Slapp av, snøen har ikke kommet til Ringerike. Dette er et arkivbilde. Men det har blitt betydelig kaldere. Jeg har tatt i bruk den store, tykke hootien min. Den jeg kaller pledd med ermer. Eller en av de da. Jeg har to. Jeg har og begynt med sokker. Jeg går jo barbeint i skoa fra april til rundt september. I år ble det oktober før sokkene ble funnet frem. Det har vært en mild høst. Men nå, nå har kulda kommet.

Vi har hatt de første frostnettene. Oftere og oftere er det is på bilrutene og rim på plena når jeg titter ut av vinduet om morgenen. De påstår at det første snøfallet på våre kanter kommer i morgen, i det minste i høyden. Jeg føler meg overhode ikke klar for vinter.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

I våres kom siste snøfall en gang i mai. Husker heldigvis ikke datoen, men det snødde skikkelig 1. mai. Mener det var et snøfall etter det og. Jeg husker og at de to siste årene har jeg sutret litt vel mye over snø og kulde. Jeg har liksom latt kulda og snøen bite seg fast i meg og gjøre meg nedstemt. Til tider mer enn nedstemt.
Ikke sånn at jeg vil kalle det depresjon eller påberope meg noen diagnose. Bare slå fast at de to siste vintrene har jeg latt snø og kulde ha en litt for stor innvirkning på humøret mitt.

I år tror jeg jeg må ta litt grep så det samme ikke skjer denne vinteren. Jeg mener, jeg kan ikke sitte her og sutre over snø og kulde det neste halve året. Det er 194 dager til 1. mai. Det vil si 4656 timer,  279.360 minutter, eller svimlende 16.761.600 sekunder.
Jeg kan ikke bruke all den tiden på å være opptatt av vær og temperatur, forhold jeg ikke får gjort noe med. Det er da mer lystbetonte måter å fordrive tiden på.

Nei, jeg har ikke tenkt å pakke kofferten og emigrere til varmere strøk. Det har jeg ikke økonomi til, ikke lyst til heller. Skulle jeg reist til sol og varme tror jeg det beste hadde vært å reise i februar. Da er jeg rimelig lei vinter. Gitt meg en pause fra snø og is da og returnert bare noen få uker før man kjenner de første tegn til vårsola. Men jeg tror ikke det blir sol og varme på meg i februar heller.
Jeg pleier ikke å rømme fra utfordringer, heller finne måter å løse de på.

Når verden der ute etter hvert kommer til å fortone seg både ugjestmild, kald og avvisende så får jeg krabbe inn da.
Ikke for å gå i hi, men for å  kose meg inne mellom de nødvendige turene ut.
Vi har hatt noen kvelder med fyr på peisen. De siste kveldene har jeg tent stearinlys på bordet ved siden av meg. Det skal bunkres opp med te og jeg har pledd nok. Tykke sokker er det heller ikke mangel på, og skulle noen av de bli utslitt kan jeg sikkert få bestilt flere fra Barndomsvenninna.
Stabelen med uleste bøker er enorm, og stadig voksende. Den kan jeg jo prøve å få kuttet ned på i løpet av vinteren.
Å lese bok i skinnet av stearinlys (og god leselampe) foran et sprakende peisbål med pelspledd over knærne og tekoppen i umiddelbar nærhet, finnes det egentlig noen bedre måte å tilbringe mørke høst- og viterkvelder på?

Jeg behøver ikke nøye meg med å lese bøker. Jeg kan jo og få fart på skrivinga mi. Få ferdig bokprosjektet mitt og jobbet hardt med leserinnlegg og politiske innlegg. Dykke ned i bobla mi og bli der. Mye mer konstruktivt enn å ligge og være muggen under pelspleddet bare fordi det er kaldt i Norge om vinteren.

Når jeg begynner å tenke slik kjenner jeg at jeg nesten begynner å glede meg litt til mørketiden og vinter. Skuldrene senker seg, jeg kjenner varmen fra hootien og tenker: Jeg skal ikke bare klare å overleve vinteren, jeg skal virkelig leve, også de neste månedene.
Jeg lover ikke at jeg ikke skal skrive et eneste innlegg om hvor kaldt det er, hvor lei jeg er snø eller hvor mye jeg lengter etter våren, de kommer garantert til å komme. Men jeg håper at jeg klarer å ha litt mer fokus på alle de fine tingene snø, kulde og mørketid fører med seg. Det er lov å tilbringe mye tid inne og bare kose seg.
Nå skal jeg fylle tekoppen for andre gangen denne morgenen. Mulig det kommer snø i morgen, men i dag skinner sola. Jeg gidder ikke ta morgendagens sorger på forskudd.