt av storfe. Siden kjøttet var renskåret, fikk man en ren råvare med maksimalt 6% fett, Karbonadedeig skal etter tradisjonen inneholde:kjøtt fra storfe, maks 6% fett, 1% salt og 5% is eller isvann.
Is eller isvann ble tilsatt under industriell produksjon for å holde temperaturen nede, og dermed begrense bakterieveksten.
Karbonadedeig var ikke tilsatt krydder, stivelse eller spedd med væske ut over de tillatte 5% is/isvann.

I dag markedsføres blandingsdeiger med svine- og kyllingkjøtt som karbonadedeig og det finnes ikke lenger spesifikke kvalitetskrav til råvarene.

Så kanskje er det hipp som happ om du kjøper kjøttdeig eller karbonadedeig. Du vet ikke hva du får uansett.

Sukkerfritt syltetøy istedenfor vanlig – Sukkerfritt jordbærsyltetøy er 43 kcal, mens vanlig på tube er 175kcal per 100 gram og inneholder mye sukker. 
Sikkert riktig, selv om jeg ikke er helt enig i at syltetøy kommer på tube…
Her tror jeg og man kan gjøre mye med å sylte selv, og da selv velge hvor mye sukker eventuelt sukrin en vil ha i syltetøyet. Jeg tror generelt det er mer bær og mindre søtningsstoff i det man sylter selv.

Bruk sprayflaske til å påføre olje istedenfor vanlig flaske. Da får du en mye mindre og mer korrekt mengde enn hvis du heller rett fra flaske. 
Det der fremstår for meg som jåleri. Det går an å være forsiktig når man heller. Ofte bruker jeg skje (det står jo hvor mye man skal ha i oppskriften) eller pensler ting med olje.
Niks. Blir ikkenoe oljesprying på meg.

Jeg tror faktisk fremdeles at det beste er å ha et godt og variert kosthold. Lage mye av maten fra bunnen av, og kanskje være litt bevisst ved innkjøp av råvarer.

Nå lurer sikkert folk på hva denne kjerringa skal servere til middag i Drømmehuset i dag.
Det blir Russisk Borsjtsj, altså rødbetsuppe.  Den er stappfull av grønnsaker. Lages selvsagt fra bunnen og serveres med både en klatt rømme og brød ved siden av.