Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen ville som kjent ikke møte i Debatten for å debattere fattigdomsutviklingen i Norge forrige uke. Det ville heller ingen andre fra regjeringspartiene eller fra Høyre.
Det var dumt. Veldig dumt. Det skjønte de i løpet av de første 10 minuttene av programmet. Frederic Solvang gjorde et bra poeng av at de ikke var der, og hva de oppga som grunn. Dette så ikke bra ut. Ikke minst med tanke på at det er mindre enn et år til valget. Riktignok kommune- og fylkestingsvalg (heldigvis), men dog. Jeg håper de ikke trengte høytlønna kommunikasjonskonsulenter for å forstå såpass.
Vel, Fredric er grei han. Han lot både Mjøs Pedersen og Jan Tore Sanner fra Høyre få komme i Debatten på tirsdag denne uka og få møte hun alenemora fra Drammen, Renate, som sto frem og forklarte sin økonomiske situasjon forrige tirsdag. Ja, og så kom det to nye “fattige” som hadde tatt kontakt med Solvang i etterkant av forrige ukes program.
Det er synd og si, men de kunne ha spart seg turen. Ja Sanner og Mjøs Pedersen altså.
Det var nesten pinlig å sitte og se på ministeren. Hvordan konsekvent ikke klarte å svare på spørsmålene selv om de ble gjentatt flere ganger og så tydelig at det fremsto som om hun måtte ha det inn med teskje.
Det mest pinlige var da hun prøvde å forklare alenemora Renate som bodde på 40 kvadrat og delte soverom med ei datter på 11 at hun forsto akkurat hvordan hun hadde det. hun hadde selv vært alenemor på få kvadratmeter. Mulig hun har en fortid hvor hun levde under trangere kår, men for tiden har hun som regjeringsmedlem en årslønn på 1.518.999,- kroner. Det vil si 126.583, 25 kroner i måneden før skatt. Kanskje litt feil da å forsøke å få det til å virke som om hun og Renate er i samme båt. Renate som har nesten 100.000 kroner mindre å leve for pr. måned har nok rimelig strammere økonomi enn ministeren.
Mjøs Pedersen hadde ikke en lett rolle. Hun må holde seg lojalt til det regjeringen har bestemt og kan ikke gi uttrykk for om hun gjerne skulle gitt penger til de som sitter nederst ved bordet.
Men hun har att en uke til å forberede seg. Tenke gjennom hva hun ville ha sagt hvis hun hadde møtt i studio. Hun har hatt god tid til å bli drillet av medierådgivere og kommunikasjonseksperter.
Derfor ble opptredenen så tragisk.
Jeg har hørt at folk sitter å skriker til TV-skjermen når de ser på Sport på TV.
Jeg har det slik når jeg ser på politiske debatter. Det kom en god del kommentarer mens jeg så dette opptaket av debatten.
Konklusjonen min er at Arbeiderpartiet er lenger unna “Folk flest” enn de noen gang har vært. Kan det være med å forklare hvorfor de for tiden har en oppslutning på 15.4 prosent i Finansavisens siste måling som kom den ne uka?
Jeg har akkurat sittet og gapa skrek nå under Brasilkampen…
Skjønner at du ble engasjert, det ble jeg også når jeg leste hva du skrev…
De skjønner ikke at vi med små lønningene nå, må vurdere alle midler for å få hjula til å gå rundt..
På et halvt år nå føler jeg at hele økonomien min har klappet sammen..Jeg som greite å spare mange tusen hver måned, går i minus hver måned nå..Og jeg shopper ikke mye altså, det jeg shopper er mat ..
Om du er lavtlønnet eller uføretrygdet det er jo det samme…det er netto som teller..
Men 100.000 mer hver måned og de sammenligner seg med oss, hjelpes…
Hun har nok en fortid hvor hun levde under trange forhold. Det kan godt tenkes at hun har levd omtrent som alenemora Renate. Men det her fremsto pinlig.
Og hvorfor man har dårlig råd. Om man arbeider eller går på trygd er ett fett. Det var ei der denne gangen som sto frem som en som sleit økonomisk. Hun hadde grei utdanning, jobb i det offentlige og alt på stell. Likevel var hun redd for å miste huset. Nedbetalig på lånet hadde steget med 3.000 i måneden i tillegg til andre utgifter. Og ja hun var enslig forelder.
100.000 mer hver måned. Det hadde vært noe det! Pluss at ministeren i forhold til hun alenemora også ha en partner å dele utgiftene med.
Ja, det var pinlig å høre på.
Og Høyre vil gjeninnføre karensåret, siden det visstnok hjelper til å avklare folk tidligere…. Arbeidslinja. Selvsagt skal det lønne seg å jobbe, men det får være måte på. De er så livredde for at noen skal snylte, kose seg med trygden når de ellers kunne jobbet at de synes det er bedre å la tusenvis leve i fattigdom.
Og søker folk sosialhjelp blir de ofte bedt om å selge leilighet/hus hvis de har det. Selv om leie av nytt (mindre) bosted som regel blir like dyrt. Må bare sørge for å strippe dem for verdier først, så de kan stå på heeelt bar bakke etterpå.
Ah! 😡
Det var pinlig.
Jeg er enig i at det skal lønne seg å arbeide. Og det gjør det jo! Det har det alltid gjort.
Men jeg skjønner ikke at man skal straffes så til de grader hvis man av ulike grunner faller utenfor arbeidslivet.
Og du trenger ikke falle utenfor arbeidslivet heller. Deltidsansatte aleneboende i lavtlønnsyrker har det heller ikke alt for fett.
Jeg forstår ikke at Arbeiderpartiet kan sitte med regjeringsmakt å se dette skje uten å ønske å gjøre noe.