Hvordan gikk det med brunfargen?

Dere husker sikkert at jeg og Sophie Elise  gjorde det vi kunne i går for at jeg skulle få brune legger.  Eller Sophie Elise gjorde ikke så mye annet enn å tjene penger på min forfengelighet. Det var liksom jeg som sto for bruninga.

Så hvor fornøyd ble jeg? Og ble jeg brun eller mer gulrotfarget?

Jeg ble brun og ikke gulrot, heldigvis. Hadde jo vært dumt om besøket på sykehuset til tirsdag for å kontrollere ankelen skulle resultere i en hepatitt-diagnose. (Gulsott for den som ikke er helt stø i latin)

Det ble litt flammete. Kunne vært dyktigere til å gni ut moussen enkelte steder. Det er en flekk som gir en skyggevirkning som forstørrer den ene åklekulen på venstre ankel, og så er det ei stygg brun stripe bak på venstre hæl. Den siste bør jeg gjøre mitt ytterste for å få vekk innen jeg skal på røntgen på tirsdag.

Ellers ble jeg rimelig fornøyd med resultatet. For første gang i historien er legga mine brunere enn armene, så jeg bør vel ta de en omgang og. Det er mere bruksting på flaska.

8 kommentarer
    1. Herlig lesing, “Kjerringtanker”, – hepatitt hihihi 😉
      Men sikkert godt å kjenne seg litt brun på kroppen.

      1. Forresten, – digger måten du skriver på om Sophie Elise og deg også, – gøy å lese… Sånn lett humoristisk eller selvironisk 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg