Husker dere i gode gamle dager? Ja, jeg er i det litt nostalgiske hjørnet i dag. Men altså i gode gamle dager, lenge før Kokkejævel visste hva en blogg var og i det minste ikke herjet på bloggtoppen. Da fantes det en toppblogger som het Sophie Elise.og jeg kunne skrive om toppbloggerne så mye jeg ville!

Når jeg skrev om toppbloggerne skrev jeg om Chanelvesker, og kommenterte rumpa til Sophie Elise Det var tider det, dere.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I går satt jeg og studerte leggene mine. Ja spesielt den høyre leggen. Den som har hele fire arr etter diverse operasjoner. To oppe ved kneet og to ved ankelen. Leggene var langt fra sommerbrune.
Det var langt fra en overraskende oppdagelse. Jeg har vel aldri opplevd å ha direkte brune legger. Hadde de bare satt inn stål i stedet for titan da de skrudde meg sammen, tenkte jeg litt oppgitt. Da kunne jeg i det minste opplevd å bli rustfarget på den høyre leggen.
Fælt så forfengelig denne kjerringa har blitt på sine gamle dager, forresten.  Men sånn har det blitt etter at jeg har fått litt for god tid til å ligge og studere ødelagte kroppsdeler.

Så kom jeg på at jeg hadde lest et innlegg inne på bloggen til Heidi Rosander der hun testet selvbruningskremer.  Kanskje jeg skulle skaffe meg en slik selvbruningskrem og oppleve å få brune legger for en gang skyld? Er det en sommer jeg skal ha brune legger må det være i sommer når leger og kollegaer på røntgen liksom må undersøke leggene mine med jevne mellomrom. De somrene de skjules bak langbukser og side kjoler er det jo ikke så nøye.

Et øyeblikk kom jeg til å tenke på en gang Mamma testet selvbruningskrem på 90-tallet.  Hun var helt gul i huden, og jeg var et øyeblikk engstelig for at hun hadde fått gulsott eller på andre måter problemer med leveren. Men så la jeg merke til at det var et markant skille litt før hårfeste og bak ørene og kunne puste lettet ut.
Ville jeg som er naturlig nordisk blek med rød-skjær i håret risikere å bli mer gul/oransje enn brun?
Litt usikker på om Gamle Gubben Grå ville finne det så veldig sexy om kjerringa ble omgjort til ei gigantisk gulrot.

Først søkte jeg opp hvorvidt sånn selvbruningskrem var sunt eller direkte usunt. Vel jeg ble betrygget. Det farger kun de døde hudcellene ytterst i huden. Virket og som helsepersonell mente det var et godt alternativ til overdreven soling.

Så var det å finne ut hvilken selvbruningskrem jeg skulle benytte. Ikke lett å finne ut av. Men jeg fant en test fra 2020 på TV2 hjelper deg. Og der var Glød fra Sophie Elise en av vinnerne.

Gode gamle Sophie Elise tenkte jeg.  Vi er jo nesten som gamle venner. Og dermed bestilte jeg både selvbruningskrem og en slik hanske til å bruke når jeg skal smøre på kremen. Settet var på tilbud. Fordi jeg bestilte varer for mer enn en viss sum, skulle jeg få en gave med på kjøpet sto det. Sophie Elise er jammen generøs og snill.

Allerede i dag lå pakka i postkassa – og det er i grunn veldig rart, for det er vel ikke postombæring på lørdager?

Vel når jeg ut på ettermiddagen fikk huset for meg selv tok jeg med meg Charlie Chihuahua og skred jeg til verket. Charlie fikk være med for at han ikke skulle klore riper i døra hvis han ble forlatt utenfor døra. Hadde ingen planer om å brune han.

Etter en god dusj og litt god skrubbing av hud var jeg klar til å starte prosessen. Det var bare leggene jeg hadde tenkt å prøve meg på.  Kommer ikke til å løpe rundt i bikini i år heller, så da er det jo bortkasta å bruke selvbruningskrem på magen.

Vel leggene ble smart inn med den skummende selvbruninskremen. Sånn mousse de kaller. Fløyelsvotten bidro forhåpentligvis til at det ble sånn noenlunde jevnt. Det tror jeg ikke jeg finner ut før i morgen.

Blir det litt ujevnt får det ikke hjelpe, den leggen har litt ujevn farge fra før. Den har passert 50. Det er slik som kommer med åra.

I morgen er jeg blitt blekfet kjerring med brune legger som en spansk seniorita. (Eller snarere Seniora.). Dette blir spennende!