Det var stille fra meg i går.  Kom bare med min vanlige morgenkommentar om Isabell Raad,  Date, og “krisen” er over…..  Vel, det skyldtes ingen ny date, og å kalle det krise er vel litt drøyt. Men av og til er selv ikke denne kjerringa helt i form til å blogge. Det var mer fosterstilling på sofaen og ei bøtte i umiddelbar nærhet… vel jeg skal spare dere for detaljene.

Men man blir selvsagt ikke toppblogger av å ligge på latsiden, så i dag er jeg helt nede på en 26. plass.
Jeg vet at dere alle vil ha kjerringa høyere enn det og det klarer vi hvis vi løfter i flokk. Dere og meg, mine kjære lesere. Snart er jeg der jeg hører hjemme, der jeg fortjener å være nemlig på toppen. For vi vet jo det alle sammen. Jeg er best! Ingen protest!  Som dere alle forstår, er Kokkejævel tilbake på toppen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Om jeg spiste knekkebrød eller tørr kneip, og hva jeg hadde på brødskiva kan jeg egentlig ikke skjønne at har noen interesse. Men hvis dere lurer er fiskepudding svaret.

Jeg liker ikke å promotere piller. Jeg synes andre gjør det i meste laget, og selvsagt nevner Kokkejævel pillene sine i dag og. Han har en ærlig blogg og deler alt med leserne, men noen ganger kan han jo spare oss for enkelte små detaljer.  Men også jeg tok pillene mine, for å holde blodsukkeret på et greit nivå.  Jeg regner med at de virker, hvis ikke hadde jeg ikke tatt dem. Jeg er ikke glad i å putte i meg kjemiske stoffer, så kjemiske stoffer uten virkning ville bli for dumt.

At Kokkejævels piller ikke lenger har den ønskede virkning bekymrer meg.  Ja, Kokkejævel. Det gjør virkelig det.  For de medikamentene du går på er slike som man kan bli avhengige av. Avhengige av å stadig få i større og større doser for å oppnå den virkningen man ønsker.  Og tro meg. Jeg ønsker ikke at det skal gå den veien med han.    Den veien unner jeg ingen.

Jeg var litt pjusk i går.  Men ingen grunn til å bry legen.
Kokkejævel derimot var så bekymret, hadde så vondt at han ringte legen sin. Hvorfor forstår jeg ikke helt, for han er ikke interessert i å lytte til legens anbefalinger.  Leger er ikke heksemestre og trollmenn. De kan ikke trylle vekk smerter.  Hjelper ikke tablettene du dytter i deg er det ikke sikkert svaret er flere tabletter.

Ingen er uunnværlige på jobb. Ikke jeg og ikke Kokkejævel!  Alle kan i velferdssamfunnet Norge ta seg tid og råd til å være syke.  Om man ikke har vikarer og ikke har mulighet til å rekruttere folk med rett kompetanse, så må de som ikke er syke brette opp ermene og jobbe litt mer. Enten ved at de jobber fortere, løper raskere, eller ved at det blir mer overtid.  Slik løser vi det i det offentlige. Funker sikkert i det private næringsliv og.
I lengden er jeg i mot for lav grunnbemanning og spekulering i arbeidstakernes villighet til stadig å føle seg presset til å strekke seg lengre og lengre, men å forvente et skippertak av de ansatte for å komme over en krise har jeg ingen motforestillinger mot.
Om man er Daglig Leder eller Administrerende Direktør, min erfaring er at det ikke er ledere som er mest uunnværlige på jobb. De bare tror det!  Under korona-krisa gikk samfunnsmaskineriet rundt, selv om de fleste av lederne holdt seg hjemme.  En klok sykehusdirektør sa for mange år siden at hun kunne være borte i tre uker uten at noen merket det, men hvis rengjøringspersonellet som vasker operasjonsstua var borte en dag, ville hele sykehuset fort merke det.

Det passer aldri å bli lagt inn akutt på sykehus.  Hvor mange ganger har jeg ikke hørt pasientene si at  et beinbrudd eller annen sykdom ikke “passer akkurat nå.”? Det er utrolig mange ganger i løpet av mine tretti år i helsevesenet.  Nei, det forstår jeg godt.  Når jeg så etter å ha uttrykt min forståelse for at det ikke “passer”, pleier jeg å spørre om når det hadde passet…  For samme hvem vi er, samme hvilken stilling vi har, så passer det aldri å bli akutt borte fra sitt eget liv. Alle har vi planer og oppgaver vi gjerne vil delta på.

Men gjør et tankeeksperiment. Jeg vet det er ubehagelig. Men gjør dette tankeeksperimentet likevel.  Hva ville skjedd hvis du ikke var mer? Ville jorden slutte å gå i sin bane rundt solen hvis du ble borte?  De fleste av oss vil, mulig noe motvillig, innrømme at verden ville bestå selv uten oss.
Så fortsetter du tankeeksperimentet.  Hva ville skjedd med jobben din?  For de fleste av oss ville nok noen andre raskt erstatte arbeidsoppgavene våre.  Noen av oss ville mulig tenke at de ikke ville ha utført de like godt som oss, men motvillig vil vi innse at de nok ville bli gjort. Verden ville fortsette, selv uten oss.
Er du selvstendig næringsdrivende slik Kokkejævel er, og firmaet er avhengig av deg som person, din kreativitet og din evne til fornying, tenke langsiktig, ta de riktige grepene, ja så kan det hende at firmaet på sikt ville opphøre.  Men det ville ikke opphøre på dag en. Ikke den første måneden heller.  De ansatte ville klare å holde hjulene i gang en stund.  De ville fortsette det gode arbeidet du har satt i gang.  Hvor lenge det ville holde seg flytende uten deg, er litt avhengig av bedriften, av din lederstil, hvor mye ansvar de ansatte er vant til å få og ta. Har du et godt konsept, og samvittighetsfulle og dedikerte ansatte ville det gå  bra lenge.
Og hvis de ansatte visste at du ville komme tilbake en gang der fremme om en måned eller ett halvt år ville det hvis du er den rette typen leder være god motivasjon for de ansatte for å holde hjulene i gang. Sammen skal vi holde skuta ikke bare flytende men beholde farten. Vi skal passe på livsverket hans til han er tilbake

Men tilbake til tankeeksperimentet. og nå kommer den litt ubehagelig delen.
Hva ville skjedd i vennekretsen, i familien?  Der håper jeg de fleste av oss svarer at det ville bli et stort savn.  at ektefelle, barn, foreldre ville savne oss. Lenge. Kanskje resten av livet.  For enkelt ville tapet av en som står en nær kanskje gjøre ubotelig skade,  Være med å prege en for resten av livet. Som for eksempel og  miste pappa eller mamma..

Jeg måtte ta dette tankeeksperimentet da jeg ble sykemeldt, da jeg møtte veggen.
Jeg fan ut at jeg ikke var uunnværlig for andre enn ungene mine og Gamle Gubben Grå.  Jeg fant også ut at hvis jeg ikke lyttet til legen. tok den sykemeldinga sjefen hadde bedd meg om å ta og ble borte – lenge.  Ja da ville jeg kanskje ganske raskt blitt borte – for godt – og påført de som virkelig betyr noe sorg og smerte.  Jeg ville ved min egoistiske tro på at jeg var uunnværlig påføre de jeg er aller mest glad i en sorg som kanskje ville prege og påvirke de resten av livet. Så egoistisk kunne og ville jeg ikke være.
Å ta hensyn til egen kropp og egen helse ble også å ta hensyn til dem.

Kokkejævel er så uunnværlig at han ikke kunne bli akutt innlagt på sykehus selv om legen mente det var best.  Ikke nå, kanskje om to uker eller etter jul eler til neste år. Bare ikke nå. …
Kokkejævel, jeg vet du leser bloggen min., ta i mot den muligheten for noen dager i en hvit seng for å hente deg inn igjen mens du har muligheten.  Om to uker, til jul, neste år kan det være for sent. Leger pleier ikke å akutt innlegge pasienter i tide og utide.  Sykehusene pleier heller ikke å beholde pasientene lenger enn høyst nødvendig. Mange pasienter mener de blir skrevet ut alt for fort.

Kokkejævel. Kjærest trenger deg NÅ!  Og hun trenger deg i november, til jul og til neste år, ja resten av livet.  De samme gjør alle barna dine.  Vær der for dem og sammen med dem.  La de få lov til å planlegge barnedåp og bryllup, ikke barnedåp og begravelse…..