I går lå jeg på plassen bak Vibbedille på topplista og måtte ut på hagevandriing før frokost.
I dag ble det enda verre. For når Vibbedille ligger over meg med dette innlegget ja da holder det ikke å sitte der med tekoppen å reflektere. Da må kjerringa ut på tur.
Det går jo ikke å sitte der å hente frem bilder fra arkivet og mimre om turer en har gått for lenge siden. Trening og turer er ferskvare har jeg hørt. Så derfor befant kjerringa og de to hundene seg på en tom parkeringsplass på Eggemoen lenge før klokka var 8 denne søndagsmorgenen. Lite folk og mye p-plass var jo overskriften på innlegget til Vibbedille, så derfor var det viktig å dokumentere parkeringsplassen. Den ene bilen dere ser er bilen min.
I lett duskregn før frokost og tekopp bega hundene og jeg oss ut på tur.
Ja etter at jeg hadde funnet igjen mobilen da. Full krise når jeg skulle ut av bilen og ikke fant telefon. Jeg mener jeg kunne jo ikke skryte av turer jeg har gått på blogg hvis jeg ikke har bildebevis. Turer som ikke er fotografert har ikke funnet sted, er det ikke slik?
I tillegg skulle jeg jo ha bilde av denne parkeringsplassen. (Noen ganger byr toppblogger-livet på en del utfordringer andre mennesker ikke skjønner.)
Mobilen hadde falt ut av lomma mi og lå klint i sprekken mellom setet og den der midtdeleren. Måtte nesten demontere hele bilen, eller i det minste førersetet for å få den frem.
Det kom noen gloser mens jeg holdt på med det. Bra parkeringsplassen var tom.
Duskregnet gjorde meg ikke noe. Var bare godt. Nei, jeg var ikke kledd i Goretex fra topp til tå. Jeg hadde en kortermet topp og ei langbukse. Jeg skulle på tur, ikke ekspedisjon. Gode tursko da. Det er litt viktig å ha sko med gode såler.
Det er flott på Eggemoen. Vi velger ikke de største stiene. Møter man noen der en tidlig søndag morgen er det ofte en av de mest fanatiske treningsfantomene. Mange av de har ikke helt sansen for halvgamle kjerringer som labber tur med to hunder. Jeg har fått kjeft for det mange ganger. Ikke det at det går inn på meg. Skogen, også Eggemoen, er for alle. Jeg har like mye rett til å vandre der som mennesker i fancye treningsklær som er mer opptatt av å sjekke funksjoner på klokka enn å se på stien foran seg. Men søndag morgen før frokost er liksom ikke tidspunktet for å fortelle folk om allemannsretten og det å lære seg å ta hensyn.
Nå så jeg ikke mange på min tur i dag. Kun en syklist i god fart, men fremdeles med kontroll. Han plaget ikke meg.
Det ble kanskje ikke den lengste turen. Jeg har ikke slik fancy klokke så jeg kan ta ut kartutsnitt fra hvor jeg gikk. Det er kanskje like greit. Turens lengde var ikke noe å skryte av. Men den var lengre enn om jeg bare hadde gått runden i Hundremeterskogen her hjemme.
For meg har aldri antall kilometer eller hvor raskt jeg går vært det viktige med å gå tur. For meg er det viktig å være ute. Jeg beskriver oftere turer i tiden jeg har vært ute mer enn avstanden jeg har tilbakelagt. Det er naturopplevelsen som står i fokus, ikke å haste av gårde for å sette ny rekord.
Så jeg tok meg tid til å glede meg over at røsslyngen har begynt å blomstre, og at blåbæra er moden.
Nøt naturen rundt meg.
Det var godt å komme hjem fra tur og kunne kose meg med tekopp og frokost i fred og ro.
Hundene er fornøyde og Charlie snorker lett under skjenken.
I morgen håper jeg at jeg kan sitte i ro og fred med tekoppen og reflektere over et blogginnlegg. At jeg ikke trenger ut å være i aktivitet før jeg er ordentlig våken. Er det for mye å be om? (Makke seg til Mestro06 eller en matblogger.).
Det som fascinerer meg med Vibbedille er alt hva hun gjør innenfor 24 timer. Jeg skjønner ikke hvordan hun får det til. Disse innleggene hennes er utrolig omfattende, nå er det ikke slik at hun haster avgårde som det virker som du har inntrykk av. Det kan sikkert for noen virke slik, men den dama er helt rolig og bedagelig, jeg bare tror hun tar innover seg mye mer enn oss andre, ned i den minste detalj. Tilbakelagte kilometer og kartutsnitt handler vel i grunnen mer om stolthet enn noe annet, Vibbedille har all grunn til å være stolt, kroppen hennes har vært gjennom mye, fra første gang jeg møtte henne irl så var vel ikke turene hennes lengre enn én runde rundt lille lungegårdsvannet. Det ble ikke to runder for å si det sånn, haha.. Jeg skjønner at du ikke lar deg inspirere av Goretex og «fancy klokke», målgruppen til Vibbedille er vel ikke latfolk, og det er greit med gode produkter og kvalitet for en slik livsstil som dette. Resultatene er slående, ikke bare har Vibbe gått ned masse i vekt. men hun har stålhelse psykisk og sitter ikke og bryr seg mer om andres liv, enn sitt eget. Alltid glad, alltid til å stole på, møter opp til avtaler før det avtalte tidspunkt. Stiller opp for alle hun har i livet sitt og flere til. I tillegg så lager hun alt hva hun gjør på dette hobbyrommet sitt, på Snapchat deler hun masse digg mat og retter som hun lager fra bunn. Hun lever livet sitt som få andre kan, ikke et snev av egoisme, hun har med havregryn til fuglene og lukter på blomstene underveis. Er det noe hun IKKE gjør så er det å haste avgårde. Hun virkelig lever, hun står opp hver dag og lever sitt liv fullt ut istedet for å pløye gjennom livet til andre for sarkasme, ironi, satire og latterliggjøring. Jeg heier på hver en topp hun bestiger, hver kilometer hun legger bak seg, hvert kartutsnitt hun poster i bloggen, hennes fancy klokke og hva det måtte være. Jeg er fra meg i beundring for mennesker som lever sine liv til det fulle, og fyller det opp med hva som gjør dem glad, og jeg gleder meg over den evnen til å ikke bli sittende ved kjøkkenbordet hvor eget liv er så innholdsløst og tomt at en må leve gjennom andre. Jeg vil gjerne bli litt mer som Vibbedille, og jeg håper det er flere som tenker over dette og føler likt, for jeg tror faktisk at om man lar seg inspirere så får man et bedre liv selv. Livet har ingen mening, men den korte tiden vi har på planeten burde brukes til å faktisk leve fremfor noe annet, ha litt respekt for seg selv. Sees plutselig, ha en fin dag Brit 🐰
Jeg er og imponert over Vibbedille.
Nei hun haster ikke ut. Det har jeg ikke inntrykk av. Hun skriver at hun er tidlig på tur hvis hun er på parkeringa ved ti-tida. Hallo. I min familie var det langt på dag.
Jeg måtte haste ut skulle jeg rekke å gå tur før jeg skrev dagens første innlegg.
Hvilke klær og klokke folk bruker bryr jeg meg lite om. Men det er ikke klær eller klokke som forteller noe om hvor sprek man er.
Nå det gjelder Gore-tex lar jeg meg muligens provosere en del. Vibbedille bruker klokka på en grei åte. Jeg tror ikke hun er mer opptatt av den enn av omgivelsene, slik enkelte på Eggemoen er.
Alt du rekk før eg har kreke meg or senga. ikkje dei store turene her heller
Du var da å vasa oppe i ei myr for noen dager siden. Trur du er langt sprekere enn meg.